Fremgang

De siste nettene har vært tunge. Jeg har våknet midt på natta når de smertestillende har gått ut, og har blitt sittende våken flere timer. I natt har jeg sovet litt bedre. Var bare våken en time i natt! Smertene etter gassen begynner å avta, og det er ikke like vondt i sårene heller. Jeg venter på sykemeldingen som legen lovte å sende i posten. Den har ikke kommet enda. Han sa han skulle skrive ut sykemelding til og med fredag denne uka. Hvis han ikke gjør det, så må jeg ringe fastlegen min. Det er ikke "sjanse i havet" for at jeg skulle gå på jobb allerede i dag. Jeg må fortsatt ta det rolig når jeg reiser meg, og alle vil se at jeg ikke har hatt influensa kan man jo si... Dette er jo en sak jeg ikke vil at alle på jobb skal vite om. Det er vanskelig nok som det er fra før.

Foreldrene mine er pensjonister, så i går hentet de meg slik at jeg skulle komme meg ut litt. Storesøster og hennes tre gutter kom på besøk til mamma og pappa, så det var fint å treffe de. Den eldste sønnen deres er ti år, og vi hadde snakket på forhånd om at vi ikke sier hva som har skjedd med meg. Han er foreløpig for liten til å forstå dette. Han har lurt flere ganger på om vi ikke vil ha "baby i magen" så tror han venter veldig på at noe skal skje. Mannen min kom og hentet meg der da han kom fra jobb. Vi spiste middag der også. Ble sittende litt lenge ved bordet, så da vi reiste oss fikk jeg så vondt at jeg fikk helt tårer i øynene. Resten av kvelden ble jeg liggende som "et slakt" hjemme på sofaen med dyne under og over meg.

På tirsdag fikk jeg også dusjet og byttet plaster på sårene. Det var ekkelt og mye blod på de gamle plastrene, men kuttene var så fint sydd. I venstre side har jeg et stort blåmerke enda. Tror det er det som gjør mest vondt akkurat nå, men tror jeg blir like bra som før. Det har ikke blødd noe fra sårene etter jeg fikk nye plaster på. De andre blødningene begynner også å komme seg. De sa jeg kunne se rester av blåvæsken de neste dagene, men jeg har ikke sett noe blått. Håper ikke det har blitt værende der inne ;-)

Nå har jeg kledd på meg med respektable klær, for skal ha et videomøte med min personalleder og øverste leder i bedriften jeg jobber. De vil ha meg med i en prosjektgruppe for det kommende året. Er kjempestolt for at de har spurt meg, men typisk at første møte allerede er på mandag. Jeg trenger en liten "brifing" før møtene starter. Lederen min sa det ville bli omtrent åtte møter i løpet av høsten 2015. Tror det kan bli spennende, og jeg trenger noe annet å tenke på de neste månedene. Prosjektet er over til neste sommer, så om jeg skulle bli gravid så blir jeg jo med på det meste uansett...

Ellers er jeg glad for å ha støttende foreldre og en storesøster som alltid bryr seg. Jeg fikk fin blomsterbukett av mamma og pappa, og storesøster hadde utepotte med blomster vi kan ha ved inngangsdøra. Jeg tror de skjønner hvor vanskelig det siste halve året har vært for meg. Veien videre kan sikkert bli enda tøffere, og da er jeg glad for å ha støtte fra de nærmeste. Jeg er litt skuffet over at mannen har valgt å ikke si noe om prosessen vi er inne i til sine. Jeg håper han gjør det etter hvert. Jeg tror vi trenger den støtten vi kan få!