Gynekologen ringte ikke i dag. Stresset rundt med mobilen over alt. I morgen skal jeg i møter halve dagen, og får ikke mulighet til å ta telefonsamtaler.
Mannen er misfornøyd med "diagnosen" han har fått, og hvor det ser ut til å bære for oss. Han er lite støttende, og sier han på et vis klandrer meg for å ha startet prosessen. Skal vi liksom bare sitte å vente?! Nå har vi vært prøvere i to år, og det har jo kommet svar på at det er få sædceller som svømmer raskt. Da må vi da vel være glade for at det finnes IVF og/eller ICSI...
Føler det er vanskelig å være meg for tida... Håper på bedre dager!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar