Nedtelling til fødsel

I dag var vi hos jordmor. Jeg er nå 35+5 og hun kunne kjenne at hodet har kommet ned i bekkenet. Har mye kynnere for tida. På grunn av min milde svangerskapsdiabetes er jeg nå henvist til vekstkontroll for å sjekke størrelsen på babyen. Er han større enn normalen kan det ende med igangsetting, men på en måte synes jeg det hadde vært greit. Siden det enda er påvist GBS i urin (Streptokokk B) ville jeg syntes det var bedre om vannet tas kontrollert, for da unngår man minimalt sjanse for at babyen blir eksponert for smittefare. Jeg har også fått vite at jeg kommer til å få antibiotika intravenøst i aktiv fødsel pga GBS. Neste uke skal vi på innskriving på kvinneklinikken og så skal jeg på kontroll hos legen. Kanskje vi får time til vekstkontroll i neste uke også???
Det er spennende tider, og for alt vi vet har kanskje babyen kommet til neste helg...

Tankefull kveld

Jeg er litt tankefull i kveld, og merker at jeg blir lett på gråten. Jeg er nå i uke 35 og er jo overlykkelig for at vi venter en liten gutt i slutten av august, men i morgen hadde vi hatt termin med IVF-embryo som ble satt inn i november 2015. Embryo festet seg aldri, og vi fikk ingen på frys. Under en måned etterpå skjedde det et julemirakel helt på egenhånd! Vi vil være evig lykkelig for det, men i kveld kjenner jeg at jeg har lov til å tenke på lille venn som bare ble et få dager gammelt embryo i magen min. Han/hun utviklet seg aldri til å bli vår sønn eller datter. Tror det er viktig å bearbeide dette det, for å kunne bli en god mamma til lille i magen. Vi har snakket ganske lite om det hjemme etter mislykket forsøk siden det ordnet seg så fort naturlig etter det. Hos meg henger "klumpen" i halsen enda der om den måneden som føltes så uendelig lang!

Måling av blodsukker og fokus på mat

Jeg har "falt litt av" skriving på bloggen i det siste. Det har vært mye å ta inn over seg. Jeg måler nå blodsukker minimum 5 ganger per dag, og noen dager oftere om jeg spiser noe uvant mat. Jeg har lært meg hva jeg kan spise og ikke, og har også lært av diabetessykepleier at stress påvirker min kropp i like stor grad som mat. Fastende ligger jeg på mellom 4,6-5,5, men varierer på etter måltidsverdier fra 5,2-9,1. Målet er at man skal holde seg under 7. Får jeg for mange topper og havner for mye i 8-9 må jeg få videre oppfølging og blir det mye over 9 må man på insulin. Jeg lever nå under strengt matregime, og føler meg ganske matlei egentlig. Forsøker å finne på nye retter, og håper at disse nye sunne vanene kan bli med oss etter fødsel også. Diabetessykepleier informerte også om at jeg må ta en ny glukosebelastning tre måneder etter fødsel og at det er 50% risiko for at jeg vil utvikle diabetes type 2. Forsøker å ikke tenke for mye på dette nå. Under to måneder til termin! Jeg teller ned!