4 dager igjen før vi får svar om veien videre! |
På mandag skal gynekologen ringe meg med svar på mannens prøver. Han har sendt e-post til sykehuset om at han likevel samtykker, og jeg har sett at han har sendt den. Han vil ikke bli oppringt om svaret selv, så på mandag får jeg vite veien videre. Er det nedsatt kvalitet på cellene hans, så går søknaden om prøverør rett videre. Er alt fint med han, må jeg til lapraskopi i løpet av juni og søknad sendes etter det. Jeg har prøvd "å fordøye" at jeg kanskje må i narkose og hele pakka, og akkurat nå føler jeg meg klar for det meste.
Jeg har engasjert meg fullstendig med nedvask av hus, hagearbeid og har hjulpet med skog- og gjerderydding på pappa og mammas fritidseiendom. Drømte meg bort da vi var der ute forrige helg, om hvor fint det vil bli når alt er ferdig. Det er en stor eiendom med strandlinje. Skikkelig sørlandsperle, som opprinnelig var farfars barndomshjem. Huset er over 100 år nå, og veldig forfallent, så de tenker på å rive og bygge et nytt "Sørlandshus". Pappa sagde ned trær, og vi ryddet. Godt å kjøre seg ut på tunge greiner og motorsagdur.
I jula fortalte tante at fetteren min og kona hans, som begge er året yngre enn meg, hadde begynt å leke med babyplaner. Fikk vite at det er en liten gutt på vei hos de nå. Jeg klarer liksom ikke å føle noen ting rundt det akkurat nå. Hvor mange flere skal liksom få barn på "1-2-3" før det kommer noen hos oss? Tante var for øvrig visst litt skuffet fordi det blir en gutt. Hun har selv bare gutter fra før, og har heller ingen søstre. Hun hadde visst håpet på en jente. Skjønner meg ikke helt på folk som blir skuffet for kjønn på babyen... Jeg vil være så glad hvis jeg kan få et barn i det hele tatt, så har ikke gjort meg så mange tanker om gutt eller jente. Ja ja, da har det ikke blitt til noen jenter i pappas nærmeste slekt siden jeg ble født. Kanskje det ender med en liten (IVF?) jente hos oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar