Det var en tøff og hard dag på fertilitetsklinikken i Porsgrunn på torsdag! Siden vi måtte være på sykehuset for å avlevere spermprøve allerede kl 9, så fant vi ut at det beste var å reise bortover kvelden før. Vi var på hotellet ved Skien Fritidspark, og koset oss i bassengene i den flotte svømmehallen der. Det var godt å koble ut litt!
Dagen etter startet med et pang! Jeg sov dårlig hele natta, og vi utvekslet ikke ett ord under frokosten. Mannen fikk panikk og stakk av fra meg mens jeg var på do. Han lette visst etter en buss... Jeg ringte bonussvigermor i fortvilelse, og faren hans tok kontakt med han. Så kom han nå tilbake! Merket at hodepinen holdt på å ta over hele kroppen min på vei ned til sykehuset. Mannen fikk avlevert prøve, men sa gang på gang at han ikke likte seg der og ville hjem. Heldigvis gikk det bedre etter hvert, og jeg kan forstå at hans sykehusskrekk ikke passet på det stedet vi var. Alt av helsepersonell hadde hvite klær, og det var jo et sykehus. Til tross for at han i første omgang stakk av fra meg, så synes jeg han taklet dagen ganske bra til slutt!
Først hadde vi en samtale med en overlege, og han stilte spørsmål og undersøkte meg med innvendig ultralyd. Han fortalte at jeg hadde bakoverbøyd livmor, og det overrasket meg siden det ikke har blitt fortalt tidligere i utredningsprosessen. Det virket ikke som om det hadde noe å si for fertiliteten, men angret på at jeg ikke spurt mer om det. Det var så mye annet å ta inn over seg! Han fortalte også at han kunne se at jeg hadde masse egg, og at eggløsning var på vei. Det stemte jo også! Han fortalte at mannens prøve også denne gangen var litt redusert, men ikke så veldig mye. Han fortalte at det på uttaksdagen blir vurdert om de skal bruke IVF eller ICSI, eller en blanding, alt etter som hvordan resultatet av prøven den dagen blir.
Etter samtale med legen, fikk vi samtale med en sykepleier. Hun fortalte oss om prosessen og medisinbruk. Jeg skal på lang protokoll, og kan starte med nesespray allerede den 3.oktober, og sprøytestart den 21.oktober. Så skal jeg på ultralyd til en gynekolog i Kristiansand den 30.oktober, for å sjekke hvordan det står til med utvikling av eggene. Jeg fikk time hos en de samarbeider med, slik vi ikke må kjøre så langt for den lille sjekken. Dersom alt er fint, blir det uttak/innsett første uka i november. Vi kikket på sprøytene og medisinene som skal brukes. Jeg skal bruke en nesesprayl som heter Synarela, og injeksjoner som heter Menopur (hormoner/modning av egg) og Ovitrelle (eggløsning). Etter innsett skal jeg bruke Lutius (vaginal stikkpille) i to uker.
Til slutt endte vi opp på laboratoriet for å ta blodprøver. Det må avkreftes at vi ikke har HIV- eller hepatittsykdommer. Mannen ble stiv i hele kroppen, og ville ikke ta prøve. Han ville ikke ta av skjorta, og ville heller ta prøven på toppen av hånda. Jeg var så fortvilet, og tenkte at dette kom til å velte lasset og at vi aldri fikk gå gjennom forsøket. Jeg kjente at hele hodet svimlet, og det kom en helsesekretær og tok meg i armen og fikk meg bort til en stol. Tårene rant nedover kinnene, og hun sa hun skulle gå inn i prøverommet og hjelpe ut av situasjonen. Bioingeniøren som kom, var en mann på rundt 60-år, og han taklet situasjonen bra. Han tok prøven på toppen av hånda, og det gikk fort og greit. Jeg var så utslitt da det var min tur, at jeg enset ikke det som skjedde.
Jeg var bare så glad da vi var på vei ut, og hadde med oss oppstartsplan og resepter. På vei hjem stoppet vi i Kristiansand og hentet ut nesesprayen. Sykepleieren anbefalte å ikke hente alle medisinene i tilfelle noe skulle skje naturlig i siste runde. Vi kan ha vanlig sex til sprøytestart, men skal ikke ha sex fra sprøytestart og til uttak/innsett. Det vil si at man kan bli gravid mens man går på nesespray, men de sa det ikke var farlig. Før man begynner på sprøyter må man ha hatt en blødning. Dersom ikke blødningen kommer, må jeg ta kontakt med klikken.
Jeg er jo innerst inne veldig glad, og hadde ikke sett for meg at det skulle komme i gang så fort. Håper bare ikke medisinene blir for harde på kroppen og at jeg overlever uttak/innsett. Da vi våknet fredag morgen, sa faktisk mannen at han ville være med meg den dagen det skal gjøres! Han har hele tiden sagt at han ikke vil være med inn på mer enn det han er nødt til. Jeg ble veldig glad!! I går sendte vi inn samtykkepapirene, for vi måtte vente i 48 timer med signering. Tenker jeg tar kontakt på tirsdag og sjekker at blodprøvene var i orden og at de har mottatt samtykket. Så er det bare nedtelling til spraystart... 6 dager igjen!
