Sliter fortsatt med vekta som jeg tidligere har skrevet om første gangen vi prøvde. I 2014 veide jeg på det meste 113 kg, men gikk ned til 94 kg før jeg ble gravid. Nå er jeg oppe i 107 kg igjen, og strever med kosthold for tida. Ammingen er nå helt slutt. Vi sluttet på 17.mai, så tenker det kan være godt å tenke på seg selv, vektreduksjon, og slippe å tenke på at man risikere å få miljøgifter i melka om jeg hadde slanket med og fortsatt ammingen. Det er vært en tung slutt i forhold til amming. Jeg har grått, og lillegutt har vært sint! Han ville ikke slutte, men jeg har lyst til å optimalisere muligheten for å bli gravid igjen, og selv om mange blir gravide om det ammer er det ikke funnet ut konkret om det kan hemme muligheten for å bli det. Vi ammet til han ble 20,5 mnd og det tror jeg er mer enn de aller fleste!
Akkurat nå ser jeg opptak av «Fødeavdelingen», mens lille gutten vår sover. Tårene sitter alltid lett når jeg ser på det programmet. Anbefaler alle som skal føde å faktisk se på det. Man lærer at alle fødselen ikke er like, og jeg har selv fram til nå hatt en stor skrekk for å føde igjen da første gangen ikke gikk så bra, men forsøker å roer meg ned og tenke at ingen fødsler er like!
Jeg skal blir mer aktiv på bloggen igjen framover, og fortelle hvordan prøvingen underveis går. Jeg ønsker å ha mindre fokus på at vi prøver og ikke styre mer temping og eggløsningstester. Vi har vært til full utredning, og ingenting galt ble funnet med meg, mens mannen hadde litt trege svømmere, men man ser jo tydlig at de ikke var så trege at det ikke var mulig siden vi faktisk fikk en flott gutt som vi har laget helt selv ut hjelp! Prøverør ble ikke veien for oss da vi prøvde det!
