Fokus på mat og time hos diabetessykepleier

Førstkommende fredag har jeg fått time hos en diabetessykepleier på sykehuset. Håper jeg skal få noen gode råd om hvordan jeg bør spise framover. Da jeg var hos fastlegen og fikk greie på at jeg hadde 8,2 etter glukosetesting, fikk jeg beskjed om å kutte ned på inntak av karbohydrater og frukt. Det har jeg nå gjort. Da jeg var hos jordmor forrige uke fant hun keton +3 i urinen, som enten kan tyde på at jeg har fått for lite karbohydrater og kroppen er på vei i ketose, ellers er den milde svangerskapsdiabetesen i utvikling. Håper virkelig jeg får noen svar på fredag! Og er skikkelig redd for å måtte stikke meg ørten ganger pr dag med måleapparat. Frykter at jeg må det, men må jo bare venne meg til det.


Bestilte en bok som jeg håper kan gi inspirasjon til matlaging i sommer:

En kropp i endring!

Sommeren 2014 var jeg ulykkelig barnløs og veide 113 kg. Vekten gikk opp for hver måned. Fortvilelsen var stor!


Så tok jeg grep og sommeren 2015 hadde jeg klart å komme ned 19 kg og var da på 94 kg. Fortsatt barnløs, men med masse håp i magen om at jeg hadde nådd målet BMI 30 og godkjent for prøverør.


Etter mislykket prøverør høsten 2015, så skjedde et stort juleunder og vi ble spontant gravide på egenhånd. Sommeren 2016 er jeg lykkelig gravid og blir mamma til en gutt i august. Nå veier jeg 107 kg, og har stor tro på at jeg etter graviditeten skal hente meg inn igjen til klærne jeg kjøpte i fjor høst ;-)

113 kg - 2014

94 kg - 2015

GRAVID 107 kg - 2016

Glukoseintoleranse (pre-diabetes)

Glukosebelastningen i går gikk ikke så bra. I uke 16 hadde jeg 5,2 på fastende og 7,2 etter 2 timer. Denne gangen i uke 28 fikk jeg 4,8 på fastende og 8,2 etter to timer! Fikk et lite sjokk, siden jeg selv synes jeg har vært veldig flink til å holde meg unna søtsaker siden uke 16. Nå blir det kutting av karbohydrater og frukt også.

Så vidt jeg skjønte er man det som kalles glukoseintolerant (mild svangerskapsdiabetes/pre-diabetes)om man er mellom 7,8-9 mmol/l.

Hentet fra www.legeforeningen.no:

1. 7.8 mmol/l: Ikke glukoseintoleranse. Ingen spesiell tiltak men generelle kost og mosjonsråd. Prøven gjentas etter 4-6 uke, eventuelt før hvis siste trimester, ved ny glukosuri
2. 7,8-9 mmol/l: Grundig kost- og mosjonsråd. Prøven gjentas, eller det kan gjøres måltidsrelaterte målinger, etter noen tid som under punkt 1
3. 2-timers verdi 9 mmol/l: Henvises til spesialavdeling. Ofte kan de med 2-timers verdi mellom 9-11 mmol/l følges av primærlege i samarbeid med spesialist. Pasienten læres opp i blodsukkermåling. Behandlingen er også her grundig kost- og mosjonsråd.

Prosessen videre blir at resultatet sendes til sentralsykehuset, og de må ta en vurdering av hva som er best for meg. Kanskje det blir det et annet fødested enn vi har tenkt der de har nyfødtintensiv? Sannsynligvis må jeg inn til vurdering og kostholdsråd på sykehuset i løpet av måneden, sa legen i går. Problemet er bare det at jeg får ikke vært så aktiv som jeg ønsker, for har siste måneden strevd med bekkesmerter. Jeg vet ikke hva som er best... Å gå masse tur for å være snill med blodsukkeret? Eller ta det rolig for å være snill med bekkenet?


Nå vil jeg ta en dag av gangen. Trøtt og utslitt, og spurte legen om å få en sykemelding. Ble 50% sykemeldt for to uker nå, men kjenner meg helt på 0% i energinivået!

Sliten i kroppen

Da er jeg inne i tredje trimester, og er det andre dagen jeg er hjemme med egenmelding. Jeg har de siste 2-3 ukene vært veldig sliten, og har ikke funnet energi til å oppdatere bloggen en gang. Hver eneste dag har jeg hatt synsforstyrrelser og har mye kynnere og verk i mage og skritt når jeg spaserer og kjører bil.

Var til legen på mandag for en uke siden for sjekk, og hun fant ikke ut at det var noe alvorlig, og tror det dreier seg om blodtrykksfall i sammenheng med lettere migrene (vært plaget med migrene før), samt begynnende bekkenløsningssmerter. Fortalte at jeg har vært veldig sliten i det siste og strever med å fungere på jobb. Når jeg skal ut i permisjon skal fire forskjellige mennesker overta mine tjenester, og den siste måneden har jeg hatt opplæring av disse samtidig som at jeg skal fungere på jobb i vanlige oppgaver. Hun sa at jeg kanskje ville føle meg bedre nå som jeg visste at det ikke er noe farlig galt med kroppen. Og at hun synes vi skulle se det an noen uker før jeg eventuelt ble gradert sykemeldt.


Da jeg kom hjem fra jobb på fredag var jeg bare helt motløs. Kjører 4 mil hver dag til jobben i 100% stilling , og hadde kynnere hele fredagen og er mye svimmel og hoven i anklene. Hater å skulle syte og klage for å skulle få en sykemelding, men jeg er snart på grensen til å få en kollaps hvis jeg skal fortsette å presse meg sånn. Sist jeg var hos jordmor for 2-3 uker siden sa hun at jeg burde tenke på å ikke jobbe så mye, men jordmor/lege ser visst ikke likt på disse tingene.

Jeg har time hos legen til glukosetest og kontroll i morgen, og håper å få en sykemelding. Føler meg så utslitt og i går satt jeg bare og gråt her. Føler liksom at man blir sett ned på av samfunnet hvis en ikke klarer å prestere hundre prosent når man er gravid. Skal det være sånn? Jeg ville gjerne gitt fullt om jeg hadde fullt å gi, men dette er et ekstremt etterlengtet barn og slik jeg har det nå er jeg redd lille venn i magen heller ikke har det greit. Når jeg gråter, så banker han hardt i veggene i livmoren. Tenk at han enda er inni meg, og allerede har et så sterkt bånd til meg og kan merke så inderlig når jeg er lei meg og utslitt.