Tidlig ultralyd neste uke

Da har vi allerede fått time til ultralyd neste uke. I dag tror jeg at jeg er uke 5 (+4 dager), men er jo ikke helt sikker siden jeg aldri fikk en normal syklus etter mislykket IVF i november. Håper de klarer å se noe på sykehuset neste uke, og at alt er normalt. Jeg blir lett sliten, og brystene er veldig ømme. Lurer på hvordan de neste ukene blir :-)

Julefreden senker seg - i år med lykkeliten i magen!

Vi koser oss i ny sofa, og ser "Lille juleaften" på TV2. Den siste uken har vært helt spesiell. I morgen er det allerede en uke siden jeg oppdaget skyggestrek på den første graviditetstesten, og siden har jeg vel tatt sånn 6-7 tester. Siste var en vanlig med streker, og som ikke er digital. Den ble veldig sterk!



I går var jeg en tur hos fastlegen. Jeg har vært så usikker på alt, siden jeg aldri fikk normal mens etter mislykket IVF. Hun konkluderer også med at dette må være noe vi har klart på egenhånd, og de bekreftet også graviditeten med en urinprøve hos laboratoriet deres. Jeg fikk beskjed om å ringe og bestille time til første offisielle svangerskapskontroll mellom uke 10-12. Siden vi har vært gjennom så mye som ufrivillige barnløse, skal jeg nå henvises til en tidlig ultralyd. Det blir noen spennende uker framover.

Hver morgen når jeg våkner så er det første jeg tenker på det lille livet som finnes inne i magen min. Synes det er godt å stryke på magen, og tenke på at denne uken skal det lille hjertet begynne å slå! Håper bare det blir et vellykket svangerskap, som ender opp i en baby!



I dag har vi pyntet til jul, og forhåpentligvis blir julepyntingen i 2016 en smule mer stressende! Takk for alle som følger bloggen min. Jeg kommer til å fortsette skrivingen framover, selv om bloggen i utgangspunktet ble startet for å dele tanker og følelser rundt det å være ufrivillig barnløs.

Ønsker alle følgere en veldig fin jul! Måtte alle ønsker gå i oppfyllelse for dere som har et sterkt barneønske!

 

LYKKE!

To blå, og digital test som sier "Gravid 2-3 uker" :-)  
Håper bare spiren i magen sitter! Dette føles som et julemirakel. En måned etter mislykket IVF har vi klart det på egenhånd. Nesten 3 års prøving, og masse opp og nedturer. Våger nesten ikke å håpe at det går bra, men jeg vil glede meg i nuet! Dette var den beste julegaven jeg kunne få!

Skyggestrek for første gang i historien!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal tenke for tida. Var gjennom et mislykket IVF i november. Har liksom ikke helt kontroll på mens, siden blødningen forrige gang var unormal. Det kjentes ut som eggløsning var mellom 2-4.desember en gang. Testet ikke for eggløsning, for har jo lite håp om naturlig graviditet. Spottet så vidt på tirsdag, men det har ikke skjedd noe mer. Synes dette er litt rart, og var i kontakt med klinikken for oppsett av nytt forsøk på nyåret. De sa at jeg måtte blø ordentlig før de kunne sette opp medisinplan, men mensen har fortsatt ikke kommet som normalt - nå to dager senere. Tok en test for gøy i dag morges, og så fikk jeg skyggestrek på billigtest. Våger ikke å håpe. Tok en til av en annen type billigtest, men den ble enda svakere. Noen som har opplevd å bli gravid etter et nettopp mislykket IVF? Vi har jo prøvd i over 2,5 år naturlig før forsøket i november.

Se bilde av test fra i morges. Aner jo nesten ikke hvilken DPO jeg er, siden forrige mens var "mislykket IVF mens" Tipper 13-15 DPO. Tørr jeg håpe?

Å være "Mamma uten barn" i jula

Når julen nærmer seg, føler jeg enda sterkere at jeg er "en mamma uten barn" Min sterke følelse for å kjøpe noe fint til de nærmeste barna jeg er glad i, samt bidra med noe til fellesskapet, blir bare større og større. Jeg er så heldig å være tante til fem barn, og denne jula har jeg kjøpt så mange julegaver til de.

I dag tenkte jeg også at jeg ville bidra med noe til fellesskapet, og har bestilt mateske fra Røde Kors til barn som trenger det i Syria. For 120 kroner kan man gi to barn mat i en måned. Det var veldig enkelt. Jeg sendte bare sms til 2272 med kodeordet MAT. Les mer om prosjektet under og på Røde Kors sine nettsider.

Det går ned og opp og ned!

Jeg var så fornøyd i høst med nesten 20 kg vektreduksjon på ett år, men så gikk jeg opp flere kilo i medisinprosessen rundt det mislykkede prøverøret. Vekta og humøret har nesten svingt like mye... Nå har jeg tatt vektreduksjon for alvor igjen, og har strevd den siste måneden med kostholdet. 2 kg har allerede gått av igjen! Jeg ser fram til fortsettelsen, og skal holde meg unna de største fristelsene i jula... BMI er nå på 30,5, men den skal bli bedre!

To dager til mensdag

Jeg har merket lite PMS-symptomer den siste uka, og det pleier jeg vanligvis. Lurer på om det kan være hormonene fra prøverørsforsøket som bedre de vanligvis ømme brystene på denne tida i måneden? Håper bare ikke mensen er så forsinket at jeg ikke rekker å ringe inn mens nå før jul. Da må vi vente en måned ekstra for medisinstart. Får bare se hva som skjer de neste dagene.


Jeg har vært litt desperat etter endringer den siste tida. Fikk nettopp vite at spisestueserien vi samler på, går ut av sortimentet til Bohus på vinteren/våren 2016. Det har ført til at jeg har ryddet plass i stua for å få ferdig serien. Et av de to akvariene våre er nå solgt, og selger også noe møbler. Vi har en del møbler som vi har kjøpt billig eller som vi har fått av andre, og nå prøver vi å få en helhet på stua. Det er noe stress å bestemme seg for noe sånt rett før jul... Typisk meg!


Vil bare stresse livet av meg, slik at jeg ikke skal tenke så mye på at vi enda et år sitter her uten barn eller barn i magen. Innimellom vil jeg bare skrike høyt! Er så skuffet og lei meg, og det fører med seg både sinne og frustrasjon. Jeg er godt på vei ned i vekt igjen, så det er det eneste jeg føler jeg er stolt av for tida. Håper på et bedre år i 2016.

Kanskje neste jul?

Snikende følelse i forplantningsorganene mine; eggløsning på vei!!!

I går kveld begynte en snikende følelse i forplantningsorganene mine; eggløsning på vei!!! Jeg trenger ikke å ta test, for jeg kjenner følelsen som alltid. Har tatt titalls med tester de siste årene, og det stemmer alltid med mine egne vurderinger. Jeg kjenner kroppen min veldig godt! I dag er det to uker siden første dag av forrige mens, og det stemmer jo bra det. Det er så godt å kjenne at kroppen er fysisk normal igjen! Da er det bare å håpe på at det kan skje et under i julemåneden! Hvis ikke så er det "bånn gass" med prøverørsforsøk nummer to over nyttår.

Tilbake til normalen etter mislykket forsøk

Over en uke gikk, før jeg klarte å ha en tårefri dag, og fortsatt gråter jeg inni meg. Hverdagen går videre, og snart er det juleforberedelser. Blødningene er over, og jeg er spendt på om syklusen min normaliserer seg og om mensen kommer til rett tid. Jeg skal ringe inn neste mens til klinikken, så håper det ikke går så ut av normalen.

Det har vært vanskelig å finne tilbake til normalen på alle måter. Det har føltes rart å ikke være intim med mannen min på over en måned. Det har liksom ikke skjedd siden vi ble sammen, at vi ikke har vært seksuelle med hverandre på så lang tid... Det er nok tøft for han også, det å ha en kone som ikke har "fungert som normalt." Nå kan vi liksom prøve vanlig igjen den neste måneden, men jeg har ikke så store forventninger om at noe skal skje. Når resultatet ble så dårlig av befruktning på glass, så ser jeg ikke for meg at det bare skjer naturlig nå. I så fall tror jeg det må være et under!

Alle spør hva jeg ønsker meg til jul, og det er jo hyggelig. Aller helst har jeg lyst til å skrike at jeg KUN ØNSKER MEG EN TING, og det vet jeg at jeg ikke får. Men, jeg skal ikke være bitter og lei i jula, så kanskje jeg bare skal si at jeg ønsker meg denne:

Neste uttak i februar 2016

På torsdag takket vi ja til neste forsøk med uttak i februar. Det føles trist og rart å skulle snakke med sykehuset om det, når vi egentlig skulle hatt et liv i magen fortsatt. Vi må bare forsøke å komme videre.

Jeg veide meg i dag for første gang etter hele medisinprosessen, og har gått opp 2,2 kg. Det vil si at min BMI nå er på 30,6. Nå er det snart jul og alt! Jeg må bare skjerpe meg! Jeg hadde håpet at jeg skulle ha BMI på under 30 før neste forsøk. Det er faktisk ikke så mange kiloene jeg må ned da. Kanskje 5 kilo? Jeg må regne på det en dag snart.

MEN, nå er det helg. I går hadde vi faktisk et glass vin. Kan ikke slutte å leve, og jeg har ikke sovet så godt på mange måneder. Siste uka har vært preget av dårlig søvn, og mørke poser under øynene. Vil ikke gå rundt å se ut som et "levende lik" selv om det nesten er slik jeg har følt meg i det siste.

Mislykket IVF-forsøk

Midt på dagen på mandag, rugedag 11, startet jeg å spotte (lyserosa/brun utflod). Jeg håpet det bare var en naturlig liten utflod, og at det fortsatt var liv der inne. Håpet begynte å dale... Jeg bestemte meg for å ta en test tirsdags morgen, to dager før jeg egentlig skulle ta testen.

Natt til tirsdag våknet jeg med sterke menssmerter, og jeg stod opp kl 04. Da hadde det blitt rødt blod og masse. Tok en test på morgensida og den var negativ. Tårene trillet, og jeg sov ikke mer den natta...

Jeg var i kontakt med sykehuset, og de sa at det 99% sikkert ikke har gått når testen var negativ på da 12 og jeg blør rødt blod. Jeg kunne velge om jeg ville fortsette med Lutinus for sikkerhetsskyld, men stoppet med det i dag siden blødningene er veldig sterke nå. Jeg ser ingen vits i å fortsette med det da.

Vi fikk tilbud om oppstart til nytt forsøk rett over nyåret. Spray- og sprøytestart i januar, og uttak i starten av februar, så sant kroppen min har normalisert seg. Vi har bestemt oss for å takke ja til det! Jeg må da ringe inn neste mens, som vil bli omtrent 15.desember. Det blir samme medisiner, men Menopur økes fra 150 til 187,5 pr dose. Gruer meg litt til dette, siden jeg følte meg stinn nok i magen forrige gang. Hun fortalte at jeg hadde relativt høy AMH (eggreserver), og at det ikke skulle være noe fare med det!

Hele gårsdagen gikk med i skuffelse og tårene. Vi var lei oss, og de nærmeste fikk også vite om det som hadde skjedd. Det er like greit at de som har visst det får vite hva som har skjedd. Det er tunge dager! Jeg er på jobb, men føler en blanding av frustrasjon, sinne og tap av livsglede. Nå prøver jeg bare å se fram til oppstart av nytt forsøk. Så ble det ikke vår tur til å møte lille "Duppe" i magen, som bare ble et noen dager gammelt embryo... Det må være lov å sørge over det!

3 dager igjen til testdag!

Da er det 3 dager igjen til jeg skal teste. Jeg er så utrolig nervøs for denne uka, og føler at resultatet enten vil føles som "himmel eller helvete..." Jeg har nå ruget i 11 dager, og hvis embryoet fortsatt lever så er det nå 13 dager. Det vil være 0,5-1mm denne uka. Det er rart å tenke på at en slik liten levende skapning, skal finnes inne i kroppen min. Jeg kan ikke tro det liksom!

Ellers føler jeg ikke noe særlig symptomer, men det kan gjerne bare være progresterontablettene (Lutinus) som overskygger mine vanlige hormoner på denne tida i syklusen. Det eneste jeg har merket er at magen er mer oppblåst, jeg er litt mer trangere i skjeden ved tablettinnsett, og føler meg mer irritert for småting. Men igjen, det kan bare være "mens i anmarsj" også :-( Jeg prøver å ikke skape for mye forventinger, men det er ikke lett!

For noen dager siden fikk jeg vite at ei av venninnene mine venter barn for første gang til sommeren, og attpåtil eneggede tvillinger. Litt småsjalu blir jeg, siden vi har prøvd så lenge. Samtidig så hadde det jo vært så koselig om vi også hadde fått barn et par måneder etterpå. Tenk så mye gøy vi kunne hatt det da! :-) Dessuten vet jeg at hun på grunn av spesielle omstendigheter vil havne inn under risikosvangerskap, så det har sikkert vært en skummel avgjørelse å ta om graviditetsønske. Alle har sitt å stri med! Hun vet ikke at vi har gått gjennom en prøverørsprosess i høst, og at vi er der vi er på en måte! Jeg har prøvd å begrense antall personer som vet det, slik at jeg ikke skal få så mange "sadfaces" hvis det ikke går vår vei. En dag skal jeg fortelle det til noen flere, når jeg har fått det litt på avstand og forhåpentligvis har blitt mamma!

*HÅP*

Tilbake på jobb igjen!

Denne uka begynner jeg å jobbe 50% igjen, og det tror jeg blir bra. I helga hadde jeg mye bivirkninger av Lutinusen og fikk til og med elveblest. Søndags morgen startet med at jeg våknet av livmoraktige kramper i magen. Jeg forsøkte å gå på toalettet, men klarte ikke å gjøre noe fordi smertene var så sterke. Tårene trillet og det var like før jeg måtte be mannen om å ringe legevakten. I forkant av det har jeg jo mer eller mindre hatt småvondt etter uttak og innsett tidligere i uka. De ekstreme smertene på søndag varte i underkant av to timer, og det rare er at jeg nesten ikke har kjent noe ubehag etter det. Har jo lest om folk som beskriver festesmerter, men synes det var litt tidlig bare 5 dager etter befruktning. Det er spennende dager vi går inn i! Og i dag fyller jeg til og med 29 år! I fjor på bursdagen min skrev jeg at jeg håpet lykken ville være større den 10.november 2015. Det er den jo på en måte, for jeg har jo et lite liv inni meg. Så håper jeg bare det fester seg og gror videre, så jeg får en ekstra hektisk feiring av 30 års dagen til neste år!

Utviklingen stoppet på embryo nummer to *trist*

De ringte fra sykehuset igjen i dag, og fortalte at utviklingen på embryo nummer to hadde stoppet opp. Det ble da ikke noe til frys i dette forsøket. Da jeg hadde lagt på telefonen, begynte jeg å gråte. Det er trist å vite at det var et lite liv, men som ikke var liv laga nok til å utvikle seg videre. Av hele 9 egg ble det kun 1 som kunne brukes. Nå setter vi all vår lit til lille "Duppe" i magen som forhåpentligvis har blitt 8-delt i dag!

Egginnsett

Vi møtte på klinikken kl 13.15, og gikk gjennom samme prosessen med venterommene, slusen, avkledning og behandlingsrom. De fortalte at det ikke hadde blitt noe mer utvikling på de 7 eggene fra i går, men at det fortsatt var liv i to stykker. IVF-embryoet hadde nå blitt firedelt og så helt perfekt ut. ICSI-embryoet hadde blitt femdelt, og det er et lite avvik men det kan hente seg inn igjen. Avgjørelsen ble derfor at vi fikk IVF-embryoet satt inn, og utviklingen på det andre skulle vurderes til frys dagen etter.

Innsettingen gjorde ikke vondt, men måtte ha full blære så følte meg litt sprengt. Det ble satt et kateter opp i livmor. Det lille nystartede livet ble sprøytet inn i meg ved hjelp av ultralydassistanse utenpå magen. Det var helt rart å reise seg etterpå, og vite at det var et lite liv inni meg. Dette som jeg har lengtet så etter! Innsettingen gikk veldig fort.

Etter innsett hadde vi samtale med en hyggelig sykepleier, som må være en av de eldste i faget. Det var fint å prat med henne. Vi snakket om tiden framover, og bruk av progresteronstøtten Lutinus som jeg må ta i vagitorieform tre ganger om dagen de neste 14 dagene.

Da vi kjørte hjemover smilte jeg på ordentlig for første gang på lenge. Håper lykken ikke bare vil bare i 14 dager... Lille "Duppe" må feste seg i magen!

Resultat av befruktningen

Jeg har vært et nervevrak i hele dag, og var veldig glad da de endelig ringte fra sykehuset. Av de 9 eggene var det foreløpig bare tegn til utvikling på 2 stykker (1 IVF-befruktet og 1 ICSI-befruktet). De andre 7 skulle få lov å ligge til torsdag, for å se om det hadde skjedd noe mer. Eggene var delt i to, og 5 stykker hadde blitt befruktet med ICSI-metoden og de andre 4 stykkene med vanlig IVF. Da er det bare å ha is i magen, og håpe på at noe fortsatt lever til i morgen!

Hva er forskjell på IVF og ICSI?
Ved IVF blir egget lag i en skål, sammen med en mengde sædceller. Sædcellene vil ta trenge naturlig inn i egget.
Ved ICSI får egget sprøytet inn en sædcelle i seg.

Egguttak

Jeg skulle møte til egguttak tirsdag morgen kl 09.00. Med mye nerver i kroppen, reiste vi inn dagen før og overnattet på et ærverdig og flott hotell i byen. Jeg sovnet faktisk ganske tidlig, og hadde skikkelig eggløsningsmurring på kvelden.

Neste morgen startet med frokost. Det var litt kjedelig å bare kunne spise yoghurt når det var så mye deilig på bordet på hotellet. Hjertet banket så at det så vidt var mulig å få svelget unna, og jeg følte yoghurten vokste i munnen. Etter maten gikk vi en tur for å så litt luft i sentrum. Jeg forundret meg over den ulike byggestilen, og kom fram til at det på et tidspunkt må ha vært en bybrann i Porsgrunn siden deler av bygningene virker nyere og i mur og så er noe gammel trehusbebyggelse.

Mannen "gjorde jobben" sin på hotellet før vi reiste opp de to minuttene bilturen til sykehuset tok. Vi kom inn døra noen minutter før kl 09.00, og jeg fikk utlevert en liten pose med forskjellige tabletter. Disse skulle jeg ta en halvtime før egguttak, og selve uttaket skulle gjøres kl 09.30. Vi var innom laboratoriet for å levere sædprøven til mannen, og måtte godkjenne at merkingen ble rett.

Etter at tablettene var tatt, kom vi videre til et mindre venterom lenger inne i ganga. Der måtte vi låse inn veske og verdisaker i et skap. Etter en liten stund til, kom det en sykepleier og hentet oss. Vi skulle inn i en sluse og måtte ta av oss skoene i ganga. Videre kom vi inn i et rom, der jeg skulle ta av truser og bukser bak et forheng, samt finne et stort dukaktig klede som jeg tok rundt livet. Mannen min lovet å være med meg hele veien, og da vi stod der var jeg ufattelig glad at han var med.

Videre gikk vi inn i behandlingsrommet. Der var legen og to sykepleiere, samt at det var åpent til et bakrom der embryologene satt klare til å lete etter egg. Den ene sykepleieren satt inn veneflon i armen min med morfin, mens legen satt lokalbedøvelse i skjeden. Lokalbedøvelsen i skjeden var det verste jeg har kjent av smerter. Det gjorde så vondt! Etterpå ble alt mye bedre. Jeg ble susen på morfin og bedøvet i underlivet, og kunne bare ligge å kikke på to forskjellige skjermer mens de jobbet med meg. På den ene skjermen så jeg at legen punkterte eggposene med en lang nål/støvsuger som ble stukket inn via skjeden. Jeg kunne på en måte kjenne at det var en nål der inne, men det var mer ubehagelig enn vondt. På den andre skjermen kunne jeg følge med på at embryologene lette etter egg.

Jeg hadde omtrent 20 eggposer, og 6 av posene hadde blitt punktert og fortsatt hadde det ikke kommet ut noen egg. Jeg begynte å bli fortvilet, og kjente tårene i øynene. Jeg kikket på mannen min, og så at han virket svett og blek. Endelig fant de egg!!! Til slutt ble det hentet ut 9 egg. Hele prosessen tok omtrent et kvarter. Jeg fikk legge meg på en seng, og sykepleier og lege trillet meg ut. De trillet meg ut til et rom der jeg kunne hvile og ta på meg klærne mine. Jeg fikk også et bind, for det kunne bli litt blod de første timene. Da vi reiste derfra følte jeg meg sliten og trett. Vi kjørte ut til et fint hotell i Langesund, der vi hadde bestemt oss for å være i ventetiden. Omtrent klokka 12 dagen etter skulle de ringe oss, for å fortelle hvordan det hadde gått med befruktningsprosessen.

Ovitrelle satt - 36 timer til egguttak!

Da er Ovitrelle satt, og kroppen begynner å gjøre seg klar til eggløsning innen 36 timer. Det var litt skummelt å skulle montere kanyle på Ovitrellepennen, siden det kun fulgte med en kanyle. Det var ikke rom for å gjøre noen feil. Jeg er lettet over at det gikk så bra! Hele egguttaket hadde jo blitt spolert om jeg hadde gjort en feil her. Vi "IVF-damer" må jammen meg gjennom mye nervepirrende oppgaver som må takles på selvstendig vis!

Nå er det nedtelling til egguttak på tirsdags morgen.
*GRUGLEDER* meg!!!
Magen er oppblåst og jeg er sliten av bivirkninger, så det blir bra å få det overstått.

Rundt 20 eggposer å se på ultralyd (sprøytedag 10)

I går var jeg til innvendig ultralyd for å sjekke hvor langt utviklingen av eggposene har kommet. Vi bor flere timers kjøring unna fertilitetsklinikken, og jeg skulle derfor ha denne mellomsjekken hos en gynekolog som er nærmere der vi bor.

Etter 9 dager på Menopur (dose på 150 per dag), så var det gøy å få høre at det var rundt 20 (!) eggposer i ulike størrelser. Gynekologen sa at alt så veldig fint ut. Han fortalte at jeg hadde respondert bra på medisineringen, og at jeg antageligvis ikke ville komme til å trenge nye medisiner. Etter undersøkelsen fakset gynekologkontoret resultatene videre til fertilitetsklinikken, og vi måtte vente i byen til de ringte oss, i tilfelle jeg måtte hente ut noen nye medisiner som kun er å få ta i på større steder. Vi surret rundt på flere butikker, og jeg fant noen nye klær. Mannen fikk sin vante tur innom Clas Ohlson, og vi endte til slutt opp på Mc Donalds for en "junkfoodlunsj"

Klinikken ringte etter to og en halv time, og med "hjertet i halsen" tok jeg telefonen. Jeg trenger ikke noe mer medisiner, men skal ta to doser til med Menopur, samt fortsette med nesesprayen og sette eggløsningssprøyte på søndags kveld. Det betyr; egguttak tirsdag 3.november. Jippi! Hjelp! Nå begynner alvoret for fullt. Neste helg er alt over, og forhåpentligvis er jeg "ruger" da!

1 dag igjen til ultralydsjekk (sprøytedag 10)

Jeg er så nervøs for morgendagen, og lurer veldig på hvor mange eggposer som har utviklet seg og hvordan den neste uka kommer til å bli. Må jeg på mer medisiner? Eller blir det egguttak i starten av neste uke? I tillegg skal jeg til denne mellomundersøkelsen hos enda en annen gynekolog, siden det er så langt å kjøre helt til Porsgrunn. Det er jo ikke måte på hvor mange mennesker som skal se "hufsa mi" i løpet av et år. Tror jeg har mistet det meste form for sjenanse på denne måten!

Sykemeldt og teller dager til UL

Nå går det som en drøm å sette sprøyter. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til det punktet! Slet med blødninger helt fram til fredag forrige uke (til sammen 12 dager med blødning). Jeg var i kontakt med klinikken, og de sa at dette ikke er uvanlig når man er på medisiner. Samme dag som jeg hadde snakket med de i telefonen så sluttet blødningene, det ble helg og jeg så lyst på livet.

På lørdags kveld begynte jeg å føle meg litt "småuggen" og sliten i kroppen. Søndagen kom med løs mage, hodepine, uvel- og svimmelhet. Fikk også etter hvert smerter i eggstokkene. Jeg leste på nettet at dosen jeg tar med Menopur på 150 ikke skal være faretruende for overstimulering etter så få dager, og forsøkte å roe meg ned.

Mandags morgen startet og jeg hadde fortsatt hodepine, uvel- og svimmelhet og smerter i eggstokkene. Heldigvis var jeg ikke like gal i avføringen som dagen før. Jeg fikk time hos fastlegen på formiddagen. Hun tok blodtrykket og fant ut at det var forhøyet, noe som sikkert ikke er så rart siden jeg ble stresset av situasjonen med alle disse ubehagelige følelsene. Legen fortalte at dette nok bare er bivirkninger, at ikke alle får disse, men at jeg sannsynligvis må leve med dette til forsøket er over. Legen har nå sykemeldt meg ut denne uka, siden jeg må kjøre mange mil til og fra jobb i løpet av en uke og har såpass mye ubehag.

I går sov jeg halve dagen, og i dag vil jeg bare forsøke å ta det rolig. Det verker masse i eggstokkområdet, men på en måte er det jo en god ting også. Det skjer nok masse der inne! På fredag skal jeg på UL for å se hvordan det går med utviklingen. Håper så inderlig at det blir egguttak neste mandag! Jeg er helt klar! Mens jeg venter, så leser jeg den nye informative og fine bloggen "Prøverøret" som Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn lager. Har du lyst til å lese den? Trykk her.

Sprøytestart!

I går startet jeg med Menopur, og satte sprøyte på meg selv for første gang! Jeg var så stresset da klokka var to, at jeg dro hjem tidlig fra jobb. Kjørte hjem, laget pizza og blandet Menopur - sånn "by the way" Da mannen kom hjem, leste vi gjennom brosjyren. Jeg bestemte meg for at jeg skulle klare det selv, men fingrene mine skalv så at mannen måtte hjelpe å holde hetteglasset da jeg skulle trekke det opp i sprøyten. Gikk ut på badet, og så på meg selv i speilet. Tørket magen med spritserviett, hikstet og gråt i et minutt, og stakk - en gang - to ganger - skinnet var "seigt" - på tredje forsøket gikk det! Alt var over på under to minutter med tårer, hiksting og stikking. Selve stikket gjorde ikke vondt, men det svidde en stund! Jeg er stolt av meg selv, men gruer meg nesten like mye til dagens stikking. Når blir man vant med noe sånt? Et stikk hver dag til og med neste torsdag, så er det ultralydsjekk av tilstanden. Kanskje blir det en uke til, og kanskje blir det uttak første uka i november.

Uansett så er jeg glad for å ha kommet videre i medisineringen, nå både på spray og sprøyter. Sliter med litt bivirkninger, og psykisk er jeg utslitt i hodet, men er fortsatt 100% på jobb. Vurderer "å kaste inn håndkleet" og bli sykemeldt snart. Jeg sliter meg selv ut...



Nedtelling til sprøytestart

Etter at de verste mensblødningene har gitt seg, så har Synarelasymptomene kommet tilbake. Sliter med varme/kulde og sterk hodepine. Håper de neste dagene ikke føles så tunge som i dag!

I går var jeg på Vitus apotek og hentet Menopur og Ovitrelle. Lutinus hadde ikke kommet enda, men denne trenger jeg heller ikke før etter egguthenting/innsetting i november. Mannen reiste på dagstur til farens fjellhytte, for å hjelpe til med kjøring av noen nye møbler. Jeg hadde en fin handletur alene i byen, og kjøpte noen nye klær til meg selv og kikket litt rundt på butikkene. Fant en fin hvit kjole og en deilig strikkekåpe i mohairull.

Da jeg kom ut fra apoteket med medisiner for over fem tusen kroner i en pose i hånda, stoppet jeg opp litt på plassen utenfor. Høstsola var fin, og det var mange folk hadde samlet seg ute i det fine været. Det var mange par med barnevogner. Jeg håper vi ser slik ut neste høst, som et lykkelig par på bytur med en liten skatt i vogna.

Da jeg kom hjem pakket jeg ut den ene boksen med Menopur, bare for å sette meg inn i hva de forskjellige delene er. Skulle også se på sprøytespissene, og klarte å stikke meg selv så i den ene tommelen at jeg begynte å blø. Det gjorde skikkelig vondt. Håper ikke det gjør så vondt å stikke seg i magen! Det finner jeg snart ut, for den 21.oktober må jeg gjøre det! *HJELP!*

Dagene går...

Etter mensen kom, synes jeg bivirkningene av Synarelaen har blitt litt mer diffuse. Jeg føler meg generelt bedre i kroppen enn jeg har gjort etter spraystart. Dagene går fort, og det er mye å gjøre på jobb for tida. I morgen samles alle i regionen innen min faggruppe til to dagers seminar. Det gleder jeg meg litt til! Det kan være godt å tenke på noe annet, og prate litt kjas med likesinnede og lære noe nytt - ikke minst! Jeg er glad for at jeg klarer å fungere så bra på jobb til tross for at hodet er alt for fullt av tanker!

I går gikk jeg tur på stranda med mannen min. Det var en kald og klar høstdag, og det var fint å gå der. Endelig føler jeg at vi kan snakke sammen om dette "prosjektet" på en bedre måte enn tidligere. Jeg tror det begynner å gå opp for han også at det kun er få uker igjen til hele prosessen er over! Jeg tror vi begge er lettet for det, så får vi bare takle det som eventuelt må skje/ikke skje i etterkant. Antageligvis kommer jeg til å feire bursdag med et lite befruktet egg i magen, som jeg ikke vet om fester seg eller ikke. Tror det er like greit å få feiret bursdag før jeg eventuelt finner ut at forsøket var mislykket... Det blir godt å leve i håp og lykke i to uker, og krysse fingrene for at det ender godt!

Jeg har også fått bestilt resten av medisinene. Menopur og Ovitrelle skal komme til helga, mens Lutinus kommer inn neste uke. Godt å vite at jeg får Menopur i god tid før sprøytestart. Vil gjerne sette meg litt inn i dette her. Ville helst ikke bestille før mensen kom. Medisinene kan ikke returneres, så måtte være sikker på at jeg trengte de siden de koster over 5000 kroner... Snakket med en hyggelig apotekerdame på det lokale apoteket i byen jeg jobber. Det var bare meg inne i butikken, så hun spurte masse om prosessen og alt sammen. Positivt inntrykk av apoteket og personalet! Satser på å hente det til lørdag. Mannen skal være med faren sin til hytta av svigers 3-4 timer unna for å kjøre opp en ny sofa. Jeg holder meg heller hjemme, så kan jeg ta en shoppingtur og hente medisinene. Ikke så gøy å gå på fjelltur uten vann og strøm med "overgangsmensen" ;-(

30PP blir prøverørsperioden

Så kom mensen i ettermiddag, og da er det et faktum at 30PP blir prøverørsperioden. I morgen skal jeg bestille sprøytene og resten av medisinen på apoteket. Nå skal jeg forsøke å være så sterk som jeg kan. Dette må vi klare!

Føler mindre bivirkninger på kroppen, men blir lettere irritert enn normalt...

Sympatisprayer

Stakkars mannen min har blitt forkjølet, men liker å kalle seg selv en "sympatisprayer" ;-)

På vei inn i kunstig menopause

Synarelaen har vist seg å virke på kroppen, og er nå på spraydag 6.

Følgende forandringer jeg merket siden lørdag:
- svimmel
- hodepine
- trøtt
- synsforstyrrelser
- veldig varm og svett vs. veldig kald
- veldig lei meg
- blir lett irritert
- uvel
- øm og oppblåst i magen (5 cm større rundt magen på under en uke!!!)
- mensmurring
- ømme bryster

 

På en måte er det godt å kjenne at sprayen virker! Håper bare jeg skal klare meg gjennom hverdagen med jobb og hjem. Har vurdert å sykemelde meg, men er normalt sett ikke ei dame som gir så lett opp!

Dag 3 på Synarelaspray

På lørdag startet jeg med Synarela nesespray for nedregulering. I dag er det tredje dagen på spray. Jeg sprayer kl 07 og kl 19, en spray i hvert nesehull. De to første dagene ble jeg svimmel og uvel, men føler det litt bedre i dag. Nå er det heller andre ting, som ekstreme varme-/kuldebyger i kroppen. I tillegg har jeg hatt konstant hodepine siden lørdags morgen. På klinikken sa de jeg må få en blødning før jeg kan starte på sprøyter, som er planlagt den 21.oktober. Dersom ikke det kommer en blødning, må jeg ta en graviditetstest. De fortalte at man fint kunne ha sex mens man gikk på spray, men at man må slutte på det hvis man oppdager man har blitt gravid. Leste litt på nettet, og det virker som det er skepsis rundt dette med spraybruk og tidlig graviditet. Får bare ikke håpe jeg har blitt gravid nå i siste runde på spray, for da kan jeg gå og spekulere i om det kan ha vært skadelig for fosteret. Tviler på at noe har skjedd uansett. Merket at brystene begynner å bli ømme, og har mensmurring slik jeg pleier siste uka før mensen.

Ja, sånn går dagene. Jeg er på vei inn i kunstig menopause, og prøver å leve i nuet. Om en måned er sannsynligvis hele første forsøket over og jeg sitter forhåpentligvis og ruger. Da får man heller tåle litt hetetokter, hodepine og nedstemthet.

Alt formaliteter i orden!

Jeg ringte klinikken i dag, for å høre om alle formaliteter er i orden. Jeg fikk vite at blodprøvene for HIV og hepatitt er i orden og de har mottatt samtykket vi sendte på lørdag. Da er alt klart for å starte med Synarela på lørdag. Jeg fikk også vite at jeg har fått sprøyter utskrevet til og med søndag 1.november. Jeg skal til en gynekolog i Kristiansand den 30.oktober for å sjekke hvordan utviklingen av eggene har gått. Dersom jeg må ha mer medisin, så kan jeg få hente det på et apotek i Kristiansand som Fertilitetsavdelingen Sør har samarbeid med. Det betyr at jeg må vente en stund på tilbakemelding fra fertilitetsklinikken etter gynekologbesøket. Kanskje vi kan rekke en liten handletur. Vurderer en tur på badeland Aquarama, men spørs om kroppen er så veldig lysten på det om en måned til... Det vil tiden vise!

Nå er jeg lettet, og skal nyte noen dager høstferie. Følte det var velfortjent nå! I morgen reiser vi på dagstur til Danmark. Jeg vant gratis tur!!! Planlegger litt julegaveshopping. Håper jo at jeg kommer til å kaste opp hele julemåneden... Greit å være forberedt uansett hva som skjer! Så nettopp på Godmorgen Norge, og det er ikke alltid forsøkene klaffer med det første. Det er sikkert lurt å senke forventningene litt, men vil gjerne være litt optimistisk også!

Første forsøk allerede i oktober/november!

Det var en tøff og hard dag på fertilitetsklinikken i Porsgrunn på torsdag! Siden vi måtte være på sykehuset for å avlevere spermprøve allerede kl 9, så fant vi ut at det beste var å reise bortover kvelden før. Vi var på hotellet ved Skien Fritidspark, og koset oss i bassengene i den flotte svømmehallen der. Det var godt å koble ut litt!

Dagen etter startet med et pang! Jeg sov dårlig hele natta, og vi utvekslet ikke ett ord under frokosten. Mannen fikk panikk og stakk av fra meg mens jeg var på do. Han lette visst etter en buss... Jeg ringte bonussvigermor i fortvilelse, og faren hans tok kontakt med han. Så kom han nå tilbake! Merket at hodepinen holdt på å ta over hele kroppen min på vei ned til sykehuset. Mannen fikk avlevert prøve, men sa gang på gang at han ikke likte seg der og ville hjem. Heldigvis gikk det bedre etter hvert, og jeg kan forstå at hans sykehusskrekk ikke passet på det stedet vi var. Alt av helsepersonell hadde hvite klær, og det var jo et sykehus. Til tross for at han i første omgang stakk av fra meg, så synes jeg han taklet dagen ganske bra til slutt!

Først hadde vi en samtale med en overlege, og han stilte spørsmål og undersøkte meg med innvendig ultralyd. Han fortalte at jeg hadde bakoverbøyd livmor, og det overrasket meg siden det ikke har blitt fortalt tidligere i utredningsprosessen. Det virket ikke som om det hadde noe å si for fertiliteten, men angret på at jeg ikke spurt mer om det. Det var så mye annet å ta inn over seg! Han fortalte også at han kunne se at jeg hadde masse egg, og at eggløsning var på vei. Det stemte jo også! Han fortalte at mannens prøve også denne gangen var litt redusert, men ikke så veldig mye. Han fortalte at det på uttaksdagen blir vurdert om de skal bruke IVF eller ICSI, eller en blanding, alt etter som hvordan resultatet av prøven den dagen blir.

Etter samtale med legen, fikk vi samtale med en sykepleier. Hun fortalte oss om prosessen og medisinbruk. Jeg skal på lang protokoll, og kan starte med nesespray allerede den 3.oktober, og sprøytestart den 21.oktober. Så skal jeg på ultralyd til en gynekolog i Kristiansand den 30.oktober, for å sjekke hvordan det står til med utvikling av eggene. Jeg fikk time hos en de samarbeider med, slik vi ikke må kjøre så langt for den lille sjekken. Dersom alt er fint, blir det uttak/innsett første uka i november. Vi kikket på sprøytene og medisinene som skal brukes. Jeg skal bruke en nesesprayl som heter Synarela, og injeksjoner som heter Menopur (hormoner/modning av egg) og Ovitrelle (eggløsning). Etter innsett skal jeg bruke Lutius (vaginal stikkpille) i to uker.

Til slutt endte vi opp på laboratoriet for å ta blodprøver. Det må avkreftes at vi ikke har HIV- eller hepatittsykdommer. Mannen ble stiv i hele kroppen, og ville ikke ta prøve. Han ville ikke ta av skjorta, og ville heller ta prøven på toppen av hånda. Jeg var så fortvilet, og tenkte at dette kom til å velte lasset og at vi aldri fikk gå gjennom forsøket. Jeg kjente at hele hodet svimlet, og det kom en helsesekretær og tok meg i armen og fikk meg bort til en stol. Tårene rant nedover kinnene, og hun sa hun skulle gå inn i prøverommet og hjelpe ut av situasjonen. Bioingeniøren som kom, var en mann på rundt 60-år, og han taklet situasjonen bra. Han tok prøven på toppen av hånda, og det gikk fort og greit. Jeg var så utslitt da det var min tur, at jeg enset ikke det som skjedde.

Jeg var bare så glad da vi var på vei ut, og hadde med oss oppstartsplan og resepter. På vei hjem stoppet vi i Kristiansand og hentet ut nesesprayen. Sykepleieren anbefalte å ikke hente alle medisinene i tilfelle noe skulle skje naturlig i siste runde. Vi kan ha vanlig sex til sprøytestart, men skal ikke ha sex fra sprøytestart og til uttak/innsett. Det vil si at man kan bli gravid mens man går på nesespray, men de sa det ikke var farlig. Før man begynner på sprøyter må man ha hatt en blødning. Dersom ikke blødningen kommer, må jeg ta kontakt med klikken.

Jeg er jo innerst inne veldig glad, og hadde ikke sett for meg at det skulle komme i gang så fort. Håper bare ikke medisinene blir for harde på kroppen og at jeg overlever uttak/innsett. Da vi våknet fredag morgen, sa faktisk mannen at han ville være med meg den dagen det skal gjøres! Han har hele tiden sagt at han ikke vil være med inn på mer enn det han er nødt til. Jeg ble veldig glad!! I går sendte vi inn samtykkepapirene, for vi måtte vente i 48 timer med signering. Tenker jeg tar kontakt på tirsdag og sjekker at blodprøvene var i orden og at de har mottatt samtykket. Så er det bare nedtelling til spraystart... 6 dager igjen!

1 dag igjen til forsamtale!

Vi reiser bortover i ettermiddag og sover på hotell, siden vi må møte på klinikken kl 09.15 i morgen. Nå har jeg begynt å få skikkelig vondt i magen, og sitter i skrivende stund på do med diarelignende magesmerter. Jeg har jobbet mye hjemme de siste kveldene, og har derfor tatt meg fri nå i formiddag. Nå vil jeg bare puslet litt rundt, pakke ned noen klær, vanne planter, betale regninger og kanskje ta en liten tur på butikken. Mannen er på jobb, men kommer hjem litt tidlig slik at vi kan være der borte før det begynner å mørkne. I går begynte han med "silent treatment" igjen, og det har vært få ord mellom oss etter i går ettermiddag. Det er fryktelig slitsomt å ha det sånn, og uansett hva han føler og hvor redd han er, så synes jeg ikke at jeg fortjener å bli "straffet" med en sånn oppførsel. Gruer meg kjempemasse til å skal ha en kjøretur på 3-4 timer hvis vi nesten ikke skal prate sammen. Tror det er like greit at jeg kjører da, for da har jeg noe å gjøre! Håper bare at vi kan dra derfra i morgen med flere svar, en litt roligere mann og en mye roligere meg!

*to be contiuned*

Ikke mange dagene til torsdag!

Nå er det ikke mange dagene til torsdag, og vi skal til samtale på fertilitetsavdelingen. Jeg vet ikke hva slags forventninger jeg har til hva de skal si, eller hvordan mannen min vil reagere, og kanskje ikke minst hvordan jeg vil reagere! Jeg har kjempevondt i magen opptil mange ganger i døgnet, og klarer ikke å koble tankene helt ut. To dager på jobb nå, og en dag med hjemmekontor og så bærer det østover. Håper at vi har flere svar neste søndag, og at vi begge har "overlevd" turen på en noenlunde grei måte!

*SOMMERFUGLER I MAGEN*

Får ikke sove...

Våknet klokka 7 i morges, enda det er helg. Jeg har ikke fått sove igjen! Har vært på do tre ganger med sterke magesmerter og er kvalm. Det er vel sannsynligvis "måkene" i magen som er i "playing games" modus med meg. Gruer meg så vanvittig til forsamtalen førstkommende torsdag. Mye står på meg, men alt står på mannen min! Nå sier mannen at han kanskje ikke en gang kan kjøre dit, for han tror han er så stresset... Jeg blir helt utslitt! Har alt for mye å gjøre på arbeid også, så utnytter denne morgenstunden til å hente meg inn med en del jobbsaker også.

Høysensitiv med "Tante Rød"

Etter å ha gått to dager over menstid trodde vi nesten at gullegget var lagt, men så kom mensen i går. Føler meg veldig følelsesmessig full av spenningsbobler i kroppen i dag. Både mannen og meg selv håpet at vi skulle klare dette i innspurten før besøket på fertilitetsklinikken, men nå er det ingen vei tilbake. Jeg prøver å stålsette meg, men det er vanskelig å vite hva man går til. Nå har jeg meldt meg på et to dagers seminar i oktober, men er vi heldige så blir det midt i sprøytestart. Vil jeg klare å dra på seminar med sprøyter i kofferten? Jeg som nesten ikke klarer å tenke på at jeg skal ha de i hus en gang. Denne høsten kommer jeg til å  måtte "pushe" mange grenser for egen del, og så må en del av mannens begrensninger med sykehusskrekk strekkes.

Forrige uke fortalte han til faren og stemoren, at vi har fått time nå i september. Han har ikke fortalt tidspunkt til noen av sine før. Jeg ble så glad for at han sa det, for det har gitt meg mer håp om at han er villig til å prøve å gjøre det beste ut av dette. Min "bonussvigermor" er flott menneske, og på en måte så føler jeg at hun er litt nøytral og støtter oss begge med det vi føler. Det er kanskje lettere for henne å si hva hun mener, enn for de som er våre biologiske foreldre. Det var godt å føle at jeg fikk støtte fra han sine også! Vi ønsker oss barn, og hva vet vi, kanskje dette er eneste mulighet? Selvfølgelig kan vi ikke la dette være uprøvd, samme hvor avskrekkende behandlingen er. Jeg liker å tro på at instinkt og overlevelsesmetoder overtar når man sitter som verst oppi det.

Dama i svart skal ikke være meg den dagen jeg fyller 30:

Tunge tanker

I morges parkerte jeg et stykke fra arbeidsplassen og spaserte i den morgenkalde høstluften. På veien gikk jeg forbi en av barnehagene i byen, og så en far som kom for å levere sønnen sin. Faren var sikkert fem år yngre enn meg, og gutten så ut til å være 2-3 år. Pappen kneppet igjen jakka på den lille gutten, fant fram en liten sekk, og tok han i hånda det lille stykket bort til døra. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må føles, og kanskje vi aldri får oppleve det. Kanskje ikke min mann får blir den pappaen som følger barnet sitt til barnehagen.















På fredag innrømte min mann at han sliter med tanken på at vårt barn ikke skal være naturlig unnfanget, og at han vil tenke på det hver dag. Dette forvirrer meg, og jeg må gang på gang stille spørsmål til meg selv om det er rett å gå inn for dette når dette blir "mitt prosjekt" og ikke vårt. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne tankegangen. Et barn som er laget av våre gener, vil jeg kunne elske like høyt uansett hvordan var laget. Jeg ville kunne elske et hvilket som helst lite barn som jeg hadde fått ansvar for. Min søster fortalte om ei hun kjenner som hadde valgt å være fostermor for et barn fra det var tre uker gammelt, og dersom biologisk mor ikke er i stand til å ta vare på barnet innen han er to år, så skal familien adoptere den lille gutten. De har allerede tre egne barn fra før. Jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde vært sterk nok til å gjøre noe sånt, dersom det ikke går vår vei med egne barn. På en eller annen måte vil jeg bli noens mamma! Jeg vil aldri kunne slå meg til ro og finne meningen med livet hvis ikke! Jeg har vært fortvilet og grått mye i det siste. Dagene går sakte, men samtalen hos fertilitetsklinikken nærmer seg. Mannen er fortvilet, og slik det er nå risikerer jeg at han snur i døra når vi står der. Jeg lever under et ekstrem psykisk press for tida, og er bekymret for hvordan høsten skal bli. Har vurdert å ta kontakt med legen min, for å høre om noe kan hjelpe, men vet ikke helt hva jeg kan forvente at hun skal kunne gjøre for meg. Jeg tror aldri jeg har vært innom en depresjon før, men føler på meg at det som er på vei nå, er et sted jeg ikke har vært før. Orker ikke tanken på å bli 29 år i november, og feire enda en jul uten barn eller barn i magen!

Endelig helg - og eggløsning!

Denne uken har vært lang. Arbeidsmengdene på jobben tar aldri slutt, og jeg har jobbet hjemme to kvelder for å komme noenlunde ajour. I bakhodet ligger det kommende besøket på fertilitetsavdelingen og lurer. Har strevd masse med magesmerter, migrenesymptomer og stress den siste uka. Har også vært i kontakt med Porsgrunn den siste uka. Trengte å vite mer om hva som skjer på førstegangssamtalen, siden mannen er veldig hysterisk for at vi skal dit. Tror ikke det har beroliget han så veldig etter at jeg kunne fortelle at han både må levere ny sædprøve og ta blodprøve, men buksa kunne han beholde på ;-) Nå vet de i alle fall at det er et problem, og at han er veldig stresset for dette. Det virket som en veldig hyggelig dame jeg snakket med i telefonen. Føler at jeg ikke kan oppføre meg stresset, selv om jeg holder på å revne innvendig av redsel. Jeg må liksom være "den tøffe" av oss i dette tilfellet, så det er sikkert derfor kroppen reagerer på andre fysiske måter for tida. Har vurdert å sykemelde meg for å roe ned litt oppi alt stresset på jobb, men jeg tror egentlig ikke det løser så mye!

MEN nå er det siste eggløsning før vi skal dit, så vi får prøve å gjøre det beste ut av denne perioden også...

Vi har fått time til førstegangssamtale!

I går kom brevet med innkalling til førstegangssamtale. Mannen hadde kommet hjem før meg, og hentet posten. Han stod med "usikker mine" da jeg åpnet brevet. Vi har fått time torsdag 24.september. Jeg ble så glad at tårene kom, og jeg gav mannen en lang klem. Han skjønner hvor mye det betyr for meg, men jeg ser samtidig at han lukker seg mer og mer inn i seg selv om dette. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg vil først og fremst tenke på meg selv, og kan ikke helt skjønne at det kan være så ille at han må ta en ny sædprøve den dagen vi skal dit. Han har jo allerede gjort det to ganger. Sammenlignet hva jeg må gjennom i denne prosessen, så er jo det bare "peanuts" tenker jeg. Vi må bare klare dette! Det er ingen diskusjon - sett fra min side! Vi fikk time før lunsj, og siden vi har 3-4 timers kjøring så tror jeg det er greit å ta en overnatting. Greit å ikke komme på "en halv en" og være skikkelig trøtt.

Lurer på hvor fort vi kan komme i gang med behandlingen etter at vi har vært der. Jeg fyller 29 år i november, så mitt største ønske er at det skal ha skjedd noen innen da! Jeg tror vi må gå inn i dette med et håp om at det skal skje, selv om det bare er 36% (?) sjanse for klaff på hvert forsøk.

*HÅP*

Porsgrunn in my mind...

Selv på do på jobb, klarer jeg ikke å tenke på annet en assistert befruktning. Håper snart vi får en telefon eller et brev... Holder på "å gå bananas" i hjernen ;-( Ellers tror jeg de må skaffe andre vasker som det ikke står "Porsgrund" på.

Søndagstur til Helleren i Jøssingfjord

Vi hadde en flott kjøretur med vår nye RAV4, til Helleren i Jøssingfjord. Husene på bildet er fa slutten av 1700-tallet eller begynnelse av 1800-tallet. Jøssingfjord er også kjent fra Altmarkaffæren, den første krigshandlingen på norsk jord under 2. verdenskrig, 16.februar 1940. Etterpå spiste vi middag på en ærverdig hotelrestaurant i Egersund sentrum. Hotellet heter Grand Hotell og ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det var skikkelig godt å koble ut, og gjøre noe vi sjelden pleier å finne på.

Helgefølelsen har kommet tilbake

Da er det første helg etter sommerferien. Det føltes godt å kjøre hjem i går etter jobb, og vite at jeg har fri hele helga. Kjørte rett til ovnsbutikken og bestilte ny ovn til kjellerstua, en liten søt sak med glass i tre hjørner fra Contura. Gikk en god tur senere på kvelden, vasket huset, vasket klær og laget pizza. Til slutt dalte vi ned i den nye sofaen i kjellerstua og så "Cinderella" som vi kjøpte på DVD forrige helg. Koselig film.

I går møtte jeg også ei IVF-jente som ble laget på klinikken i Porsgrunn for rundt ti år siden. En kollega av meg hadde med seg barna på jobb i går, og første barnet er IVF-barn. To år etter prøverør dukket det opp en gutt som en stor overraskelse. Det gikk enda mer opp for meg, at det faktisk er dette vi strever og jeg har så mye redsel og stress i kroppen for. Vi skal lage et barn, antagelig på "kunstig vis" Da jeg satt og snakket med denne flotte jenta i går, så gikk det opp for meg enda mer at dette er noe vi bare må gjøre. Vi må ikke trekke oss fordi det blir skummelt, for det er jeg sikker på at det blir; nesten uutholdelig skummelt. Håper at jeg på ti år til kan være like lykkelig på familieplanet, som min kollega er og at jeg også har fått ett eller to flotte barn.

Ferien over og sommeren på hell!

I går begynte jeg på jobb etter fire ukers ferie. Det har vært deilig med fri så lenge, men nå blir det en stund til neste gang. Jeg har påtatt meg masse ekstra jobb denne høsten, i forbindelse med et prosjekt vi holder på med på arbeid. Håper jeg opparbeider meg så mye avspasering at jeg kan ta fri hele jul og kanskje en ukes høstferie også.

Ja, nå begynner snart høsten... I går gikk det opp for meg at fertilitetsklinikken i Porsgrunn åpnet etter sommerferien, så da følger mobilen meg enn hvor jeg går 24/7 fram til jeg hører noe. Kjøpte meg iPhone 6 i sommer og gikk over til One Call Folkepakka, så da burde jeg være godt dekket på mobilfronten framover.

Vi har stort sett tatt livet med ro i sommer. Har ikke hatt så mange prosjekter i hus, og har kost oss med gode serier i regnværet og fine turer i godværet. Bading har det blitt lite av. Vi badet faktisk ikke før på Color Magic. Vi hadde en flott sommertur til Tyskland og Danmark. På vei østover, foreslo mannen at vi kunne kjøre innom Porsgrunn for å se hvordan det så ut der. Vi kjørte ikke opp til sykehuset, men tok oss en svingom i sentrum. Fin by!

Vi stoppet for å spise på Marcherestauranten som går over veien ved Holmestrand. Det var rart å sitte rett over hovedveien å spise middag, men det var godt etter en lang kjøretur og køkjøring gjennom halve Telemark.

Vi hadde en overnatting i Drammen, og fikk mulighet til å besøke mannens bestemor som er på gamlehjemmet rett ved Oslo. Hun har blitt dårligere i det siste, og vi ville gjerne se henne. Jeg kjenner henne ikke så godt, siden jeg ikke har truffet henne så mange ganger. Det er ikke så ofte vi er i Oslo, og det har vært lite hun har besøkt familien på Sørlandet de siste årene. Hun er faktisk adoptert som spedbarn, og vokst opp som enebarn. Min manns onkel har funnet ut at hennes biologiske mor aldri fikk flere barn, og at hun var ganske ung da hun ble gravid med en predikant som hadde bodd hos familien en periode. Det er mange historier å få høre! Det er godt at hun fikk et bra liv hos noen som sikkert sårt ønsket seg et barn i livene sine. Det fantes jo ikke noe form fertilitetshjelp på 1920-tallet.

Color Magic var en fin båt. Mannen min var helt frelst. Vi koset oss med vin på soldekket, buffetlunsj, shopping på handlegata, casino, badeland, spa, og treretters med vinpakke på Oceanic a la carte. Dagen gikk fort, og da var det deilig å ha en stor lugar med dobbelseng og sjøutsikt.

Neste morgen kjørte vi i land i Kiel, og hadde en lang handletur i Flensburg. Vi hadde en overnatting i Aarhus, og kjørte videre opp til Aalborg neste dag. Vi koset oss på restauranter, så på severdigheter og handlet litt til. Bildene under er fra Friendsrestauranten i Aalborg sentrum, og fra "De syngende trær" også det i Aalborg.

 

Vi hadde bestilt en fin suite på et sentrumsnært hotell i Aalborg den siste natten, og det var deilig å ha romantisk kveld på en annen måte enn vi har når vi er hjemme! På turen fant mannen noen danske fertiltetstabletter, så de har han allerede begynt å ta ;-)

Vi tok Superspeed 1 hjem til Sørlandet, og da vi kom hjem var den nye bilen klar til henting. Vi hentet den dagen etter. Den er bare så fin!!!