Rundt 20 eggposer å se på ultralyd (sprøytedag 10)

I går var jeg til innvendig ultralyd for å sjekke hvor langt utviklingen av eggposene har kommet. Vi bor flere timers kjøring unna fertilitetsklinikken, og jeg skulle derfor ha denne mellomsjekken hos en gynekolog som er nærmere der vi bor.

Etter 9 dager på Menopur (dose på 150 per dag), så var det gøy å få høre at det var rundt 20 (!) eggposer i ulike størrelser. Gynekologen sa at alt så veldig fint ut. Han fortalte at jeg hadde respondert bra på medisineringen, og at jeg antageligvis ikke ville komme til å trenge nye medisiner. Etter undersøkelsen fakset gynekologkontoret resultatene videre til fertilitetsklinikken, og vi måtte vente i byen til de ringte oss, i tilfelle jeg måtte hente ut noen nye medisiner som kun er å få ta i på større steder. Vi surret rundt på flere butikker, og jeg fant noen nye klær. Mannen fikk sin vante tur innom Clas Ohlson, og vi endte til slutt opp på Mc Donalds for en "junkfoodlunsj"

Klinikken ringte etter to og en halv time, og med "hjertet i halsen" tok jeg telefonen. Jeg trenger ikke noe mer medisiner, men skal ta to doser til med Menopur, samt fortsette med nesesprayen og sette eggløsningssprøyte på søndags kveld. Det betyr; egguttak tirsdag 3.november. Jippi! Hjelp! Nå begynner alvoret for fullt. Neste helg er alt over, og forhåpentligvis er jeg "ruger" da!

Sykemeldt og teller dager til UL

Nå går det som en drøm å sette sprøyter. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til det punktet! Slet med blødninger helt fram til fredag forrige uke (til sammen 12 dager med blødning). Jeg var i kontakt med klinikken, og de sa at dette ikke er uvanlig når man er på medisiner. Samme dag som jeg hadde snakket med de i telefonen så sluttet blødningene, det ble helg og jeg så lyst på livet.

På lørdags kveld begynte jeg å føle meg litt "småuggen" og sliten i kroppen. Søndagen kom med løs mage, hodepine, uvel- og svimmelhet. Fikk også etter hvert smerter i eggstokkene. Jeg leste på nettet at dosen jeg tar med Menopur på 150 ikke skal være faretruende for overstimulering etter så få dager, og forsøkte å roe meg ned.

Mandags morgen startet og jeg hadde fortsatt hodepine, uvel- og svimmelhet og smerter i eggstokkene. Heldigvis var jeg ikke like gal i avføringen som dagen før. Jeg fikk time hos fastlegen på formiddagen. Hun tok blodtrykket og fant ut at det var forhøyet, noe som sikkert ikke er så rart siden jeg ble stresset av situasjonen med alle disse ubehagelige følelsene. Legen fortalte at dette nok bare er bivirkninger, at ikke alle får disse, men at jeg sannsynligvis må leve med dette til forsøket er over. Legen har nå sykemeldt meg ut denne uka, siden jeg må kjøre mange mil til og fra jobb i løpet av en uke og har såpass mye ubehag.

I går sov jeg halve dagen, og i dag vil jeg bare forsøke å ta det rolig. Det verker masse i eggstokkområdet, men på en måte er det jo en god ting også. Det skjer nok masse der inne! På fredag skal jeg på UL for å se hvordan det går med utviklingen. Håper så inderlig at det blir egguttak neste mandag! Jeg er helt klar! Mens jeg venter, så leser jeg den nye informative og fine bloggen "Prøverøret" som Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn lager. Har du lyst til å lese den? Trykk her.

Sprøytestart!

I går startet jeg med Menopur, og satte sprøyte på meg selv for første gang! Jeg var så stresset da klokka var to, at jeg dro hjem tidlig fra jobb. Kjørte hjem, laget pizza og blandet Menopur - sånn "by the way" Da mannen kom hjem, leste vi gjennom brosjyren. Jeg bestemte meg for at jeg skulle klare det selv, men fingrene mine skalv så at mannen måtte hjelpe å holde hetteglasset da jeg skulle trekke det opp i sprøyten. Gikk ut på badet, og så på meg selv i speilet. Tørket magen med spritserviett, hikstet og gråt i et minutt, og stakk - en gang - to ganger - skinnet var "seigt" - på tredje forsøket gikk det! Alt var over på under to minutter med tårer, hiksting og stikking. Selve stikket gjorde ikke vondt, men det svidde en stund! Jeg er stolt av meg selv, men gruer meg nesten like mye til dagens stikking. Når blir man vant med noe sånt? Et stikk hver dag til og med neste torsdag, så er det ultralydsjekk av tilstanden. Kanskje blir det en uke til, og kanskje blir det uttak første uka i november.

Uansett så er jeg glad for å ha kommet videre i medisineringen, nå både på spray og sprøyter. Sliter med litt bivirkninger, og psykisk er jeg utslitt i hodet, men er fortsatt 100% på jobb. Vurderer "å kaste inn håndkleet" og bli sykemeldt snart. Jeg sliter meg selv ut...



Nedtelling til sprøytestart

Etter at de verste mensblødningene har gitt seg, så har Synarelasymptomene kommet tilbake. Sliter med varme/kulde og sterk hodepine. Håper de neste dagene ikke føles så tunge som i dag!

I går var jeg på Vitus apotek og hentet Menopur og Ovitrelle. Lutinus hadde ikke kommet enda, men denne trenger jeg heller ikke før etter egguthenting/innsetting i november. Mannen reiste på dagstur til farens fjellhytte, for å hjelpe til med kjøring av noen nye møbler. Jeg hadde en fin handletur alene i byen, og kjøpte noen nye klær til meg selv og kikket litt rundt på butikkene. Fant en fin hvit kjole og en deilig strikkekåpe i mohairull.

Da jeg kom ut fra apoteket med medisiner for over fem tusen kroner i en pose i hånda, stoppet jeg opp litt på plassen utenfor. Høstsola var fin, og det var mange folk hadde samlet seg ute i det fine været. Det var mange par med barnevogner. Jeg håper vi ser slik ut neste høst, som et lykkelig par på bytur med en liten skatt i vogna.

Da jeg kom hjem pakket jeg ut den ene boksen med Menopur, bare for å sette meg inn i hva de forskjellige delene er. Skulle også se på sprøytespissene, og klarte å stikke meg selv så i den ene tommelen at jeg begynte å blø. Det gjorde skikkelig vondt. Håper ikke det gjør så vondt å stikke seg i magen! Det finner jeg snart ut, for den 21.oktober må jeg gjøre det! *HJELP!*

Dagene går...

Etter mensen kom, synes jeg bivirkningene av Synarelaen har blitt litt mer diffuse. Jeg føler meg generelt bedre i kroppen enn jeg har gjort etter spraystart. Dagene går fort, og det er mye å gjøre på jobb for tida. I morgen samles alle i regionen innen min faggruppe til to dagers seminar. Det gleder jeg meg litt til! Det kan være godt å tenke på noe annet, og prate litt kjas med likesinnede og lære noe nytt - ikke minst! Jeg er glad for at jeg klarer å fungere så bra på jobb til tross for at hodet er alt for fullt av tanker!

I går gikk jeg tur på stranda med mannen min. Det var en kald og klar høstdag, og det var fint å gå der. Endelig føler jeg at vi kan snakke sammen om dette "prosjektet" på en bedre måte enn tidligere. Jeg tror det begynner å gå opp for han også at det kun er få uker igjen til hele prosessen er over! Jeg tror vi begge er lettet for det, så får vi bare takle det som eventuelt må skje/ikke skje i etterkant. Antageligvis kommer jeg til å feire bursdag med et lite befruktet egg i magen, som jeg ikke vet om fester seg eller ikke. Tror det er like greit å få feiret bursdag før jeg eventuelt finner ut at forsøket var mislykket... Det blir godt å leve i håp og lykke i to uker, og krysse fingrene for at det ender godt!

Jeg har også fått bestilt resten av medisinene. Menopur og Ovitrelle skal komme til helga, mens Lutinus kommer inn neste uke. Godt å vite at jeg får Menopur i god tid før sprøytestart. Vil gjerne sette meg litt inn i dette her. Ville helst ikke bestille før mensen kom. Medisinene kan ikke returneres, så måtte være sikker på at jeg trengte de siden de koster over 5000 kroner... Snakket med en hyggelig apotekerdame på det lokale apoteket i byen jeg jobber. Det var bare meg inne i butikken, så hun spurte masse om prosessen og alt sammen. Positivt inntrykk av apoteket og personalet! Satser på å hente det til lørdag. Mannen skal være med faren sin til hytta av svigers 3-4 timer unna for å kjøre opp en ny sofa. Jeg holder meg heller hjemme, så kan jeg ta en shoppingtur og hente medisinene. Ikke så gøy å gå på fjelltur uten vann og strøm med "overgangsmensen" ;-(

Første forsøk allerede i oktober/november!

Det var en tøff og hard dag på fertilitetsklinikken i Porsgrunn på torsdag! Siden vi måtte være på sykehuset for å avlevere spermprøve allerede kl 9, så fant vi ut at det beste var å reise bortover kvelden før. Vi var på hotellet ved Skien Fritidspark, og koset oss i bassengene i den flotte svømmehallen der. Det var godt å koble ut litt!

Dagen etter startet med et pang! Jeg sov dårlig hele natta, og vi utvekslet ikke ett ord under frokosten. Mannen fikk panikk og stakk av fra meg mens jeg var på do. Han lette visst etter en buss... Jeg ringte bonussvigermor i fortvilelse, og faren hans tok kontakt med han. Så kom han nå tilbake! Merket at hodepinen holdt på å ta over hele kroppen min på vei ned til sykehuset. Mannen fikk avlevert prøve, men sa gang på gang at han ikke likte seg der og ville hjem. Heldigvis gikk det bedre etter hvert, og jeg kan forstå at hans sykehusskrekk ikke passet på det stedet vi var. Alt av helsepersonell hadde hvite klær, og det var jo et sykehus. Til tross for at han i første omgang stakk av fra meg, så synes jeg han taklet dagen ganske bra til slutt!

Først hadde vi en samtale med en overlege, og han stilte spørsmål og undersøkte meg med innvendig ultralyd. Han fortalte at jeg hadde bakoverbøyd livmor, og det overrasket meg siden det ikke har blitt fortalt tidligere i utredningsprosessen. Det virket ikke som om det hadde noe å si for fertiliteten, men angret på at jeg ikke spurt mer om det. Det var så mye annet å ta inn over seg! Han fortalte også at han kunne se at jeg hadde masse egg, og at eggløsning var på vei. Det stemte jo også! Han fortalte at mannens prøve også denne gangen var litt redusert, men ikke så veldig mye. Han fortalte at det på uttaksdagen blir vurdert om de skal bruke IVF eller ICSI, eller en blanding, alt etter som hvordan resultatet av prøven den dagen blir.

Etter samtale med legen, fikk vi samtale med en sykepleier. Hun fortalte oss om prosessen og medisinbruk. Jeg skal på lang protokoll, og kan starte med nesespray allerede den 3.oktober, og sprøytestart den 21.oktober. Så skal jeg på ultralyd til en gynekolog i Kristiansand den 30.oktober, for å sjekke hvordan det står til med utvikling av eggene. Jeg fikk time hos en de samarbeider med, slik vi ikke må kjøre så langt for den lille sjekken. Dersom alt er fint, blir det uttak/innsett første uka i november. Vi kikket på sprøytene og medisinene som skal brukes. Jeg skal bruke en nesesprayl som heter Synarela, og injeksjoner som heter Menopur (hormoner/modning av egg) og Ovitrelle (eggløsning). Etter innsett skal jeg bruke Lutius (vaginal stikkpille) i to uker.

Til slutt endte vi opp på laboratoriet for å ta blodprøver. Det må avkreftes at vi ikke har HIV- eller hepatittsykdommer. Mannen ble stiv i hele kroppen, og ville ikke ta prøve. Han ville ikke ta av skjorta, og ville heller ta prøven på toppen av hånda. Jeg var så fortvilet, og tenkte at dette kom til å velte lasset og at vi aldri fikk gå gjennom forsøket. Jeg kjente at hele hodet svimlet, og det kom en helsesekretær og tok meg i armen og fikk meg bort til en stol. Tårene rant nedover kinnene, og hun sa hun skulle gå inn i prøverommet og hjelpe ut av situasjonen. Bioingeniøren som kom, var en mann på rundt 60-år, og han taklet situasjonen bra. Han tok prøven på toppen av hånda, og det gikk fort og greit. Jeg var så utslitt da det var min tur, at jeg enset ikke det som skjedde.

Jeg var bare så glad da vi var på vei ut, og hadde med oss oppstartsplan og resepter. På vei hjem stoppet vi i Kristiansand og hentet ut nesesprayen. Sykepleieren anbefalte å ikke hente alle medisinene i tilfelle noe skulle skje naturlig i siste runde. Vi kan ha vanlig sex til sprøytestart, men skal ikke ha sex fra sprøytestart og til uttak/innsett. Det vil si at man kan bli gravid mens man går på nesespray, men de sa det ikke var farlig. Før man begynner på sprøyter må man ha hatt en blødning. Dersom ikke blødningen kommer, må jeg ta kontakt med klikken.

Jeg er jo innerst inne veldig glad, og hadde ikke sett for meg at det skulle komme i gang så fort. Håper bare ikke medisinene blir for harde på kroppen og at jeg overlever uttak/innsett. Da vi våknet fredag morgen, sa faktisk mannen at han ville være med meg den dagen det skal gjøres! Han har hele tiden sagt at han ikke vil være med inn på mer enn det han er nødt til. Jeg ble veldig glad!! I går sendte vi inn samtykkepapirene, for vi måtte vente i 48 timer med signering. Tenker jeg tar kontakt på tirsdag og sjekker at blodprøvene var i orden og at de har mottatt samtykket. Så er det bare nedtelling til spraystart... 6 dager igjen!