Tanker i romjula

Nå har vi spist oss gjennom masse mektig julemat, både hjemme og hos familie. Dagene har vært ganske fulle av stress, og i dag er første dagen siden 20. desember som vi bare har vært hjemme og slappet av. Det har vært godt! Eller, vi var nå ute på en god spasertur, slik at jeg fikk prøvd det nye speilreflekskameraet jeg fikk til jul.

Det har vært mange tanker i jula. Jeg har holdt meg alkohol- og spekematfri, siden jeg er inne i månedens "usikre periode" ("DPO-land") fra 20. desember til 3.januar. Det er for så vidt ikke så farlig om jeg må droppe noe mat. Jeg kan gjerne være foruten disse tingene selv om det er jul! Etter nitten prøveforsøk tviler jeg sterkt på at jeg har blitt gravid nå, men det hadde vært fint med et julemirakel.

Det har vært tungt de siste ukene. Vi har fått mange julekort av søte små barn, og da kjenner jeg ekstra på at jeg skulle ønske vi også kunne sendt julekort med vårt barn. Planen var jo at vi skulle ha vært foreldre denne jula! Ekstra tungt har det vært å se det voksende magen til min søster, som venter nummer tre i slutten av mars. Alle spør henne om magen hele tiden. Jeg gleder meg på deres vegne, men skammer meg når jeg vet at tårene kommer til å renne hos meg når jeg skal holde denne lille babyen deres til våren.

Svigermor snakket også om hvor fruktbare den andre sønnen og svigerdattera hadde vært da de fikk det første barnet. Hun snakker gang på gang om at de skal ha blitt gravide på bryllupsnatta. Det er ganske frustrerende å høre på sånt snakk, og dessuten ble barnet tatt med planlagt keisersnitt rundt 10 dager før termin. Så befruktningen kan da aldeles ikke ha skjedd på bryllupsnatta, men snarere rundt en måned senere! Jeg skjønner ikke hvorfor hun prater om sånt når hun kjenner til situasjonen vår. Mannen min har nemlig fortalt henne dette, for å unngå at hun sier sånt rett i fjeset på meg... Det sårer meg når foreldre sier sånt. Det gjør at jeg føler meg enda mer mislykket!

I dag møtte vi attpåtil tante og onkel på spasertur. Hun fortalte om de to barna deres, og at de håper på å bli besteforeldre i 2015. Fetteren min og kona hans, som begge er et år yngre enn meg, har bestemt seg for å sette i gang prøveprosessen på nyåret og er visst åpne om det. De har ikke barn fra før! Jeg gleder meg selvfølgelig på andres vegne, men orker snart ikke å høre flere i nærmeste familie som skal ha barn før vi skal. Vi har jo snart prøvd i to år! Nå er det vår tur!!!

Jeg gleder meg til et nytt år, og til timeavtale hos gynekologen. Kanskje hun kan gi meg et svar på hva det kan skyldes at det tar så lang tid! Men nå er det fri en uke til. Vi må prøve å nyte dagene, og hverandre!

Julefri

Endelig har jula kommet innover meg. Fredag var siste arbeidsdag, og nå har jeg tatt ut avspasering til og med 2. januar. Det blir mye juleselskap og matlaging, men det blir godt å kunne sove litt lenge og legge seg litt sent. Hadde eggløsning på torsdag eller fredag, så skal holde meg alkoholfri i jula. Har fortsatt et lite håp, men det er ikke så stort lenger.

Ventet spent på å få time på sparket hos gynekologen forrige uke, i tilfelle noen ringte og avbestilte, men ingen telefon kom. Nå er datoen for undersøkelsen altså torsdag 15. januar. Det er under en måned til, så det gleder jeg meg til å få overstått. Spent på om jeg får noen svar på om det er noe som ikke stemmer med meg...

Nå får jeg prøve å nyte noe fridager! :-)

Vektsvinging!

Vekta går ned, og så går den opp, og så går den ned...

Den siste tida har det heldigvis gått ned (som er rett vei for meg)! Jeg holder meg på en vektreduksjon på -10kg siden etter fellesferien, og veier nå da altså 101,7 kg på strømpelesten med mine 177 cm. Har gått ned fra størrelse 50 til størrelse 48 i bukser, og gensere/topper passer nå i størrelse L til meg. Det er jeg ganske fornøyd med! Nå bare ikke jula komme og velte meg helt av pinnen. Jeg skal ikke lage Delfiakake og risboller denne jula, men kan ikke love meg selv at jeg ikke kommer til å smake hvis noen byr på...

Et lite skritt mot veien videre...

På fredag ringte jeg til sykehuset for å høre hvor langt jeg er kommet i køen for undersøkelse av gynekolog. Dama i telefonen fortalte at jeg var en av se neste på lista, men at jeg ikke ville få time før jul. Jeg er satt opp til den 15. januar kl 13.20. Selvfølgelig er dette akkurat en av de to dagene i hele året som avdelingen jeg jobber ved skal på kurs sammen med resten av likesinnede i hele fylket, og vi fikk vite i oktober at det var viktig at vi deltar disse dagene. Hvis jeg takker nei til undersøkelsen, kan jeg risikere ytterligere to måneders venting. Synes det har vært nok å vente fire måneder! Jeg har fortalt om denne private saken til min personalansvarlige, men fagsjefen på avdelingen der jeg jobber vet det ikke. Jeg ser henne veldig ofte, og vurderer om jeg blir nødt til å si det som det er til henne også. Jeg tror hun vil forstå det. Hun har åpent fortalt selv om sin ulykkelighet fra tidligere, og hun har selv vært gjennom behandling for UFB. Desverre gikk det aldri hennes vei, så hun ble ikke biologisk mamma. Egentlig har jeg ikke lyst til å si det til henne. Det kan rippe opp i ting for henne, og jeg synes det er vanskelig at for mange av de jeg har daglig kontakt med vet det. Jeg ble forresten satt opp på venteliste for å komme inn til akuttime hvis noen avlyser på onsdag eller torsdag i uka som kommer. Det hadde nesten vært like greit!

Dama i telefonen fortalte at sjekken ikke ville gjøre vondt, men at noen synes det er ubehagelig. Det blir en av de to kvinnelige gynekologene deres som skal ta undersøkelsen. Det er en undersøkelse som tar ca 40 minutter, og det skal blant annet tas innvendig ultralyd. Fikk ikke med meg om det er kontrastvæsketest også. Mannen min skal ikke være med. Han vil få en henvisning til sædsjekk senere. Han er forresten ikke noe glad for at veien videre åpner seg. Han synes at 20 måneders prøving er alt for lite for å gå videre til utredning, men det synes ikke jeg! Vi blir ikke helt enige, og han gir uttrykk for at han ikke har lyst til et prøverør dersom det ender med det. Det har vært noen tårer i helga, kan du si... Håper han innser hvor mye dette betyr for meg. Kanskje blir det aldri baby i magen på meg, hvis han ikke endrer holdning til dette... :-(

Betroelser i medarbeidersamtale

I går hadde jeg medarbeidersamtale med min personalansvarlige. Jeg jobber i en bedrift med flere avdelinger, så jeg ser ikke sjefen min hver dag siden vi ikke jobber på samme avdeling. Det blir stort sett til at vi treffes en gang i måneden, når det er møter for alle som tilhører min faggruppe. Sjefen min har opprinnelig samme utdanning som meg og alle de andre, men har tatt mer studier som "voksen" Hun vet derfor hva det vil si "å jobbe på gulvet". Hun er en positiv og hyggelig dame i slutten av 50-årene, som er godt likt av de ansatte. Jeg tror jeg må si meg heldig med å ha fått en slik sjef.

Vi gjennomgikk ønsker for framtiden, planer og arbeidssituasjonen min nå. Bedriften ønsker å gi meg mer ansvar, og sannsynligvis bedre lønn, i løpet av 2015. Hun ville ta opp med meg hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne tenke meg av det de kan tilby. Dette kan være spennende, og jeg vil da få nærmere samarbeid med en annen kollega som jeg fungerer veldig bra sammen med.

Jeg har hatt en del fravær pga. legeavtaler denne høsten i forbindelse med start av UFB-utredning, og nå venter jeg på innkalling videre i systemet. Jeg satt og kjente på at det ble feil å bare smile og nikke, uten å si noe om min private situasjon. Bestemte meg derfor for å fortelle henne om "problemet" vi har med at det ikke blir noen barn, og at vi nå er inne i et system for eventuell videre behandling. Hun var veldig sympatisk, og sa at heldigvis finnes det prøverør. Hun fortalte også om en av sine nærmeste som hadde vært UFB på 60-/70-tallet før IVF var oppfunnet, og det hadde tatt 13 år med prøving før det plutselig skjedde. Nei, så lenge kan vi ikke vente, for da går snart eggene mine ut på dato... ;-) Godt å ha fått luftet tankene. Sannsynligvis vil jeg være i normal jobbetilstand hele neste år, selv om en slik prosess skulle starte. Slikt tar tid! Jeg vil gjerne utvikle meg på arbeidsfronten også, og ikke bare på hjemmefronten! :-)

"Far from the others, close to each other..."

"Nobody sees, nobody knows,
We have a secret, can't be exposed
That's how it is, that's how it goes
Far from the others, close to each other
That's when we uncover, cover, cover
That's when we uncover, cover, cover
That's when we uncover"


Thanks to Zara Larsson for making a song that I personalized tonight.

Røyking kan redusere sædkvaliteten og minske fruktbarheten!

Mannen min røyker fortsatt, og jeg skulle gjerne ønske at han klarte å slutte med det når vi strever sånn den ene prøveperioden etter den andre. Vi vet jo ikke enda hva fertilitetsproblemet skyldes, men å røyke er uansett ikke positivt. Han hadde kjøpt en pakke i dag, så jeg tok bilde av "advarselen" utenpå pakken:

Fri fra jobb når man har de verste mensendagene?

Fri fra jobb når man har de verste mensendagene?
Ja, takk, gjerne i dag!

«Tante Rød» kom med en brak i går ettermiddag. Jeg har aldri hatt sykefravær en eneste dag på grunn av mensen. Har til og med hatt så kraftige blødninger noen ganger at det har blødd gjennom bind og truser og jeg har endt opp på do på jobb med papir stappet i skrittet mellom bukse og truse. Det er ikke smertene som er verst, men mer den store sorgen og skuffelsen hver måned når jeg forstår at det ikke har gått denne måneden heller. Nå skal vi til på prøveperiode 19 i jula, og det virker ganske håpløst å tro at en naturlig befruktning skal skje nå.

Den britiske legen, Gedis Grudzinskas, har gått ut med at han ønsker at kvinner får én til tre lønnede ekstra lønnede feriedager i måneden når «tanten» er på besøk.

Norske pensjonerte leger fnyser av utspillet, og synes dette er uhørt. Flertallet mener at mensen ikke er en grunn for fravær fra jobb. En av legene er redd for at en slik ordning vil bidra til diskriminering mot kvinner øker i arbeidslivet, og at kvinner blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet.

Japan og Indonesia har hatt «mensen-dager» i mange tiår, hvor menstruerende kvinner kan ta seg fri fra jobb. Ordningen begynte antageligvis som en følge av dårlige sanitære forhold for kvinner på jobb på 1920- og 30-tallet. I Japan ble det i 1947 innført en lov som godkjenner fridager for kvinner som er «sterkt plaget under menstruasjon».

Les artikkelen i sin helhet her.

I dag har jeg tatt 500mg Paracet og skal overleve dagen på en grei måte. Når jeg kommer hjem kommer nok tårene, og skuffelsen over at jeg ikke ble gravid denne måneden heller.

Når skal det blir vår tur?

Mensmurring

I morgen er det "IKM-dagen" i denne syklusen, og jeg aner svak mensmurring. Det var vel for godtroende å håpe på at noe skulle ha skjedd i vår prøveperiode 18... Får bare forberede meg på skuffelse, snørr og tårer i morgen.

Hipp hurra for MENSEN 16 år! :-)

 

Det var 2. desember 1998, og jeg hadde under en måned før feiret 12-årsdagen min. Jeg lekte fortsatt med Barbie, og puppene så ut som små myggestikk (hadde ikke begynt med BH). Forskrekkelsen var derfor stor da jeg en tidlig morgen oppdaget blod på rare steder. Mamma kom raskt til unnsetning, og konstaterte at dette nok var mensen som hadde kommet. Jeg gråt og gråt, og hadde ikke mye lyst til å dra på skolen. Jeg gikk siste året på barneskolen, og vi skulle attpåtil i kirka for å øve til juleavslutning på kvelden denne dagen. Mamma sa jeg måtte tenke at det var noe jeg skulle bli glad for, og at jeg en gang i tida ville kunne bli mamma til noen selv. Hun sa også at det som oftest ikke var så regelmessig det første året, så det var ikke sikkert det kom hver måned den første tida. Hun fant et bind i skapet, og gav det til meg. Følte meg bare kjempeteit! En liten unge som liksom skulle gå med ting voksne damer bruker i trusa. Kunne ikke skjønne at dette hadde skjedd?!

Selvfølgelig gikk jeg på skolen! Da jeg kom hjem, hadde mamma lagt en pakke "Always" på senga mi. Det satte jeg kjempepris på. Fra jeg var 12-17 år passet hun på å fylle opp mensrekvisitaene hver måned. En snill og god mamma! :-)

Etter hvert fikk jeg "porsjonspakker" fra både Always og Libresse, men første bindene jeg brukt så slik ut:



Mensen ble regelmessig fra første stund! Hver måned har den kommet med sin normale syklus på 27-30 dager. Nå har jeg vel vært gjennom nærmere 200 sykluser siden da, og mange flere skal det bli!

Nå håper jeg snart det kan klaffe med en baby, siden det har vært et stort ønske gjennom de siste 18 syklusene!

Hipp hurra for MENSEN 16 år! :-)

Lutealfaser - hva er normalt?

Jeg har lutealfaser på 12-14 dager. Snakket med legen i september om dette da jeg startet utredning av syklus, og hun sa dette var greit innenfor normalen. Spurte ikke da hva som var normalt eller unormalt. Nå har jeg googlet, og funnet en forklaring på dette.

Hentet fra www.hvordanbligravid.com

Jeg sliter med PMS, og har hatt ømme bryster siden fredag (7DPO). Det vil si at jeg stort sett alltid er øm i en uke før TR. Plagsomt! Kun to uker i måneden er "normale" når 6 dager går med til "Tante Rød" og 7 dager med PMS... Ikke like ille PMS-symptomer hver måned, men denne måneden har jeg hatt "überømme" bryster fra 7DPO, og murringer i "huset" siden 9DPO. Tviler sterkt på at jeg er gravid, når vi har prøvd så lenge uten hell. Er nok bare "PMS-monsteret" som har fest i kroppen min denne måneden også! 

Årets julepynt?