Alt formaliteter i orden!

Jeg ringte klinikken i dag, for å høre om alle formaliteter er i orden. Jeg fikk vite at blodprøvene for HIV og hepatitt er i orden og de har mottatt samtykket vi sendte på lørdag. Da er alt klart for å starte med Synarela på lørdag. Jeg fikk også vite at jeg har fått sprøyter utskrevet til og med søndag 1.november. Jeg skal til en gynekolog i Kristiansand den 30.oktober for å sjekke hvordan utviklingen av eggene har gått. Dersom jeg må ha mer medisin, så kan jeg få hente det på et apotek i Kristiansand som Fertilitetsavdelingen Sør har samarbeid med. Det betyr at jeg må vente en stund på tilbakemelding fra fertilitetsklinikken etter gynekologbesøket. Kanskje vi kan rekke en liten handletur. Vurderer en tur på badeland Aquarama, men spørs om kroppen er så veldig lysten på det om en måned til... Det vil tiden vise!

Nå er jeg lettet, og skal nyte noen dager høstferie. Følte det var velfortjent nå! I morgen reiser vi på dagstur til Danmark. Jeg vant gratis tur!!! Planlegger litt julegaveshopping. Håper jo at jeg kommer til å kaste opp hele julemåneden... Greit å være forberedt uansett hva som skjer! Så nettopp på Godmorgen Norge, og det er ikke alltid forsøkene klaffer med det første. Det er sikkert lurt å senke forventningene litt, men vil gjerne være litt optimistisk også!

Første forsøk allerede i oktober/november!

Det var en tøff og hard dag på fertilitetsklinikken i Porsgrunn på torsdag! Siden vi måtte være på sykehuset for å avlevere spermprøve allerede kl 9, så fant vi ut at det beste var å reise bortover kvelden før. Vi var på hotellet ved Skien Fritidspark, og koset oss i bassengene i den flotte svømmehallen der. Det var godt å koble ut litt!

Dagen etter startet med et pang! Jeg sov dårlig hele natta, og vi utvekslet ikke ett ord under frokosten. Mannen fikk panikk og stakk av fra meg mens jeg var på do. Han lette visst etter en buss... Jeg ringte bonussvigermor i fortvilelse, og faren hans tok kontakt med han. Så kom han nå tilbake! Merket at hodepinen holdt på å ta over hele kroppen min på vei ned til sykehuset. Mannen fikk avlevert prøve, men sa gang på gang at han ikke likte seg der og ville hjem. Heldigvis gikk det bedre etter hvert, og jeg kan forstå at hans sykehusskrekk ikke passet på det stedet vi var. Alt av helsepersonell hadde hvite klær, og det var jo et sykehus. Til tross for at han i første omgang stakk av fra meg, så synes jeg han taklet dagen ganske bra til slutt!

Først hadde vi en samtale med en overlege, og han stilte spørsmål og undersøkte meg med innvendig ultralyd. Han fortalte at jeg hadde bakoverbøyd livmor, og det overrasket meg siden det ikke har blitt fortalt tidligere i utredningsprosessen. Det virket ikke som om det hadde noe å si for fertiliteten, men angret på at jeg ikke spurt mer om det. Det var så mye annet å ta inn over seg! Han fortalte også at han kunne se at jeg hadde masse egg, og at eggløsning var på vei. Det stemte jo også! Han fortalte at mannens prøve også denne gangen var litt redusert, men ikke så veldig mye. Han fortalte at det på uttaksdagen blir vurdert om de skal bruke IVF eller ICSI, eller en blanding, alt etter som hvordan resultatet av prøven den dagen blir.

Etter samtale med legen, fikk vi samtale med en sykepleier. Hun fortalte oss om prosessen og medisinbruk. Jeg skal på lang protokoll, og kan starte med nesespray allerede den 3.oktober, og sprøytestart den 21.oktober. Så skal jeg på ultralyd til en gynekolog i Kristiansand den 30.oktober, for å sjekke hvordan det står til med utvikling av eggene. Jeg fikk time hos en de samarbeider med, slik vi ikke må kjøre så langt for den lille sjekken. Dersom alt er fint, blir det uttak/innsett første uka i november. Vi kikket på sprøytene og medisinene som skal brukes. Jeg skal bruke en nesesprayl som heter Synarela, og injeksjoner som heter Menopur (hormoner/modning av egg) og Ovitrelle (eggløsning). Etter innsett skal jeg bruke Lutius (vaginal stikkpille) i to uker.

Til slutt endte vi opp på laboratoriet for å ta blodprøver. Det må avkreftes at vi ikke har HIV- eller hepatittsykdommer. Mannen ble stiv i hele kroppen, og ville ikke ta prøve. Han ville ikke ta av skjorta, og ville heller ta prøven på toppen av hånda. Jeg var så fortvilet, og tenkte at dette kom til å velte lasset og at vi aldri fikk gå gjennom forsøket. Jeg kjente at hele hodet svimlet, og det kom en helsesekretær og tok meg i armen og fikk meg bort til en stol. Tårene rant nedover kinnene, og hun sa hun skulle gå inn i prøverommet og hjelpe ut av situasjonen. Bioingeniøren som kom, var en mann på rundt 60-år, og han taklet situasjonen bra. Han tok prøven på toppen av hånda, og det gikk fort og greit. Jeg var så utslitt da det var min tur, at jeg enset ikke det som skjedde.

Jeg var bare så glad da vi var på vei ut, og hadde med oss oppstartsplan og resepter. På vei hjem stoppet vi i Kristiansand og hentet ut nesesprayen. Sykepleieren anbefalte å ikke hente alle medisinene i tilfelle noe skulle skje naturlig i siste runde. Vi kan ha vanlig sex til sprøytestart, men skal ikke ha sex fra sprøytestart og til uttak/innsett. Det vil si at man kan bli gravid mens man går på nesespray, men de sa det ikke var farlig. Før man begynner på sprøyter må man ha hatt en blødning. Dersom ikke blødningen kommer, må jeg ta kontakt med klikken.

Jeg er jo innerst inne veldig glad, og hadde ikke sett for meg at det skulle komme i gang så fort. Håper bare ikke medisinene blir for harde på kroppen og at jeg overlever uttak/innsett. Da vi våknet fredag morgen, sa faktisk mannen at han ville være med meg den dagen det skal gjøres! Han har hele tiden sagt at han ikke vil være med inn på mer enn det han er nødt til. Jeg ble veldig glad!! I går sendte vi inn samtykkepapirene, for vi måtte vente i 48 timer med signering. Tenker jeg tar kontakt på tirsdag og sjekker at blodprøvene var i orden og at de har mottatt samtykket. Så er det bare nedtelling til spraystart... 6 dager igjen!

Ikke mange dagene til torsdag!

Nå er det ikke mange dagene til torsdag, og vi skal til samtale på fertilitetsavdelingen. Jeg vet ikke hva slags forventninger jeg har til hva de skal si, eller hvordan mannen min vil reagere, og kanskje ikke minst hvordan jeg vil reagere! Jeg har kjempevondt i magen opptil mange ganger i døgnet, og klarer ikke å koble tankene helt ut. To dager på jobb nå, og en dag med hjemmekontor og så bærer det østover. Håper at vi har flere svar neste søndag, og at vi begge har "overlevd" turen på en noenlunde grei måte!

*SOMMERFUGLER I MAGEN*

Vi har fått time til førstegangssamtale!

I går kom brevet med innkalling til førstegangssamtale. Mannen hadde kommet hjem før meg, og hentet posten. Han stod med "usikker mine" da jeg åpnet brevet. Vi har fått time torsdag 24.september. Jeg ble så glad at tårene kom, og jeg gav mannen en lang klem. Han skjønner hvor mye det betyr for meg, men jeg ser samtidig at han lukker seg mer og mer inn i seg selv om dette. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg vil først og fremst tenke på meg selv, og kan ikke helt skjønne at det kan være så ille at han må ta en ny sædprøve den dagen vi skal dit. Han har jo allerede gjort det to ganger. Sammenlignet hva jeg må gjennom i denne prosessen, så er jo det bare "peanuts" tenker jeg. Vi må bare klare dette! Det er ingen diskusjon - sett fra min side! Vi fikk time før lunsj, og siden vi har 3-4 timers kjøring så tror jeg det er greit å ta en overnatting. Greit å ikke komme på "en halv en" og være skikkelig trøtt.

Lurer på hvor fort vi kan komme i gang med behandlingen etter at vi har vært der. Jeg fyller 29 år i november, så mitt største ønske er at det skal ha skjedd noen innen da! Jeg tror vi må gå inn i dette med et håp om at det skal skje, selv om det bare er 36% (?) sjanse for klaff på hvert forsøk.

*HÅP*

Glede!

Da har jeg fått e-post fra en av sykepleierne ved Fertilitetsavdelingen Sør. Hun skrev at jeg er godt innenfor BMI-grensen, slik at det ikke blir noe problem. Vi er også oppført på ringeliste, og må da regne med at ventelistetiden er kortere enn desember 2015.

Endelig litt opptur! Kaldsvetter av tanken på å måtte sette sprøyter på meg selv, men må bare overleve det!

Svar på henvisning

I går kom det brev i postkassen fra Sykehuset i Telemark, Fertilitetsavdelingen Sør Porsgrunn. Det stod at de hadde mottatt henvisningen, og at de skal gjøre det de kan for at vi skal bli innkalt innen utgangen av desember 2015. Vi vil få et brev med nærmere innkalling. Det stod også at vi kan be om å bli oppført på "ringeliste" hvis de får noen avbestillinger. De hadde også skrevet at de ikke behandler kvinner med BMI over 32, og anbefaler vektreduksjon i ventetiden. De hadde også sendt med en hel brosjyre om "Overvekt og fertilitet" Kjenner meg nesten litt fornærmet etter å hatt et vekttap på over 14kg siden august i fjor, og faktisk har en BMI som er under 32. Dessuten har jeg vært sjekket tvers gjennom på alle måter, og legene kan ikke komme fram til noen som helst infertile feil med meg.

Vi må også returnere et skjema om oss selv til de, samt bilder av oss. Synes det er rart vi må sende bilder. Hvorfor ikke bare ta med pass, når vi eventuelt kommer dit? Jeg begynner å få konspirasjonsteorier om at de vil ha bilder for å se hvor mye overvektige vi ser ut... Ja ja, får virkelig bruke abonnementet mitt i Vektklubb flittig de neste månedene!

Søknad til fertilitetsklinikken sendes i dag

Det kom ikke noe sykemelding i posten i dag heller, så jeg ringte sykehuset. Jeg fikk først snakke med ei dame på sentralbordet, og hun sa at hvis jeg trengte sykemelding, måtte jeg kontakte fastlegen min. Jeg forklarte at legen som opererte meg sa jeg skulle få sykemelding av han til og med fredag denne uka, men at det ikke var sikkert at han rakk å skrive den ut før jeg dro hjem. Dette var på mandag, og nå er det jo torsdag. Hun satte meg over, og jeg fikk snakke med han personlig. Han manglet noe informasjon om hvor jeg jobbet, stillingsstørrelse og diverse, så han skulle få ordnet dette i dag. Han sa han uansett måtte ha ringt meg en av dagene, siden han trengte mer informasjon om høyde, vekt og lignende om oss til søknaden som skal sendes. Han skal få sendt en søknad til "Fertilitetsklinikken Sør" i Porsgrunn nå før helga. Han ønsket oss lykke til med veien videre. Da jeg la på telefonen begynte jeg å gråte, men for første gang på lang tid var det av glede. Nå vet jeg at vi i løpet av året som kommer vil ha kommet i gang med et prøverørsforsøk, hvis det ikke har skjedd noe naturlig før den tid. Det er en glede i seg selv!

I dag kom siste utgave av "Ønskebarn" så jeg har sittet og lest litt i dette, og har bestemt meg for å være støttemedlem for evig tid uansett om det ordner seg for oss på den ene eller den andre måten.

Ellers hadde jeg Lyncmøte med lederne i bedriften der jeg jobber. Det var positivt, og gleder meg til å få gjøre andre arbeidsoppgaver det kommende året. Jeg kan ikke skjønne at de har valgt meg, men tror jeg skal se på det som noe positivt. Første møte i prosjektgruppa er på mandag. Spennende tider!

Det er bedre med merkene på kroppen etter kikkhullene. Det nederste gjør fortsatt ganske vondt, og regner med bildene taler for seg...