Neste morgen startet med frokost. Det var litt kjedelig å bare kunne spise yoghurt når det var så mye deilig på bordet på hotellet. Hjertet banket så at det så vidt var mulig å få svelget unna, og jeg følte yoghurten vokste i munnen. Etter maten gikk vi en tur for å så litt luft i sentrum. Jeg forundret meg over den ulike byggestilen, og kom fram til at det på et tidspunkt må ha vært en bybrann i Porsgrunn siden deler av bygningene virker nyere og i mur og så er noe gammel trehusbebyggelse.
Mannen "gjorde jobben" sin på hotellet før vi reiste opp de to minuttene bilturen til sykehuset tok. Vi kom inn døra noen minutter før kl 09.00, og jeg fikk utlevert en liten pose med forskjellige tabletter. Disse skulle jeg ta en halvtime før egguttak, og selve uttaket skulle gjøres kl 09.30. Vi var innom laboratoriet for å levere sædprøven til mannen, og måtte godkjenne at merkingen ble rett.
Etter at tablettene var tatt, kom vi videre til et mindre venterom lenger inne i ganga. Der måtte vi låse inn veske og verdisaker i et skap. Etter en liten stund til, kom det en sykepleier og hentet oss. Vi skulle inn i en sluse og måtte ta av oss skoene i ganga. Videre kom vi inn i et rom, der jeg skulle ta av truser og bukser bak et forheng, samt finne et stort dukaktig klede som jeg tok rundt livet. Mannen min lovet å være med meg hele veien, og da vi stod der var jeg ufattelig glad at han var med.
Videre gikk vi inn i behandlingsrommet. Der var legen og to sykepleiere, samt at det var åpent til et bakrom der embryologene satt klare til å lete etter egg. Den ene sykepleieren satt inn veneflon i armen min med morfin, mens legen satt lokalbedøvelse i skjeden. Lokalbedøvelsen i skjeden var det verste jeg har kjent av smerter. Det gjorde så vondt! Etterpå ble alt mye bedre. Jeg ble susen på morfin og bedøvet i underlivet, og kunne bare ligge å kikke på to forskjellige skjermer mens de jobbet med meg. På den ene skjermen så jeg at legen punkterte eggposene med en lang nål/støvsuger som ble stukket inn via skjeden. Jeg kunne på en måte kjenne at det var en nål der inne, men det var mer ubehagelig enn vondt. På den andre skjermen kunne jeg følge med på at embryologene lette etter egg.
Jeg hadde omtrent 20 eggposer, og 6 av posene hadde blitt punktert og fortsatt hadde det ikke kommet ut noen egg. Jeg begynte å bli fortvilet, og kjente tårene i øynene. Jeg kikket på mannen min, og så at han virket svett og blek. Endelig fant de egg!!! Til slutt ble det hentet ut 9 egg. Hele prosessen tok omtrent et kvarter. Jeg fikk legge meg på en seng, og sykepleier og lege trillet meg ut. De trillet meg ut til et rom der jeg kunne hvile og ta på meg klærne mine. Jeg fikk også et bind, for det kunne bli litt blod de første timene. Da vi reiste derfra følte jeg meg sliten og trett. Vi kjørte ut til et fint hotell i Langesund, der vi hadde bestemt oss for å være i ventetiden. Omtrent klokka 12 dagen etter skulle de ringe oss, for å fortelle hvordan det hadde gått med befruktningsprosessen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar