Innspill til Prop. 4 L (2018-2019) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak)

I forbindelse med forslag om endring i tredelingen av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak, ønsker jeg som privatperson å komme med noen innspill!

En del vil sikkert oppfatte meg som av den «gammeldagse typen» tross mine «bare 31 år», men etter å selv ha blitt førstegangsmor i en alder av 29, og venter mitt andre barn med termin i april 2019, er jeg ganske så oppdatert på ernæringsanbefalinger for små barn, og permisjonsreglementer i stadig endring og til stadig frustrasjon.

Barnet knytter seg normalt nærmest til mor i starten da det er henne de kjenner fra fosterlivet, for så å utvide sin tilknytning til andre personer. Ved seks-sju måneders alderen får mange barn seperasjonsangst og kun mor er best, og da tenker politikerne at det er best å tvinge mor i jobb igjen - i likestillingens navn! Har man tenkt på langtidsvirkningen av å separere mor og barn så tidlig? 

Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året, og gjerne lenger om mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes til to år. De første seks månedene er det anbefalt at man fullammer, om barnet legger på seg og følger sin kurve. Etter det innføres mat gradvis. Dette er en prosess som tar tid, man må være tålmodig og har man fullammet til seks måneder er det fortsatt morsmelk som er hovedmatkilde i en lang stund til om man skal lytte til barnets behov slik vi er kvinner er skapt til. Morsmelka inneholder også levende immunceller, har beskyttende virkning, men dreper også virus og bakterier. Fullamming i lang tid bedrer også barnets kognitive utvikling. Forskere mener også at barn som har blitt ammet lenge blir mindre overvektige, og vil ha mindre risiko for hjerte-kar-sykdommer i fremtiden. Ja, og så kommer alle fordelene for mødre som er ammende, la meg ramse opp noen: gir lavere BMI, lavere blodtrykk og lavere kolesterol, virker forebyggende for brystkreft, eggstokkreft, og livmorkreft, bedrer søvnkvaliteten og reduserer angst og uro. Vel er ammefri lovfestet, men det hjelper lite i enkelte yrker der man rett og slett ikke kan ta fri for å amme eller pumpe på det tidspunktet barnet skulle blitt ammet. 

I tillegg har man gjennomgått et langt svangerskap, og en fødsel, som i tillegg til amming/nattevåk/bleieskift etc tar på kropp og sjel. Jeg skal være så ærlig å skrive at etter min forrige fødsel hadde ikke jeg vært fysisk eller mentalt klar for å jobbe igjen etter så kort tid som det forespeiles etter de nye forslagene som ligger ute til behandling. Det gjelder for mange! Det sier jo litt at det har blitt laget en egen forening som heter «Landsforeningen 1001 dager» som står for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer under graviditet, etter fødsel og to år etter fødsel (1001 dager). 

Dersom de nye permisjonsreglene for 80% uttak trer i kraft fra 01.01.2019, vil det bety at mitt andre barn vil være mellom åtte og ni måneder når jeg med mødrekvote og hele fellesperioden ikke lenger kan være tilstede for barnet på dagtid. Det vil føre til at jeg, med mange andre mødre, kommer til å søke om permisjon uten lønn, og hva oppnås i forhold til likestilling da? 

Det overrasker meg at «Barne- og likestillingsdepartementet» ikke lytter til noen anbefalinger fra helsepersonell, jordmødre og forskere. Det virker som det viktigste er å vise likestilling og arbeidsdeltakelse, men det er ikke likestilling å behandle mor og den andre omsorgspersonen likt. Staten undres på hvorfor fødselstallene stadig går ned, er det så vanskelig å forstå? 

Jeg vil til slutt informere om at jeg ikke er i mot at far skal ha permisjonrettigheter, og han må gjerne få flere uker, men ikke på bekostning av tid som et barn bør være med mor. Den beste løsningen ville vært å utvide fars permisjon med ytterligere ikke-eksisterende uker per i dag, slik at han også kunne vært hjemme de første seks ukene når mor trenger hjelp fordi kroppen er sliten, og man trenger tid til å bli kjent som en ny familie. Jeg håper dere vil høre på foreldre, helsepersonell, jordmødre, forskere og alle andre som sier dere må snu denne tankegangen. Voksne mennesker ser selv hva som er det beste for sitt barn og sin familie, man trenger ikke trenger ikke andre til å diktere det. De mødrene som prioriterer karriere må få gjøre det, og de som ønsker å være hjemme mest mulig med et spedbarn må få gjøre det. 

Med vennlig hilsen 

«Mittnavn»

#mammatilsnart2

#langtidsammertil21mnd

#hardtarbeidendekonsulentifylkeskommunen

Ultralyd uke 12

Denne uka har vi vært på privat ultralyd hos "På Ultra" i Kristiansand. Etter mine beregninger skulle jeg da være 12+2, men jordmor satte meg fram til 12+5. Termin blir en gang mellom 13.04-17.04.2019. Det blir spennende å se hva ultralyd i uke 18 sier. Alt så fint ut med lille i magen. Kjønnet er foreløpig ikke avslørt. Tenk at det skal skje igjen, og at jeg allerede har kommet så langt at risiko for spontanabort er mindre!!

Lykkesjokk!

Jeg har grått av glede, sjokk, redsel - ja, hele repetoaret!!! Jeg er gravid! Og det allerede i andre prøveperiode. Første mann tok hele trettito prøveperioder, og ble jo til naturlig etter et mislykket prøverørsforsøk. Termin blir rundt 16.april 2019 om alt går bra hele veien! Jeg har allerede til nå merket mye mer murring i magen enn med forrige gang, og testene er svakere enn med forrige. Håper  ikke det er et dårlig tegn! Jeg er 18 DPO i dag.

15 DPO

17 DPO

Ferietiden snart over!

Ferien begynner sakte, men sikkert å ebbe ut. 1.august begynner jeg på jobb igjen etter nesten to år hjemme med en liten gutt! Selv om det har vært krevende, angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte å bli hjemme dette året med kontantstøtte. Ikke minst er jeg glad for at mannen har latt meg få være hjemme denne tiden, uten å være for kritisk til at jeg har fått mer tid med gutten vår enn han.

Nå er det snart jobb igjen. Jeg har blitt flyttet til en annen avdeling på jobb, og får nå jobbe i egen hjemkommune. Gleder meg, og håper ikke utfordringene blir for store!

Nå vil jeg drømme meg bort siste tiden av ferien til den herlige Skallerupturen vi hadde i juni. Håper vi får gjentatt det en annen sommer som en familie på fire. Da jeg stod i solnedgangen på terrassen på hytta, tenkte jeg på muligheter, håp og forventninger jeg har til høsten - både når det gjelder jobb og privatliv! Ser fram til en ny høst med positivitet!

Bedre lykke neste syklus!

Da var første prøveperiode over, og mensen kom nå i helga som innstilt av ei klokke. Eggløsningen virker som den er helt normal. Nå skal det sies at jeg har faktisk hatt mensen siden gutten var 7,5 mnd, og det har vært ganske stabilt hele veien selv om jeg faktisk ikke sluttet å amme helt før i siste halvdel av mai 2018 da han var 20–21 mnd.

Håper at det ikke går 32 prøverperioder for å få til en ny spire, slik det tok for forrige mann. Kjente jeg ble litt vemodig, og kjente på den UFB-følelsen litt igjen i dag. Nå koser jeg meg med et glass rødvin. Godt man har noen goder av det å ikke være gravid!

Prøvestart i juni

Vi er nå sikre begge to på at vi ønsker å prøve på nummer to snart, så etter nesten mens er over rundt Sankt Hans tider da pakkes «dongene» bort. Selv om det er stressende med en på 21 mnd, så ønsker vi ikke å vente noe mer da vi faktisk ikke vet hvor lang tid det vil ta og om det i det hele tatt vil skje! Grugleder meg. Nå er det to uker til neste mensen, så det betyr at det er fire uker til vi starter med prøving! Det blir spennende.

Sliter fortsatt med vekta som jeg tidligere har skrevet om første gangen vi prøvde. I 2014 veide jeg på det meste 113 kg, men gikk ned til 94 kg før jeg ble gravid. Nå er jeg oppe i 107 kg igjen, og strever med kosthold for tida. Ammingen er nå helt slutt. Vi sluttet på 17.mai, så tenker det kan være godt å tenke på seg selv, vektreduksjon, og slippe å tenke på at man risikere å få miljøgifter i melka om jeg hadde slanket med og fortsatt ammingen. Det er vært en tung slutt i forhold til amming. Jeg har grått, og lillegutt har vært sint! Han ville ikke slutte, men jeg har lyst til å optimalisere muligheten for å bli gravid igjen, og selv om mange blir gravide om det ammer er det ikke funnet ut konkret om det kan hemme muligheten for å bli det. Vi ammet til han ble 20,5 mnd og det tror jeg er mer enn de aller fleste!

Akkurat nå ser jeg opptak av «Fødeavdelingen», mens lille gutten vår sover. Tårene sitter alltid lett når jeg ser på det programmet. Anbefaler alle som skal føde å faktisk se på det. Man lærer at alle fødselen ikke er like, og jeg har selv fram til nå hatt en stor skrekk for å føde igjen da første gangen ikke gikk så bra, men forsøker å roer meg ned og tenke at ingen fødsler er like!

Jeg skal blir mer aktiv på bloggen igjen framover, og fortelle hvordan prøvingen underveis går. Jeg ønsker å ha mindre fokus på at vi prøver og ikke styre mer temping og eggløsningstester. Vi har vært til full utredning, og ingenting galt ble funnet med meg, mens mannen hadde litt trege svømmere, men man ser jo tydlig at de ikke var så trege at det ikke var mulig siden vi faktisk fikk en flott gutt som vi har laget helt selv ut hjelp! Prøverør ble ikke veien for oss da vi prøvde det!

Alt jeg tenker på!

Nå har det begynt å kverne oppi hodet mitt med barneønske. Vi har såvidt «hodet over vann» med gutten på 20 mnd. Vi trapper ned ammingen for tiden, han samsover fortsatt med oss, men likevel så har jeg blitt sykelig opptatt av at jeg snart ønsker å bli prøver igjen. I august begynner jeg på jobb igjen, så kan ikke begynne med prøving før i slutten av mai/juni. Jeg regner ikke med det skjer veldig fort, og muligens får vi aldri flere barn, men jeg vil iallefall være innenfor grensen med at jeg kan få permisjonslønn, noe man da ikke får om man har permisjon uten lønn slik jeg har nå.

Jeg tror kanskje jeg påvirkes ekstra av verden rundt. I dag fikk noen bekjente av oss barn, samt at en venninne skal ha fryseforsøk i slutten av mai. Begge disse har barn på alder med min gutt. Jeg er sikkert treg som ikke har begynt å prøve og valgte å bli hjemme et år til, men kjenner at det har vært godt å holde på denne dyrebare tiden med gutten vår. Vi har ingen embryo på frys, har ikke lenger rett på søskenforsøk på klinikken vi var på, og vel kom gutten naturlig etter 32 prøveperioder, men jeg prøver å senke forventningene.

2 mnd og 2 dager til «pul uten dong start» på Danmarksferie! Gleder meg!!!

Stengt for søskenforsøk på Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn

Nytt år er godt i gang, og jeg ble nylig klar over at man ikke lenger kan få søskenforsøk ved Fertilitetsklinkken Sør i Porsgrunn. Det er kun de som har noe på frys som kan få søskenforsøk, og det har jo ikke vi. Det føltes som et lite sjokk, for det har føltes så betryggende at vi kan ringe der og avtale nytt forsøk om barn nummer to lar vente på seg. Nå må vi gjennom en ny henvisning fra lokalsykehuset her, og da er det kun sykehus i Bergen, Trondheim og Tromsø som nå gjør søskenforsøk om man ikke velger å gå privat. Det føltes som ti skritt tilbake i feil retning! Det har vært en trist uke for meg! Noen tårer har kommet! Krysser fingrene for at nummer to er på vei naturlig før neste nyttår!

Prøvere 2018

Nå er det midt på natta og vi har feiret nytt år 2018! Nye håp, drømmer og ønsker har kommet til overflaten og vi planlegger nå å bli prøvere igjen i løpet av 2018 med håp om 2019-baby. Jeg begynner å jobbe i august igjen da lille miraklet vårt fyller to og begynner i barnehagen. Han er en fantastisk flott gutt! Kjenner at jeg tror vi er klare for prøving igjen, og håper og tror at jeg ikke vil ta det så tungt om vi ikke lykkes med det første nå som allerede har et velskapt barn fra før. Håpet er å slippe årevis med prøving, men vi tar ingentimg forgitt. Jeg ser fram til et spennende nytt år!