Mislykket IVF-forsøk

Midt på dagen på mandag, rugedag 11, startet jeg å spotte (lyserosa/brun utflod). Jeg håpet det bare var en naturlig liten utflod, og at det fortsatt var liv der inne. Håpet begynte å dale... Jeg bestemte meg for å ta en test tirsdags morgen, to dager før jeg egentlig skulle ta testen.

Natt til tirsdag våknet jeg med sterke menssmerter, og jeg stod opp kl 04. Da hadde det blitt rødt blod og masse. Tok en test på morgensida og den var negativ. Tårene trillet, og jeg sov ikke mer den natta...

Jeg var i kontakt med sykehuset, og de sa at det 99% sikkert ikke har gått når testen var negativ på da 12 og jeg blør rødt blod. Jeg kunne velge om jeg ville fortsette med Lutinus for sikkerhetsskyld, men stoppet med det i dag siden blødningene er veldig sterke nå. Jeg ser ingen vits i å fortsette med det da.

Vi fikk tilbud om oppstart til nytt forsøk rett over nyåret. Spray- og sprøytestart i januar, og uttak i starten av februar, så sant kroppen min har normalisert seg. Vi har bestemt oss for å takke ja til det! Jeg må da ringe inn neste mens, som vil bli omtrent 15.desember. Det blir samme medisiner, men Menopur økes fra 150 til 187,5 pr dose. Gruer meg litt til dette, siden jeg følte meg stinn nok i magen forrige gang. Hun fortalte at jeg hadde relativt høy AMH (eggreserver), og at det ikke skulle være noe fare med det!

Hele gårsdagen gikk med i skuffelse og tårene. Vi var lei oss, og de nærmeste fikk også vite om det som hadde skjedd. Det er like greit at de som har visst det får vite hva som har skjedd. Det er tunge dager! Jeg er på jobb, men føler en blanding av frustrasjon, sinne og tap av livsglede. Nå prøver jeg bare å se fram til oppstart av nytt forsøk. Så ble det ikke vår tur til å møte lille "Duppe" i magen, som bare ble et noen dager gammelt embryo... Det må være lov å sørge over det!