Over en uke gikk, før jeg klarte å ha en tårefri dag, og fortsatt gråter jeg inni meg. Hverdagen går videre, og snart er det juleforberedelser. Blødningene er over, og jeg er spendt på om syklusen min normaliserer seg og om mensen kommer til rett tid. Jeg skal ringe inn neste mens til klinikken, så håper det ikke går så ut av normalen.
Det har vært vanskelig å finne tilbake til normalen på alle måter. Det har føltes rart å ikke være intim med mannen min på over en måned. Det har liksom ikke skjedd siden vi ble sammen, at vi ikke har vært seksuelle med hverandre på så lang tid... Det er nok tøft for han også, det å ha en kone som ikke har "fungert som normalt." Nå kan vi liksom prøve vanlig igjen den neste måneden, men jeg har ikke så store forventninger om at noe skal skje. Når resultatet ble så dårlig av befruktning på glass, så ser jeg ikke for meg at det bare skjer naturlig nå. I så fall tror jeg det må være et under!
Alle spør hva jeg ønsker meg til jul, og det er jo hyggelig. Aller helst har jeg lyst til å skrike at jeg KUN ØNSKER MEG EN TING, og det vet jeg at jeg ikke får. Men, jeg skal ikke være bitter og lei i jula, så kanskje jeg bare skal si at jeg ønsker meg denne:
Føler med deg <3 Akkurat i samme situasjon selv nå. 3 dager siden siste negative test. Vi hadde en kjemisk denne gangen, å de buster jo håpet, for så å rive det fra deg igjen...tunge dager :(
SvarSlettHilsen en annen sørlandsjente.
Takk for det <3 Trist å høre du er i samme situasjon. Jeg kjenner det skremmer meg litt å ta til på forsøk nummer to, når dette gikk så dårlig. Ingen på frys og kun ett kunne brukes, og det gikk til spille og festet seg ikke. Håper 2016 er vårt år!
SvarSlett