"Heavy saker" :-(

I helga kom mensen, og neste måned er det prøveperiode tjuefire. Da har vi prøvd i to år! Jeg har ventet på svar på sædprøven som mannen tok i mars. Vil gjerne få svar snart! Hvis jeg må til lapraskopi, hadde det vært fint å få gjort det før sommerferien. Purret forrige uke på sykehuset, men gynekologen min ringte på fredag. Han fortalte at samme dag som vi leverte sædprøve, har min mann skrevet en e-post til laboratoriet om at dette er mot hans vilje og at han ikke vil vite noe. Prosessen er foreløpig satt på vent. Dette har jeg ikke visst om, og har sagt flere ganger til han at jeg synes det er rart at vi ikke hører noe. Gynekologen får ikke frigitt prøvesvarene fra laboratoriet og vet ikke selv hva som står i de. Han sa dette er alvorlig, og at de kan bli straffet dersom de utgir disse fra laboratoriet. Han reiste på kurs denne uka, men gav meg mobilnummeret og sa jeg kunne ringe han.

Da jeg kom hjem var mannen tidlig hjemme, kom han plystrende og virket veldig fornøyd. Jeg fortalte at han har stoppet hele prosessen i en måned. Han sier selv at han ikke ante at det ville få så store konsekvenser, og oppfattet det mest som at han trengte å "lirke av seg" noen uord i frustrasjon. Han sier han skal kontakte sykehuset denne uka, men vet ikke om jeg skal føle at jeg stoler på det. Hva skal man si og gjøre i en sånn situasjon? Jeg føler meg fortsatt veldig skuffet og sjokkert.

Snakket med gynekologen igjen i dag. Han skal ringe meg mandag 11.mai når han er tilbake fra kurs igjen. Dersom mannen har samtykket i at svaret frigis vil jeg få vite veien videre da. Er det tegn på feil med spermisene, er det rett videre med søknad om kunstig befruktning. Er alt fint, har han lovet at jeg skal få hatt lapraskopi i god tid før sommerferien. Det er circa fire ukers ventetid for det, og man blir normalt sett bare sykemeldt i tre dager.

Kjenner jeg sliter for tida, men håper på bedre dager!

Våren har kommet

Våren har kommet! Vi har jobbet mye i hagen, og har fått hatt første grillmåltid på nyvasket terrasse. Den ene dagen hadde vi 16-18 grader her på Sørlandet. Jeg har vært mye opptatt med jobb, og en deilig shoppingtur etter kurs i Kristiansand er ikke å forakte på en flott vårdag. Sentrum i Kristiansand (Kvadraturen) har mye å by på. Jeg handlet litt klær på Hennes & Mauritz, og kikket litt rundt etter gave til mannen som snart blir 35 år. Jeg fant ikke joggeskoene han ønsker seg, så får lete mer senere. Jeg var også på "Upstairs" og handlet bordpynt til nevøens barnedåp. Han skal døpes i mai. De har utrolig mye fint for en billig penge, så jeg lovet storesøster å kikke innom der en tur hvis jeg fikk tid. Da jeg betalte, ønsket dama i kassa meg en fin dag og håpet pyntingen ble bra. Drømte meg bort to sekunder og tenkte at det kunne vært barnedåp til mitt barn, for vi burde jo ha vært foreldre nå. Tanken forsvant fort. Etter at jeg ble tante igjen, har jeg merkelig nok følt mindre sorg for at vi ikke har fått noen. Det er så rart, og stikk motsatt av hva jeg hadde forventet. Synes bare det er flott hver gang vi treffer de, og gleder meg til barnedåp.

Vektreduksjon og fettprosent

Nå veier jeg 100,9 kg, og det er heldigvis mye bedre enn 111,6 slik jeg gjorde i fjor sommer. Fant en nettside som viser til fettprosenten. Ut fra målene på kroppen min mener de at dette skal være resultatet mitt:

Jeg har også lett etter hva som er heldig/ikke heldig, og fant ut at noen har lagt ut en tabell på et forum for kosthold. Jeg vet ikke om tabellen stemmer, så tror jeg skal forske videre på dette en annen dag. Ut fra dette ligger jeg mellom "Greit nok" og "Dårlig" så får bare spise enda sunnere og trimme enda mer framover!

Forsatt ikke noe telefon fra sykehuset

I morgen er det tre uker siden mannen tok spermprøve, og ingen har ringt oss om dette. I dag ringte jeg sykehuset igjen, men de kunne ikke se resultatet eller gi meg beskjed. Hun jeg snakket med skulle ta saken videre til ansvarlig gynekolog på avdelingen og be han ringe meg opp igjen.

Er resultatet under normalen kan søknad om IVF sendes. Er alt normalt må jeg til lapraskopi, og derfor maser jeg på om dette. Det er opptil to måneders venting for slikt og jeg vil gjerne få gjort det før sommerferien!

Føler meg litt utålmodig...

Fint å få være Tante

Helga gikk alt for fort! Vi både besøkte og hadde besøk av familie i helga. Det fineste av alt var selvfølgelig å få litt tid sammen med lille babynevøen vår. Jeg som hadde trodd at sjalusien og sorgen ville gripe meg helt når han ble født, og så føler jeg bare glede når vi er sammen med de. Tanken slo meg at det kan være at dette er det nærmeste jeg kommer en liten baby, men håper selvfølgelig ikke det da! Jeg håper selvfølgelig å bli mamma selv snart! I dag er gynekologen tilbake fra ferie, så håper snart han ringer. Trenger å få litt mer beskjed om hva som skjer videre.

Vi fikk på sommerdekkene i helga, men det sluddet på noen av toppene i går. Håper snart våren slår inn for fullt. Vi fikk ryddet litt i hagen på fredag og lørdag, og ser at staudene begynner å spire. Det meste har klart seg i løpet av vinteren. I dag skal jeg barke, og så må vi få vasket terrassen i løpet av uka. Vi bygget ny stor terrasse selv, på circa 25 kvadrat, for to år siden. Vi gleder oss til å kunne bruke denne igjen snart. Hvitveisen og kosmosen titter fram nede på tomta. Kjenner at det er vår på gang!

Jeg glemte nesten bort eggløsningen i helga. Vi har hatt så mye annet å styre med. Jeg testet ikke for eggløsning, for når vet jeg jo etter alle blodprøvene at det skjer hver måned. Merket ekstra mye slim på lørdags kveld, og lysten var større enn vanlig. Jeg synes mengden til mannen må ha økt veldig også den siste tiden. Våknet midt på natta av at alt hadde begynt å renne ut igjen. Jeg har aldri kjent noe slikt før omtrent. Merkelig...

Fridager er gode å ha!

Det har vært en deilig påske. Har "koblet helt av" :-) Har sett den nye nevøen min to ganger i løpet av påskeuka. Det å se han kikke forundret på meg, og sitte med han i fanget, gjør at jeg bare får enda mer lyst på barn. Jeg var redd jeg skulle reagere med sorg og tårer, men har bare følt meg glad for å være i nærheten av et lite barn. Hvem vet, kanskje vi aldri får barn selv, så da må man nyte hvert sekund man får med slike små om de ikke er ens egne.

Jeg har grudd meg fryktelig hvis jeg må gå gjennom en lapraskopi, men da vi besøkte storesøster på barselavdelingen gikk vi forbi gynekologisk og operasjonsfløyen. Tanken slo meg at det er der jeg må hvis jeg skal gjennom det, men kjente at det ikke skremte meg like mye som tidligere. Tror jeg er villig til å gjøre hva som helst akkurat nå. Neste uke er gynekologen tilbake fra ferie, så da får vi nok et svar på hvordan det har gått med prøven som mannen tok i mars.

Ellers har jeg strikket søte små sko og luer i det siste til ny nevø. Nå har jeg også begitt meg ut på selbuvotter til liten gutt. Legger ut bilde og mønster når jeg er ferdig med de. Tenker å lage lue også, men finner ikke mønster. Kjøpte en sparkedress fra "Lillelam" i gave, og fant også en søt liten kaninrangle. Anbefaler en tur innom denne nettbutikken. De har et lite lokalt utsalg på Sørlandet, men de selger mye via nettbutikken.