Tanker i romjula

Nå har vi spist oss gjennom masse mektig julemat, både hjemme og hos familie. Dagene har vært ganske fulle av stress, og i dag er første dagen siden 20. desember som vi bare har vært hjemme og slappet av. Det har vært godt! Eller, vi var nå ute på en god spasertur, slik at jeg fikk prøvd det nye speilreflekskameraet jeg fikk til jul.

Det har vært mange tanker i jula. Jeg har holdt meg alkohol- og spekematfri, siden jeg er inne i månedens "usikre periode" ("DPO-land") fra 20. desember til 3.januar. Det er for så vidt ikke så farlig om jeg må droppe noe mat. Jeg kan gjerne være foruten disse tingene selv om det er jul! Etter nitten prøveforsøk tviler jeg sterkt på at jeg har blitt gravid nå, men det hadde vært fint med et julemirakel.

Det har vært tungt de siste ukene. Vi har fått mange julekort av søte små barn, og da kjenner jeg ekstra på at jeg skulle ønske vi også kunne sendt julekort med vårt barn. Planen var jo at vi skulle ha vært foreldre denne jula! Ekstra tungt har det vært å se det voksende magen til min søster, som venter nummer tre i slutten av mars. Alle spør henne om magen hele tiden. Jeg gleder meg på deres vegne, men skammer meg når jeg vet at tårene kommer til å renne hos meg når jeg skal holde denne lille babyen deres til våren.

Svigermor snakket også om hvor fruktbare den andre sønnen og svigerdattera hadde vært da de fikk det første barnet. Hun snakker gang på gang om at de skal ha blitt gravide på bryllupsnatta. Det er ganske frustrerende å høre på sånt snakk, og dessuten ble barnet tatt med planlagt keisersnitt rundt 10 dager før termin. Så befruktningen kan da aldeles ikke ha skjedd på bryllupsnatta, men snarere rundt en måned senere! Jeg skjønner ikke hvorfor hun prater om sånt når hun kjenner til situasjonen vår. Mannen min har nemlig fortalt henne dette, for å unngå at hun sier sånt rett i fjeset på meg... Det sårer meg når foreldre sier sånt. Det gjør at jeg føler meg enda mer mislykket!

I dag møtte vi attpåtil tante og onkel på spasertur. Hun fortalte om de to barna deres, og at de håper på å bli besteforeldre i 2015. Fetteren min og kona hans, som begge er et år yngre enn meg, har bestemt seg for å sette i gang prøveprosessen på nyåret og er visst åpne om det. De har ikke barn fra før! Jeg gleder meg selvfølgelig på andres vegne, men orker snart ikke å høre flere i nærmeste familie som skal ha barn før vi skal. Vi har jo snart prøvd i to år! Nå er det vår tur!!!

Jeg gleder meg til et nytt år, og til timeavtale hos gynekologen. Kanskje hun kan gi meg et svar på hva det kan skyldes at det tar så lang tid! Men nå er det fri en uke til. Vi må prøve å nyte dagene, og hverandre!

Barnløs jul i vente

Første søndag i advent.
"Ventetid"
Ja, det er slik hele det siste året har føltes!

Det er spesielt å gå rundt i butikkene nå i disse førjulstider. "Fantorangen, sjiraffen Sophie, Fisher Price..." Ja, det er så mange fine ting som man kan kjøpe til de små. Jeg tar meg selv i å stoppe opp ved lekene, og la tankene fare. I fjor på denne tida hadde vi allerede vært "prøvere" i flere måneder, og mitt største ønske var at vi skulle ha vår egen lille baby innen jul 2015. Nå har ytterligere ett år gått, og mitt største ønske for denne jula er nok en gang at vi skal være foreldre innen neste jul. Lurer på hvordan dette ender?


Nå er jeg midt i "DPO-land" og blir litt surrete av mange tanker i hodet. Har sluttet å tenke at jeg skal bli gravid "av meg selv" Det vil i så fall bare være en svær bonus. Venter fortsatt på time til gynekolog for videre sjekk. Nå har jeg ventet 2,5 måneder, og i informasjonsbrevet stod det forventet ventetid på opptil 3 måneder. Skulle ønske jeg hadde fått innkalling før jul!