Nå er det ikke mange dagene før jeg skal til gynekologen for utredning. Gruer meg veldig... Tenk hvis hun finner noe helt feil, og jeg får vite at jeg aldri kan bli mamma. Skal bli godt å ha fått et svar på akkurat det.
Uansett hva jeg får greie på eller ikke, så håper jeg at jeg er noen prosent mer klokere etter møtet med gynekologen. Hva skjer eventuelt videre i prosessen framover? Hva slags tidsperspektiv kan man forvente seg dersom noe ikke har skjedd naturlig i løpet av våren/sommeren/høsten?!? Jeg har mange tanker. Har dessuten en ektemann som er veldig skeptisk til en slik prosess, så drømmen om å få egne barn kan "strande" hvis han ikke viser litt mer velvillighet for å gå videre med en utredning han også. Håper han kommer på rette tanker, for vi vil jo ha en liten "mini" vi som de fleste andre! Om det ikke kan skje naturlig, slik man helst håper, så finnes det jo alternativer.
Nå teller jeg ned til timen:
Torsdag 15.januar kl 13:20
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar