"Men du, du har jo mulighet..."

I disse tider drives det store vervekampanjer for å få nye tillitsvalgte på arbeidsplassen. Hovedtillitsvalgte har vært særlig på to av oss som er de yngste ansatte som er fagorganiserte, og vil ha oss til hoved og vara. Dette høres ikke så fristende ut, og det kan fort bli mange upopulære,  avgjørelser spesielt under lokale lønnsforhandlinger.

I går brukte min kollega "kortet" jeg også ville brukt om jeg kunne; at han skal bli førstegangsfar i løpet av året som kommer og at det ikke passer. Så snur fagforeningsdama seg igjen til meg og sier; "Men du, du har jo fortsatt mulighet da!" Årh, kjenner det koker i kroppen! For det første vil jeg ikke bli tillitsvalgt, og føler meg presset opp i et hjørne, og for det andre så skal andres babylykke poengtere for hvor god tid jeg (ufrivillig) har.

Og det er sikkert velment når de nærmeste som vet at vi prøver ber meg om å stresse ned, men i alle dager, tror de ikke jeg allerede har forsøkt på det?!?

Nå skal vi inn i PP11. Håper snart det klaffer... Eggløsning i mai er et par dager etter min manns 34 års dag. Håper vi har en baby til neste gang han har bursdag! :-)

Det svir...

Synes det spirer og gror hos flere vi kjenner, og vi er "stuck in the moment" i PP9. Folk begynner å spørre; "Skal ikke dere snart ha en liten en...?" "Jo" har jeg lyst til å si. Hadde det ikke vært noe problem hadde jeg snart vært mamma nå. Har en uggen følelse av at noe er galt...

Jeg hadde aldri sett for meg at ønsket og håpet om å bli mamma noen gang skulle bli så stort. Det er godt å kjenne på, selv om jeg føler meg nedstemt for tida.

Men, nå er det fredag!

I morgen er det helg, og månedens eggløsning er på vei *forventning*