I helga kom mensen, og neste måned er det prøveperiode tjuefire. Da har vi prøvd i to år! Jeg har ventet på svar på sædprøven som mannen tok i mars. Vil gjerne få svar snart! Hvis jeg må til lapraskopi, hadde det vært fint å få gjort det før sommerferien. Purret forrige uke på sykehuset, men gynekologen min ringte på fredag. Han fortalte at samme dag som vi leverte sædprøve, har min mann skrevet en e-post til laboratoriet om at dette er mot hans vilje og at han ikke vil vite noe. Prosessen er foreløpig satt på vent. Dette har jeg ikke visst om, og har sagt flere ganger til han at jeg synes det er rart at vi ikke hører noe. Gynekologen får ikke frigitt prøvesvarene fra laboratoriet og vet ikke selv hva som står i de. Han sa dette er alvorlig, og at de kan bli straffet dersom de utgir disse fra laboratoriet. Han reiste på kurs denne uka, men gav meg mobilnummeret og sa jeg kunne ringe han.
Da jeg kom hjem var mannen tidlig hjemme, kom han plystrende og virket veldig fornøyd. Jeg fortalte at han har stoppet hele prosessen i en måned. Han sier selv at han ikke ante at det ville få så store konsekvenser, og oppfattet det mest som at han trengte å "lirke av seg" noen uord i frustrasjon. Han sier han skal kontakte sykehuset denne uka, men vet ikke om jeg skal føle at jeg stoler på det. Hva skal man si og gjøre i en sånn situasjon? Jeg føler meg fortsatt veldig skuffet og sjokkert.
Snakket med gynekologen igjen i dag. Han skal ringe meg mandag 11.mai når han er tilbake fra kurs igjen. Dersom mannen har samtykket i at svaret frigis vil jeg få vite veien videre da. Er det tegn på feil med spermisene, er det rett videre med søknad om kunstig befruktning. Er alt fint, har han lovet at jeg skal få hatt lapraskopi i god tid før sommerferien. Det er circa fire ukers ventetid for det, og man blir normalt sett bare sykemeldt i tre dager.
Kjenner jeg sliter for tida, men håper på bedre dager!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar