Tankefull kveld

Jeg er litt tankefull i kveld, og merker at jeg blir lett på gråten. Jeg er nå i uke 35 og er jo overlykkelig for at vi venter en liten gutt i slutten av august, men i morgen hadde vi hatt termin med IVF-embryo som ble satt inn i november 2015. Embryo festet seg aldri, og vi fikk ingen på frys. Under en måned etterpå skjedde det et julemirakel helt på egenhånd! Vi vil være evig lykkelig for det, men i kveld kjenner jeg at jeg har lov til å tenke på lille venn som bare ble et få dager gammelt embryo i magen min. Han/hun utviklet seg aldri til å bli vår sønn eller datter. Tror det er viktig å bearbeide dette det, for å kunne bli en god mamma til lille i magen. Vi har snakket ganske lite om det hjemme etter mislykket forsøk siden det ordnet seg så fort naturlig etter det. Hos meg henger "klumpen" i halsen enda der om den måneden som føltes så uendelig lang!

I magen min bor det en gutt!

I går var vi på ultralyd, og alt var i orden med den lille gutten som bor i magen min. Mannen min ble overrasket for kjønn, for han og de fleste andre har trodd det ble jente da spesielt med tanke på at hjerteslagene har vært høye hele veien. Jeg har ikke hatt noen følelse selv på kjønn, og synes det er fint å vite at det er en gutt slik at vi kan planlegge og kjøpe inn noe blått! Tenk jeg skal bli mamma til en gutt som en dag skal bli en stor mann! Det er bare helt utrolig. Trenger litt tid for å fatte det. Fram til nå har jeg visst jeg er gravid, men så lenge vi ikke har visst kjønn så har jeg ikke klart å tenke så mye på framtid.


Det ble ikke funnet noe unormalt, men lårbeinene var lenger enn gjennomsnittet og magen var også litt rundere enn gjennomsnittet. Han gjemte ansiktet mye med hendene, og vi fikk ikke noe særlig bra bilder. Undersøkelsen tok lang tid, og jeg måtte riste på meg og fikk servert cola for å få mer fart på  sakene. Termin ble utsatt noen dager, så ultralydtermin ble nå 30.august.


Nå begynner kampen om navnevalget!