Alt jeg tenker på!

Nå har det begynt å kverne oppi hodet mitt med barneønske. Vi har såvidt «hodet over vann» med gutten på 20 mnd. Vi trapper ned ammingen for tiden, han samsover fortsatt med oss, men likevel så har jeg blitt sykelig opptatt av at jeg snart ønsker å bli prøver igjen. I august begynner jeg på jobb igjen, så kan ikke begynne med prøving før i slutten av mai/juni. Jeg regner ikke med det skjer veldig fort, og muligens får vi aldri flere barn, men jeg vil iallefall være innenfor grensen med at jeg kan få permisjonslønn, noe man da ikke får om man har permisjon uten lønn slik jeg har nå.

Jeg tror kanskje jeg påvirkes ekstra av verden rundt. I dag fikk noen bekjente av oss barn, samt at en venninne skal ha fryseforsøk i slutten av mai. Begge disse har barn på alder med min gutt. Jeg er sikkert treg som ikke har begynt å prøve og valgte å bli hjemme et år til, men kjenner at det har vært godt å holde på denne dyrebare tiden med gutten vår. Vi har ingen embryo på frys, har ikke lenger rett på søskenforsøk på klinikken vi var på, og vel kom gutten naturlig etter 32 prøveperioder, men jeg prøver å senke forventningene.

2 mnd og 2 dager til «pul uten dong start» på Danmarksferie! Gleder meg!!!