Tårefull helg

Jeg har vært skikkelig langt nede i helga, og har grått mye! Den negative spermtesten gikk veldig inn på meg. Jeg er så redd mannen min tror at jeg ikke vil bry meg om han på samme måte, eller at han er seksuelt dårligere, om han ikke har bra nok sperm. Jeg er jo like glad i han uansett hva som skjer, men prøver å få han til å innse at vi nødvendigvis ikke klarer å lage barn på egenhånd, og kan komme til å trenge hjelp med befruktning.

Samtidig er det veldig tungt å vente på innkalling til gynekolog som skal ta en grundig sjekk av meg. I brevet stod det at jeg kunne risikere å få tilbud om hastetime hvis noen avlyser i siste sekund. Ikke greit å vente på slikt, og ikke minst vente på svar på testene han skal gjøre.

Jeg har betrodd en del ting til min søster. Hun venter nå sitt tredje barn selv. Jeg fikk låne en bok fra henne som det stod mye fornuftig i både om svangerskap, uønsket barnløshet og mye mer. Boka er fra 2003, men mye er fortsatt relevant. Skal lese litt i den om kveldene nå.