Mandag denne uka var jeg på første svangerskapskontroll (uke 10+6). Jeg møtte til legen usikker på hva som skulle skje. Leverte urinprøve, fikk et stikk i fingeren og måtte veie meg på prøverommet. Jeg hadde gått opp hele 4 kg på disse tre månedene. Fikk helt sjokk!
Legen fylte ut helsekort for gravid, og skjema for ultralyd i uke 18 ble sendt til nærmeste sykehus. Hun tok blodtrykket, og hørte på hjerte og lunger. Hun fortalte at blodverdiene mine var normale, men at det hadde blitt funnet blod i urinen og det kan være tidlig tegn på urinveisinfeksjon. Prøven skulle sendes videre, og jeg vil få beskjed om jeg må på medisiner. Hun fortalte også at jeg må komme mellom uke 13-15 for å ta blodprøve for å finne blodtype med mer. I tillegg må jeg i uke 16 for glukosetest siden min BMI før graviditet var på 30. Gruer meg veldig til denne testen. Tilslutt ville hun kjenne på magen og lete etter hjertelyden til lille venn i magen. Hun fant et lite hurtig hjerte som banket! Det var rart å høre! Alt ble mer virkelig. Den 12.februar skal vi på privat ultralyd. Gleder meg til å ikke bare få høre dette lille vesenet, men også få se det!
Jeg er så uendelig takknemlig for at dette underet skjedde av seg selv helt plutselig. Denne uka skulle vi hatt nytt uttak og vårt andre prøverørsforsøk. Jeg er glad vi slapp det! Det var en tøff påkjennelse å gå gjennom, og det å takle at forsøket ble negativt var ufattelig sårt. Tror vi har lært å sette mer pris på denne gravidteten på grunn av forhistorien vår, enn vi ville gjort dersom det var enkelt for oss å få barn. Vi har mye å være glad for!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar