Ellers føler jeg ikke noe særlig symptomer, men det kan gjerne bare være progresterontablettene (Lutinus) som overskygger mine vanlige hormoner på denne tida i syklusen. Det eneste jeg har merket er at magen er mer oppblåst, jeg er litt mer trangere i skjeden ved tablettinnsett, og føler meg mer irritert for småting. Men igjen, det kan bare være "mens i anmarsj" også :-( Jeg prøver å ikke skape for mye forventinger, men det er ikke lett!
For noen dager siden fikk jeg vite at ei av venninnene mine venter barn for første gang til sommeren, og attpåtil eneggede tvillinger. Litt småsjalu blir jeg, siden vi har prøvd så lenge. Samtidig så hadde det jo vært så koselig om vi også hadde fått barn et par måneder etterpå. Tenk så mye gøy vi kunne hatt det da! :-) Dessuten vet jeg at hun på grunn av spesielle omstendigheter vil havne inn under risikosvangerskap, så det har sikkert vært en skummel avgjørelse å ta om graviditetsønske. Alle har sitt å stri med! Hun vet ikke at vi har gått gjennom en prøverørsprosess i høst, og at vi er der vi er på en måte! Jeg har prøvd å begrense antall personer som vet det, slik at jeg ikke skal få så mange "sadfaces" hvis det ikke går vår vei. En dag skal jeg fortelle det til noen flere, når jeg har fått det litt på avstand og forhåpentligvis har blitt mamma!
*HÅP*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar