Tilbake til normalen etter mislykket forsøk

Over en uke gikk, før jeg klarte å ha en tårefri dag, og fortsatt gråter jeg inni meg. Hverdagen går videre, og snart er det juleforberedelser. Blødningene er over, og jeg er spendt på om syklusen min normaliserer seg og om mensen kommer til rett tid. Jeg skal ringe inn neste mens til klinikken, så håper det ikke går så ut av normalen.

Det har vært vanskelig å finne tilbake til normalen på alle måter. Det har føltes rart å ikke være intim med mannen min på over en måned. Det har liksom ikke skjedd siden vi ble sammen, at vi ikke har vært seksuelle med hverandre på så lang tid... Det er nok tøft for han også, det å ha en kone som ikke har "fungert som normalt." Nå kan vi liksom prøve vanlig igjen den neste måneden, men jeg har ikke så store forventninger om at noe skal skje. Når resultatet ble så dårlig av befruktning på glass, så ser jeg ikke for meg at det bare skjer naturlig nå. I så fall tror jeg det må være et under!

Alle spør hva jeg ønsker meg til jul, og det er jo hyggelig. Aller helst har jeg lyst til å skrike at jeg KUN ØNSKER MEG EN TING, og det vet jeg at jeg ikke får. Men, jeg skal ikke være bitter og lei i jula, så kanskje jeg bare skal si at jeg ønsker meg denne:

Sykemeldt og teller dager til UL

Nå går det som en drøm å sette sprøyter. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til det punktet! Slet med blødninger helt fram til fredag forrige uke (til sammen 12 dager med blødning). Jeg var i kontakt med klinikken, og de sa at dette ikke er uvanlig når man er på medisiner. Samme dag som jeg hadde snakket med de i telefonen så sluttet blødningene, det ble helg og jeg så lyst på livet.

På lørdags kveld begynte jeg å føle meg litt "småuggen" og sliten i kroppen. Søndagen kom med løs mage, hodepine, uvel- og svimmelhet. Fikk også etter hvert smerter i eggstokkene. Jeg leste på nettet at dosen jeg tar med Menopur på 150 ikke skal være faretruende for overstimulering etter så få dager, og forsøkte å roe meg ned.

Mandags morgen startet og jeg hadde fortsatt hodepine, uvel- og svimmelhet og smerter i eggstokkene. Heldigvis var jeg ikke like gal i avføringen som dagen før. Jeg fikk time hos fastlegen på formiddagen. Hun tok blodtrykket og fant ut at det var forhøyet, noe som sikkert ikke er så rart siden jeg ble stresset av situasjonen med alle disse ubehagelige følelsene. Legen fortalte at dette nok bare er bivirkninger, at ikke alle får disse, men at jeg sannsynligvis må leve med dette til forsøket er over. Legen har nå sykemeldt meg ut denne uka, siden jeg må kjøre mange mil til og fra jobb i løpet av en uke og har såpass mye ubehag.

I går sov jeg halve dagen, og i dag vil jeg bare forsøke å ta det rolig. Det verker masse i eggstokkområdet, men på en måte er det jo en god ting også. Det skjer nok masse der inne! På fredag skal jeg på UL for å se hvordan det går med utviklingen. Håper så inderlig at det blir egguttak neste mandag! Jeg er helt klar! Mens jeg venter, så leser jeg den nye informative og fine bloggen "Prøverøret" som Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn lager. Har du lyst til å lese den? Trykk her.