Tankefull kveld

Jeg er litt tankefull i kveld, og merker at jeg blir lett på gråten. Jeg er nå i uke 35 og er jo overlykkelig for at vi venter en liten gutt i slutten av august, men i morgen hadde vi hatt termin med IVF-embryo som ble satt inn i november 2015. Embryo festet seg aldri, og vi fikk ingen på frys. Under en måned etterpå skjedde det et julemirakel helt på egenhånd! Vi vil være evig lykkelig for det, men i kveld kjenner jeg at jeg har lov til å tenke på lille venn som bare ble et få dager gammelt embryo i magen min. Han/hun utviklet seg aldri til å bli vår sønn eller datter. Tror det er viktig å bearbeide dette det, for å kunne bli en god mamma til lille i magen. Vi har snakket ganske lite om det hjemme etter mislykket forsøk siden det ordnet seg så fort naturlig etter det. Hos meg henger "klumpen" i halsen enda der om den måneden som føltes så uendelig lang!