Betroelser i medarbeidersamtale

I går hadde jeg medarbeidersamtale med min personalansvarlige. Jeg jobber i en bedrift med flere avdelinger, så jeg ser ikke sjefen min hver dag siden vi ikke jobber på samme avdeling. Det blir stort sett til at vi treffes en gang i måneden, når det er møter for alle som tilhører min faggruppe. Sjefen min har opprinnelig samme utdanning som meg og alle de andre, men har tatt mer studier som "voksen" Hun vet derfor hva det vil si "å jobbe på gulvet". Hun er en positiv og hyggelig dame i slutten av 50-årene, som er godt likt av de ansatte. Jeg tror jeg må si meg heldig med å ha fått en slik sjef.

Vi gjennomgikk ønsker for framtiden, planer og arbeidssituasjonen min nå. Bedriften ønsker å gi meg mer ansvar, og sannsynligvis bedre lønn, i løpet av 2015. Hun ville ta opp med meg hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne tenke meg av det de kan tilby. Dette kan være spennende, og jeg vil da få nærmere samarbeid med en annen kollega som jeg fungerer veldig bra sammen med.

Jeg har hatt en del fravær pga. legeavtaler denne høsten i forbindelse med start av UFB-utredning, og nå venter jeg på innkalling videre i systemet. Jeg satt og kjente på at det ble feil å bare smile og nikke, uten å si noe om min private situasjon. Bestemte meg derfor for å fortelle henne om "problemet" vi har med at det ikke blir noen barn, og at vi nå er inne i et system for eventuell videre behandling. Hun var veldig sympatisk, og sa at heldigvis finnes det prøverør. Hun fortalte også om en av sine nærmeste som hadde vært UFB på 60-/70-tallet før IVF var oppfunnet, og det hadde tatt 13 år med prøving før det plutselig skjedde. Nei, så lenge kan vi ikke vente, for da går snart eggene mine ut på dato... ;-) Godt å ha fått luftet tankene. Sannsynligvis vil jeg være i normal jobbetilstand hele neste år, selv om en slik prosess skulle starte. Slikt tar tid! Jeg vil gjerne utvikle meg på arbeidsfronten også, og ikke bare på hjemmefronten! :-)