I forbindelse med forslag om endring i tredelingen av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak, ønsker jeg som privatperson å komme med noen innspill!
En del vil sikkert oppfatte meg som av den «gammeldagse typen» tross mine «bare 31 år», men etter å selv ha blitt førstegangsmor i en alder av 29, og venter mitt andre barn med termin i april 2019, er jeg ganske så oppdatert på ernæringsanbefalinger for små barn, og permisjonsreglementer i stadig endring og til stadig frustrasjon.
Barnet knytter seg normalt nærmest til mor i starten da det er henne de kjenner fra fosterlivet, for så å utvide sin tilknytning til andre personer. Ved seks-sju måneders alderen får mange barn seperasjonsangst og kun mor er best, og da tenker politikerne at det er best å tvinge mor i jobb igjen - i likestillingens navn! Har man tenkt på langtidsvirkningen av å separere mor og barn så tidlig?
Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året, og gjerne lenger om mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes til to år. De første seks månedene er det anbefalt at man fullammer, om barnet legger på seg og følger sin kurve. Etter det innføres mat gradvis. Dette er en prosess som tar tid, man må være tålmodig og har man fullammet til seks måneder er det fortsatt morsmelk som er hovedmatkilde i en lang stund til om man skal lytte til barnets behov slik vi er kvinner er skapt til. Morsmelka inneholder også levende immunceller, har beskyttende virkning, men dreper også virus og bakterier. Fullamming i lang tid bedrer også barnets kognitive utvikling. Forskere mener også at barn som har blitt ammet lenge blir mindre overvektige, og vil ha mindre risiko for hjerte-kar-sykdommer i fremtiden. Ja, og så kommer alle fordelene for mødre som er ammende, la meg ramse opp noen: gir lavere BMI, lavere blodtrykk og lavere kolesterol, virker forebyggende for brystkreft, eggstokkreft, og livmorkreft, bedrer søvnkvaliteten og reduserer angst og uro. Vel er ammefri lovfestet, men det hjelper lite i enkelte yrker der man rett og slett ikke kan ta fri for å amme eller pumpe på det tidspunktet barnet skulle blitt ammet.
I tillegg har man gjennomgått et langt svangerskap, og en fødsel, som i tillegg til amming/nattevåk/bleieskift etc tar på kropp og sjel. Jeg skal være så ærlig å skrive at etter min forrige fødsel hadde ikke jeg vært fysisk eller mentalt klar for å jobbe igjen etter så kort tid som det forespeiles etter de nye forslagene som ligger ute til behandling. Det gjelder for mange! Det sier jo litt at det har blitt laget en egen forening som heter «Landsforeningen 1001 dager» som står for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer under graviditet, etter fødsel og to år etter fødsel (1001 dager).
Dersom de nye permisjonsreglene for 80% uttak trer i kraft fra 01.01.2019, vil det bety at mitt andre barn vil være mellom åtte og ni måneder når jeg med mødrekvote og hele fellesperioden ikke lenger kan være tilstede for barnet på dagtid. Det vil føre til at jeg, med mange andre mødre, kommer til å søke om permisjon uten lønn, og hva oppnås i forhold til likestilling da?
Det overrasker meg at «Barne- og likestillingsdepartementet» ikke lytter til noen anbefalinger fra helsepersonell, jordmødre og forskere. Det virker som det viktigste er å vise likestilling og arbeidsdeltakelse, men det er ikke likestilling å behandle mor og den andre omsorgspersonen likt. Staten undres på hvorfor fødselstallene stadig går ned, er det så vanskelig å forstå?
Jeg vil til slutt informere om at jeg ikke er i mot at far skal ha permisjonrettigheter, og han må gjerne få flere uker, men ikke på bekostning av tid som et barn bør være med mor. Den beste løsningen ville vært å utvide fars permisjon med ytterligere ikke-eksisterende uker per i dag, slik at han også kunne vært hjemme de første seks ukene når mor trenger hjelp fordi kroppen er sliten, og man trenger tid til å bli kjent som en ny familie. Jeg håper dere vil høre på foreldre, helsepersonell, jordmødre, forskere og alle andre som sier dere må snu denne tankegangen. Voksne mennesker ser selv hva som er det beste for sitt barn og sin familie, man trenger ikke trenger ikke andre til å diktere det. De mødrene som prioriterer karriere må få gjøre det, og de som ønsker å være hjemme mest mulig med et spedbarn må få gjøre det.
Med vennlig hilsen
«Mittnavn»
#mammatilsnart2
#langtidsammertil21mnd
#hardtarbeidendekonsulentifylkeskommunen
