Jeg var så stresset i morges. Var sikkert på do 3-4 ganger og gjorde "bommelom" mellom kl 7-9, og sov ikke spesielt godt i natt. I dag er det dag fire i mensuka, så ikke så moro å skulle på gynekologisk utredning akkurat denne uka. Skulle ønske at min mann kunne vært med, men han var på jobb og tror egentlig han var glad for at han hadde den unnskyldninga.
Jeg møtte opp rett før kl 09.40 til undersøkelse på den lokale poliklinikken. Omtrent en gang i måneden kommer det en gynekolog dit. Jeg skulle jo egentlig vært der i januar, men gynekologen ble sykemeldt da og derfor kom jeg til en annen denne gangen.
Jeg henvendte meg i resepsjonen, der det satt to damer. Hun jeg snakket med snakket svensk. Jeg fikk beskjed om å vente på venteværelse. Like etter at jeg hadde satt meg kom det en dame ut fra undersøkelsesrommet, og hun gikk til resepsjonen for å betale. Jeg synes jeg ventet i en evighet etter det og da klokka nærmet seg 09.50, begynte jeg å svette i hendene. Like etter kom det ut en smilende liten blond dame i 50-årene og sa at jeg snart skulle få komme inn. Hun svinset litt fram og tilbake, og viste meg inn på et lite kontor uten vindu, der det satt en mann og ventet. Det var gynekologen. Tipper at han var i midten av 40-årene og snakket litt gebrokkent, men han var lett å forstå. Han stilte spørsmål som prøvetid, menssyklus, pms-plager, sexmønster, behåring, vekt, sykdommer, bruk av medisiner, røyk og mye mer. Han fortalte at vekta mi ikke hadde noe å si for problemer med å bli gravid, og fortalte at vekta ikke vil være noe problem om vi skulle ende med assistert befruktning.
Etter en samtale viste han meg ut til den smilende damen igjen. Hun gjorde i stand til undersøkelse. Det ble tatt en innvendig ultralyd. Det var en glassfiberaktig, kald, dildoaktig pinne, som skulle vise de innvendige organene mine på en skjerm. Det var kjemperart å se eggene i eggstokken på skjermen. Det var mange på venstre side, og nesten like mange på høyre side. Han utelukket med en gang at jeg har PCOS ut fra det han så, og etter å ha sett på behåring på kroppen. Han fortalte at personer med PCOS har eggene som "perler på en snor" mens mine var separate. Ellers sa han at alt så veldig normalt, og fint ut. Det at jeg hadde mensen gjorde ingenting, og det føltes faktisk ikke så flaut og rart ut som jeg hadde forestilt meg. Undersøkelsen var ikke med kontrastvæske, noe jeg trodde det ville ha vært.
Etter undersøkelsen snakket vi igjen om hva som skjer videre. Jeg må inn til laboratoriet på det nærmeste sykehuset, for å ta alle nødvendige blodprøver. Dette må gjøres på syklusdag 23. I tillegg må mannen min ta en sædprøve. Dette kan kun gjøres på sentralsykehuset i fylket der vi bor, og det er en 10 mils kjøretur for oss. Brev vil komme i posten i løpet uka. Brevet er en "billett" så bestiller man selv time når man ønsker. Etter det har kommet svar på disse prøvene, vil gynekologen kunne analysere hva som bør gjøres videre. Han fortalte at det er mulig det kan bli aktuelt å ta en lapraskopi (kikkhullsoperasjon for å se på innvendige organer) av meg, dersom det ikke finner noe galt med noen av oss på prøvene.
Mannen min, som har legeskrekk, ble derimot ikke spesielt glad da jeg kom hjem og fortalte dette. Han har ikke lyst til å ta sædprøve på sykehuset, og jeg vet rett og slett ikke hvordan dette skal gå. Nå har bestilt time hos fastlegene sin til i morgen, for å høre om det er andre måter å gjøre det på enn å måtte gå til sentralsykehuset.
Det er skumle tider vi går inn i. Kjenner jeg er litt redd, men hva er man ikke villige til for å bli mamma?!
