Ny nevø ble født i går kveld!

I går kveld fikk min storesøster sønn nummer tre, og har har offisielt blitt "kjerring". Jeg tror ikke det er en tittel jeg skal "smykke henne med" sånn rett etter fødselen, vel å merke. Han ble født sent i går kveld, og var en stor gutt på 3815g. Vi gleder oss til å se han, men tror nok det vil føles ekstra sårt i tiden framover når vi "bikker" to år med prøving og andre har sånn en stor lykke. Livet kan føles urettferdig til tider! Jeg satt i senga og strikket babysokker da vi fikk beskjeden. Jeg vet ikke om det var lykke eller sorg jeg gråt av da jeg fikk greie på at gutten hadde kommet til verden. Jeg er kjempeglad for at alt gikk bra, men det føles bare enda mer fjernt at det skal ordne seg for oss nå...

Etter jobb skal jeg på babybutikken å kjøpe klær. Tror jeg går for noe fra "Lille Lam"
Kanskje denne:

Utredning og venting gjør meg utålmodig!

Ringte sykehuset for å få svar på spermieanalysen, men gynekologen har tatt ferie og er ikke på jobb igjen før 13.april. Jeg som ellers er en veldig tålmodig person, blir så utålmodig av dette! Vil ha et svar! Nå!! Foreløpig har de ikke funnet noe feil med oss, og er mannens spermieanalyse 100% blir jeg henvist til lapraskopi ganske snart. Jeg vil så gjerne vite hva som skal skje!

Nå skal jeg bare jobbe mandag og tirsdag, og etter det må vi prøve å kose oss med påskefri. Storesøster hadde termin med nummer tre forrige uke, og går fortsatt og venter. Gleder meg til å bli tante igjen, og skal kose meg med strikking av hjelmlue og babysko i påska! Får øve på strikking til det forhåpentligvis blir vår tur snart!

Tydeligvis ikke en festeblødning

Det kom ikke flere småblødninger mellom tirsdag og nå. I natt kom for øvrig mensen, så da ble jeg ikke gravid denne måneden heller! Trist å starte palmesøndag sånn, men har ikke riktig forstått det enda tror jeg. Prøver å tenke på det nye tantebarnet som kommer i løpet av påska. Jeg har strikket hjelmlue i går, og skal forsøke meg på sokker i dag.

Føler meg ellers helst frisk igjen. Kollegaen min er overbevist om at jeg fikk en allergisk kryssreaksjon, siden jeg ikke tåler kiwi. Kjenner at jeg sikkert burde ha testet meg for allergi, men orker ikke mer lege- og sykehusbesøk enn det jeg allerede har vært på i det siste.

Jeg har ikke fått meg til å ringe sykehuset enda, men tenker å gjør det på mandag. Må bare få dette resultatet, så jeg vet hva som vil skje videre! 

Nå får jeg stå opp, stille klokkene, pynte til påske og lage palmesøndagpinnekjøtt som vi pleier! Jeg har fortsatt to dager på jobb i uka som kommer, så er det fri fra og med onsdag til og med mandag om en uke.

Spermieanalyse og blødning - litt for mye på et døgn?

Gårsdagen var tung!

For det første hadde vi vært uenige ettermiddagen og kvelden i forveien, fordi han ikke vil avlevere sædprøve. Jeg hadde fått meg fri fra jobb for å bli med han, og hadde lovet å gå inn på sykehuset så han skulle slippe å gå inn der selv! Jeg var helt utslitt da vi skulle legge oss. Satt på toalettet og gjorde nummer to, og da jeg skulle tørke meg oppdaget rødrosa/blodaktig slim på papiret. I toalettskålen lå det også to små rødrosa "algeaktige skyklumper". Det var jo fortsatt fem dager til mensen skulle komme! Jeg klarte ikke å finne ut om det kom fra det ene eller det andre stedet. Sov skikkelig dårlig, og klarte ikke la være å tenke på hva dette var! Mannen småynket i søvne, og stod etter hvert opp for å røyke og se tv. Tror han stresset for prøven som skulle leveres.

Jeg måtte formelig dra han ut av senga da klokka ringte kl 06.00. Vi skulle være på sykehuset mellom kl 08.30-09.00, og da må man nesten stå opp så tidlig for å kjøre 10 mil og rekke en "runkepause". Glasset kom heldigvis i posten på tirsdag, så til tross for motvillighet kom vi oss nå til slutt av sted. Jeg kjørte bilen og fylte bensin, mens jeg ventet på han som hadde "runkepause" på toalettet på en bensinstasjon et kvarter unna sykehuset. Da jeg parkerte ved sykehuset, ble vi veldig uenige. Han ville ikke gi meg prøveglasset han hadde i lomma, og jeg kikket på klokka og så at det bare var ti minutter igjen til jeg måtte være inne med dette på "Medisinsk biokjemi" Det føles ille å tvinge mannen sin til å avlevere sæd, men jeg kan ikke forstå hvordan han i det hele tatt kan vurdere noe annet når vi har prøvd å få barn i to år. Da jeg gikk ut av bilen sa han "faen" til meg. Jeg kjente tårene presset på da jeg gikk den lille bratte stien opp fra parkeringsplassen, og inne i ganga følte jeg meg helt rådvill og alene. Jeg surret rundt meg selv, men fikk nå spurt en dame og kom meg på siste minuttet inn på rett avdeling. Hun merket prøven og sa at de ville sende svar til lokalsykehuset vårt innen neste dag.

Jeg prøvde å glede mannen med at vi skulle "lunsje" i hjembyen hans på vei hjem og ta en tur på Clas Ohlson. Det gjorde vi også, men han virket veldig mutt! Dessuten hadde jeg blitt småforkjølet, og følte meg ganske utslitt. Spiste kyllingsalat med andpusten mine!

Da vi kom hjem, og fikk pustet ut, kom blødningene tilbake i tankene mine. Kan det har vært en festeblødning? Jeg murrer fælt i magen, og blødningen kom 9DPO. Ble så nysgjerrig at jeg tok en billigstrimmeltest i morges, 11DPO, men den ble negativ. Nei, sannsynligvis var det noe bare på grunn av stress.

Jeg kan ringe gynekologen i dag å få et svar. Mannen sa i går kveld at han ikke vil vite svaret uansett. Kjenner jeg er skuffet, og vet ikke om jeg skal ringe eller la det være i dag. Hvis alt er 100% med han må jeg til lapraskopi i løpet av våren, så jeg vil gjerne ha et svar på dette raskt. Dette betyr så ufattelig mye for meg!

Spermieanalyse i morgen

Da skal mannen til spermieanalyse i morgen, og det er krise i heimen. Jeg fikk vite fra gynekologen forrige uke at de ikke har funnet noe galt med hormonprøvene og GU av meg, og at han må "til pers" nå! Han ville ikke ringe og bestille time selv, så jeg ringte sykehuset forrige fredag. Han ble forferdelig sint da jeg kom hjem, så det satte "en demper" på helga som ellers er god å ha! :-( Uff, det har vært noen dårlige dager i det siste, så håper bare han gjennomfører denne prøven i morgen. Jeg har tatt meg fri fra jobb for å bli med han til sykehuset som ligger 10 mil unna. Han vil ikke ta prøven på sykehuset, så jeg har bedt de sende et glass i posten slik at han kan gjøre det på veien... Så må jeg heller gå inn med prøven og levere den. Typisk at glasset ikke hadde kommet til i går. Håper bare det kommer i løpet av dagen. Tøffe tak... Kjenner jeg er sliten, og merker et snev av kribling i halsen. Vår nye nevø eller niese vil komme i løpet av uka, så vil helst ikke bli syk nå, for da må jeg holde meg borte fra de en lang stund!

 

Eggløsningshelg

Fredags ettermiddag kom mannen hjem etter tre dager på seminar, tidsnok til en veldig seksuell helg med meg. Det er nemlig eggløsning! Alle eggløsningstestene lyste opp på fredag, og jeg har merket ekstra mye slim de siste dagene. Så har vi gjort det vi har kunnet for at det skal klaffe denne måneden også. Dette er prøveperiode 22, og da har man i utgangspunktet ikke så store forventninger til at det skal skje noe, men vi kan jo ikke slutte å prøve da!

Sædprøve til besvær!

Mannen ble ikke spesielt glad da jeg kom hjem i går og fortalt at de trenger en utvidet spermanalyse av han, og at vi vil få brev om dette i løpet av uka. Det ble et par sure timer i går ettermiddag, men stemninga var litt bedre i går kveld og i morges. I dag reiste han på tre dagers seminar, så da får jeg litt tid til å samle tankene mine og være litt alene. Dette er veldig vanskelig for meg også, og jeg tenker at hele dette året vil bli en "følelsesmessig karusell" av opp- og nedturer. Nå vil jeg bare ta en dag om gangen, og håpe at han også vil sanse seg og gjøre det samme. Det er ikke hyggelig med alle disse prøvene, men vi må jo gjør det når vi har prøvd å få barn i snart to år!