Sliten i kroppen

Da er jeg inne i tredje trimester, og er det andre dagen jeg er hjemme med egenmelding. Jeg har de siste 2-3 ukene vært veldig sliten, og har ikke funnet energi til å oppdatere bloggen en gang. Hver eneste dag har jeg hatt synsforstyrrelser og har mye kynnere og verk i mage og skritt når jeg spaserer og kjører bil.

Var til legen på mandag for en uke siden for sjekk, og hun fant ikke ut at det var noe alvorlig, og tror det dreier seg om blodtrykksfall i sammenheng med lettere migrene (vært plaget med migrene før), samt begynnende bekkenløsningssmerter. Fortalte at jeg har vært veldig sliten i det siste og strever med å fungere på jobb. Når jeg skal ut i permisjon skal fire forskjellige mennesker overta mine tjenester, og den siste måneden har jeg hatt opplæring av disse samtidig som at jeg skal fungere på jobb i vanlige oppgaver. Hun sa at jeg kanskje ville føle meg bedre nå som jeg visste at det ikke er noe farlig galt med kroppen. Og at hun synes vi skulle se det an noen uker før jeg eventuelt ble gradert sykemeldt.


Da jeg kom hjem fra jobb på fredag var jeg bare helt motløs. Kjører 4 mil hver dag til jobben i 100% stilling , og hadde kynnere hele fredagen og er mye svimmel og hoven i anklene. Hater å skulle syte og klage for å skulle få en sykemelding, men jeg er snart på grensen til å få en kollaps hvis jeg skal fortsette å presse meg sånn. Sist jeg var hos jordmor for 2-3 uker siden sa hun at jeg burde tenke på å ikke jobbe så mye, men jordmor/lege ser visst ikke likt på disse tingene.

Jeg har time hos legen til glukosetest og kontroll i morgen, og håper å få en sykemelding. Føler meg så utslitt og i går satt jeg bare og gråt her. Føler liksom at man blir sett ned på av samfunnet hvis en ikke klarer å prestere hundre prosent når man er gravid. Skal det være sånn? Jeg ville gjerne gitt fullt om jeg hadde fullt å gi, men dette er et ekstremt etterlengtet barn og slik jeg har det nå er jeg redd lille venn i magen heller ikke har det greit. Når jeg gråter, så banker han hardt i veggene i livmoren. Tenk at han enda er inni meg, og allerede har et så sterkt bånd til meg og kan merke så inderlig når jeg er lei meg og utslitt.

Synsforstyrrelser

Fikk sterke synsforstyrrelser på jobb i går, og har hatt mye smerter i magen/kynnere de siste to ukene. Disse to tingene sammenlagt gjorde meg redd for at jeg har fått svangerskapsforgiftning. Hadde rutinetime hos jordmor på ettermiddagen i går, og var glad for å vite at jeg skulle prate med henne og få en sjekk. Heldigvis gikk synsforstyrrelsene i rykk og napp etter hvert, og jeg kom meg den to mils kjøreturen hjem.

Mannen hadde fått fri for å bli med meg til jordmortimen i går, og da vi kom stusset jeg over at det satt en annen dame og ventet. Forrige gang skrev jordmor ned timen til meg på en gul lapp, men pleier også å få en sms den dagen jeg skal dit. Det fikk jeg ikke i går. Da jordmor kom og ropte opp den andre dama, kikket hun forundret på oss og spurte om vi skulle til henne. Jeg stod ikke på listen hennes. Etter en dag med heftige synsforstyrrelser og stress for å komme seg til henne, var dette ikke noe greit å få høre. Jeg viste henne lappen, og hun sa det måtte ha skjedd en feil i timesystemet. Hun skulle prøve om hun klarte å gi oss en rask time mellom de andre to som skulle inn, så vi måtte bare sitte og vente. Hadde jeg visst det skulle bli sånn, ville jeg ringt legen min tidligere på formiddagen!

Da hun gikk inn med den andre gravide dama begynte jeg å gråte. Heldigvis var det bare meg og mannen på venteværelset da. Helt utslitt og fortsatt i kjørende tilstand med prikker i synsfeltet... Det var jo ikke min feil, for jeg hadde jo fått en lapp. De andre hadde da ikke mer rett til å komme inn dit enn meg??

Heldigvis tok hun oss inn da, etter at vi hadde ventet der nesten en time. Blodtrykk, blodprosent, urinprøve, hjerteslag og symfyse ble sjekket. Det var ingen tegn til svangerskapsforgiftning ut fra prøvene, og hun sa at smertene jeg har kjent tyder på at livmor gjør seg klar til fødsel. Hadde litt lav blodprosent (10,3) og fikk beskjed om å kjøpe noe som heter hemojern. Hun ser ikke noen forklaring på synsforstyrrelsene, men anbefalte meg å være hjemme fra jobb i dag og ringe sykehuset hvis det kommer tilbake i løpet av helga.

Det ble bedre og bedre i løpet av kvelden, og endte i en massiv hodepine. Jeg har hatt migreneanfall før, men dette føltes som ganger tusen. Det var veldig skummelt.

I dag er jeg hjemme og slapper av, og så skal vi på 3D-ultralyd i ettermiddag. Håper dagen i dag blir mye finere og bedre enn den var i går!

22 uker i morgen!

I går var vi hos jordmor, og mannen var med på sånn kontroll for første gang. Hun sjekket blodtrykk, urin, vekta mi, hørte på hjertet og målte symfysen. For første gang var alt helt normalt! Lettet og glad! Har litt vondt i ryggen, men håper ikke det skal bli verre. Det virket som at det ikke skremte mannen så heller dette møtet!


Gleder meg til tida framover. Magen vokser og vokser! :)

Første kontroll hos jordmor

I planen stod det egentlig ikke at jeg skulle til jordmor før uke 23, men pga usikkerhet rundt GBS med mer ringte jeg og fikk time torsdag denne uka (uke 16).

Jeg fikk mye informasjon om GBS, og føler meg litt tryggere. Det skal sendes en ny dyrkingsprøve av urinen kort tid før fødsel, og har jeg enda spor av GBS blir jeg behandlet med antibiotika under fødsel. Dersom det har forsvunnet til da, må det vurderes om jeg skal få antibiotika. Prosedyren er intravenøs behandling hver fjerde timer under aktiv fødsel. Det vil uansett tas mange prøver av barnet de første dagene. Jeg fikk også greie på at jeg kan føde ved den lokale fødeavdelingen som er 25 minutters kjøring unna, og det er betryggende å skulle slippe å kjøre ytterligere en time lenger.




Fikk også beskjed om at jeg hadde lettere forhøyet blodtrykk på 126/82, og at de skal følge opp dette videre på de neste kontrollene. Hun fant også babyens hjertelyd med en gang, og den lå på 147.


Vi ble invitert til fødselsforberedende kurs på fødeavdelingen på sykehuset i mai, og det gleder meg jeg til. Mannen min gruer seg... Han er redd for fødsel og sykehus. Jeg snakket med jordmor om dette, og hun ville gjerne at han ble med på neste jordmorkontroll i april slik at han kunne treffe henne og prate litt. Det har han lovet å bli med på!


Ellers anbefalte hun en bok som heter "En god fødsel" og den har jeg nå bestilt på nettet!

Betahemolytiske streptokokker i urinen

Jeg har gledet meg til denne uka når 12 fullgåtte uker er over og vi skal på tidlig ultralyd i morgen, men så startet uka med at jeg fikk telefon fra legen om at jeg har streptokokker i urinen og at jeg må på antibiotika. Hun fortalte litt om dette, men jeg vil få mer informasjon etter hvert. I stresset har jeg skrevet til jordmor hos altformamma.no, og fikk følgende svar: