onsdag 24. august 2016

Tanker rundt nye regler for prøverør

Jeg ble så engasjert og får ikke sove, og måtte derfor skrive et blogginnlegg om noe jeg så på på TV i går. Kjente det stakk skikkelig i meg da jeg så nyhetene i går, og det kom fram at OUS har strammet inn på alder for prøverør fra 41,5 til 38 år. De har valgt å gjøre det fordi flere barnløse ber om hjelp, og da må det "strupes inn" et sted. I tillegg står det en mann på nyhetene og sier at det å få barn ikke er noen menneskerett, og at det blir brukt for mye ressurser på det i samfunnet siden man får dekket en del av dette. Hva vet de om hvilke andre lidelser barnløshet kan føre til på sikt, og hva det kan komme til å koste samfunnet i helseutgifter?

Vi ønsket oss selv barn i flere år før det ordnet seg, og var gjennom et mislykket prøverør kort tid før det plutselig ordnet seg av seg selv. Jeg var da selv "bare i 20 årene" og blant de som man regner har godt tid. Jeg kan si såpass det gikk på psyken å vente... Vente på blodprøver, vente på underlivssjekker og prøver tatt i skrittet, vente på plass i kø for diagnostisk lapraskopi, venter i kø for førstegangssamtale og vente i kø for selve forsøket. Fra jeg tok kontakt med fastlegen til vi hadde gjennomført prøverørsforsøk hadde det gått 15 måneder med venting i offentlige køer og ingenting hadde skjedd på egenhånd på hele den tida. Man har så mye forhåpninger og forventinger, og opplever stadig skuffelser og sorg. Det sliter på ekteskapet, og det sliter på alt som skjer i hverdagen. Da det til og med endte med at vi ikke fikk noen embryo på frys, og det eneste vi fikk satt inn ikke festet seg holdt verden på å rase ytterligere i hodet på meg. 

Man får delvis dekket inntil tre forsøk i Norge, men det er en egenandel på tilsammen 15-16 000kr til behandling for de tilsammen tre forsøkene. Jeg har vært i kontakt med flere som sliter med å finner penger til det. Dette er utgifter til uttak, innsett, nesespray (om man er på lang protokoll), og injeksjoner til rundt kr 500 per stk man må stikke inn i seg selv på spesielle tider, uten noen form for støtte av offentlig helsevesen når man skal gjøre det. Første forsøket vårt kom nesten opp til denne grensen beløpsgrensen, så neste hadde vi ikke trengt å betale så mye for. Neste forsøk var planlagt til februar 2016, for kroppen trengte noen måneder å hvile og noen naturlig sykluser for man får starte opp på nytt. Kroppene våre ordnet i denne mellomtiden alt selv og inni meg bor det en liten gutt som vi skal få treffe om noen få dager til. 

Etter å vært gravid i mange måneder og kjent den komplette lykke over å ha et lite liv inni meg som vokser, kjenner jeg at det føles helt feil at noen står på TV og sier at det ikke er en menneskerett å få barn. For meg kjennes det som halve meningen med livet!


14 kommentarer:

  1. Svar
    1. Det endte med igangsatt fødsel på termindato 30.08 pga jeg hadde kostholdsregulert svangerskapsdiabetes. Gutten kom dagen etter 31.08 og endte i en dramatisk fødsel med vakuum. Har strevd litt med å hente meg inn. Han var 3190 gram og 52 cm. Skal skrive om hele fødselsforløpet senere, når den verste ammetåka har lagt seg ;-)

      Slett
  2. Huff! Så dumt at det ble dramatikk! Jeg skjønner godt at du trenger tid. Jeg hadde en såkalt drømmefødsel, og var aldeles sjokkskadet og ''uttafor' ganske lenge, det er en enorm påkjenning og et sjokk for kropp og sjel, både fødsel og det å plutselig være mamma.
    Jeg slet veldig med ammingen, i flere måneder, så jeg er omtrent utlært på ammeproblemer (ble spurt av ammehjelper om jeg ville bli det!), så bare spør om du lurer på noe. :-)
    Og; jeg skal si noe jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg, uavhengig om det er noe du kjenner deg igjen i eller ikke: dersom du IKKE sitter å kjenner på den forventede LYKKEN, den rosa skyen, den fantastiske mammafølelsen ennå, så er det helt ok, og veldig vanlig. Jeg fikk ikke den før det hadde gått en tid, og dersom noen hadde sagt til meg en gang til 'nyt denne tiden' da jeg satt midt på natten med to intenst såre knopper, sulten, udusjet, en kavete baby som ikke ville sove og dagens 8(!) bæsjebleie var et faktum, hadde jeg skreket! ;-)
    Jeg håper at du har en fin barseltid, men bare i tilfelle du ikke har det, så er det ok! :-)
    Lykke til, gleder meg til å høre hvordan det går etterhvert. :-)
    Og gratulerer så mye! Du har gjort en kjempejobb!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er strie dager, men i går fikk jeg skrevet litt på fødselshistorien min. Satser på å gjøre ferdig i dag. Går mellom ørten bæsjebleier og som du skriver såre brystknupper. De får jo aldri hvile. Ligger på 50-60ml per pump nå og fullammer han, men litt stresset over om jeg kommer til å øke og når det skjer??? Har ikke fått avtale med helsesøster/helsestasjon enda for de er så opptatt for tida av å flytte inn i nye lokaler. Håper ikke brystknoppene faller av ;-( Er så øm. Smører med et par kremer og bruker myke innlegg. Andre tips? :-) Men er jo veldig glad, selv om jeg er helt utslitt og sikkert har grått en skvett hver dag siden fødsel...

      Slett
  3. Huff, for en fødselshistorie!! Så synd at det ble sånn, stakkar alle tre! Viktig å få bearbeidet en sånn opplevelse, selv om du helst vil glemme. Men jeg tror det er bra å gå gjennom, en får en slags mer 'klinisk' syn på det som opplevdes meget personlig. Heldigvis bor vi i Norge, sånn at til og med når det går galt så går det som regel bra. Og kjempejobb av deg!

    Blir litt amputert svar foreløpig, våker over en febersyk tulle, hun har aldri vært syk før!

    Ang amming.
    Ingen (svært få) får melk før det har gått 2-3 dager. Ofte kommer melken på 3. Dag, som dessverre ofte er dagen man blir sendt hjem. Derfor sliter så mange med ammingen, for man blir overlatt til seg selv når man trenger hjelp mest. :-(
    Men pumper du i tillegg til amming? Er det for å avlaste?
    Er det 'kun' såre knopper, eller har du åpne sår? Det er litt forskjellige råd om hva som er problemet. Multimam fra apoteket hjelper godt synes jg, uansett. Unngå salve på åpne sår, kun på skorper (for å mykne).

    Det aller viktigste er at han har godt sugetak. Om han har det, vil nok sårhetn snart gå over. De aller fleste har veldig såre knopper de første ukene, men så går det seg til. Men om barnet har feil sugetak, da er det verre. https://ammehjelpen.no/artikkel/105/sugetak-og-legge-barne
    Jeg anbefaler å gå inn på ammehjelpen.no. Der er det myye gode råd. Samt Ammehjelpen på facebook. Anbefaler også den lukkede gruppen 'Ammegruppen' på facebook. Der kan du få råd fra andre i samme situasjon.
    https://ammehjelpen.no/artikkel/138/sare-brystvorter

    Jeg gikk for lenge med åpne sår og fikk både sopp og bakterieinfeksjon (gule stafylokokker), grusomt.

    Hva mente du med at du var stresset for om du kommer til å øke produksjonen? Tenker du på økedøgn? De kommer når babyen trnger mer mat, og oppleves som ganske frustrerende. Det virker som om barnet suger på en tom pupp, og mange mistolker det som at de mister melken. Det gjør man ikke, og etter et par dager er produksjonen tilpasset babyen.
    Det er kjempeviktig å lufttørke mellom ammingene, unngå innlegg som ikke puster.

    Amming er myye vanskeliger enn man blir forespeilt! :-(

    Ble som sagt litt rotete svar, men har mange flere tips om du trenger!

    Og kjære deg, jeg gråt pg gråt, noen ganger uten å vite hvorfor. Men ofte av pur utmattelse, vondter og fortvilelse. Det BLIR bedre! :-) men få masse hjelp, snakk med mannen din så han skjønner, og husk at det er veldig vanlig å føle seg nedfor.
    Som Sigrid Bonde Tusvik sa: det er lov å angre litt hver dag! ;-) Det betyr ikke at du imke elskr ungen din, men det er et sjokk å bli mamma. Det blir bedre! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenker det blir viktigere å snakke om fødsel om jeg er så heldig å bli gravid igjen. Tror ikke jeg fokuserte så mye over det denne ganga, siden jeg ikke hadde født før. Nå vet jeg litt mer hva jeg går til, og kan være forberedt og snakke litt mer gjennom det på forhånd med ønsker om smertestillende mm.

      Amming, ja... :) Jeg pumper kun en gang om ettermiddagen, og da er det mest for å se på kvalitet og hvor mye jeg ser ut til å ha. Jeg har heldigvis ikke fått åpne sår. Det er mer at knoppene er grusomt såre innimellom. Har smurt litt med Purelan og MamaMio sin nipplekrem. Hørtes ikke greit ut å få infeksjon :( Vil helst unngå det, men det brukes jo mange ganger i døgnet så bør jo helst fungere. Har sydd noen hjemmelagde innlegg med bambus mot puppen, merino i midten og flanell ytterst. Fungerer ganske bra. Og Apotek 1 sine i merinoull er godt. Av engangs har jeg bare prøvd Medela sine. Noen andre som er bra? Ser Libero og Natusan selger, men hvordan er kvaliteten?

      Tror han har hatt økedøgn siste døgnet. Han vil ha pupp annenhver time :) Håper jeg klarer å øke mengden med hva han har behov for etter hvert.

      Slett
  4. Husk at det du pumper er alltid mye mindre enn det babyen klarer å suge ut, så det er ikke et nøyaktig mål på hvor mye han får i seg.
    Fra Ammehjelpen.no:
    Å pumpe seg for å se hvor mye melk du har, er for mange en dårlig idé. Spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet. Å engste seg for hvor mye som kommer, er en situasjon som kan utløse adrenalin i kroppen, og det hemmer utdrivningsrefleksen. Det kommer lite ut, men det er også en svært dårlig indikasjon på hvor mye du egentlig har i brystet. Sannsynligvis er det ganske mye mer enn det du får ut, så ikke pump deg bare for å se hvor mye du har. For mange kvinner vil det også variere gjennom døgnet hvor mye melk de produserer.

    Hvis du tar lillefingeren din og lar han suge litt på den, så kjenner du hvor intenst hardt de suger! Mye mer effektive enn pumpen! :-)

    De innleggene du har laget høres kjempebra ut. Medela sine engangs er bra, det var de jeg brukte. Men igjen, la knoppene lufttørke i mellom. Huskwr ikke ang libero/natusan, men sjekk at de 'puster'.
    Og igjen, Multimam roet min sårhet noe! :-)

    Ang sugetak, pass på at underleppen hans er brettet 'nedover'.

    Har du veldig harde, sprengte bryst før han legges til? Da kan det være vanskelig for han åfå tak, kan da være lurt med litt håndpumping/pumping først, så brystet blir mykere.

    https://ammehjelpen.no/artikkel/160/mest-spurte-sporsmal-om-amming

    Nyttig link overfor. Dersom dette ikke gir seg snart, MÅ du gå til lege og då tatt dyrkning av knoppene og melka for å se om du har sopp/infeksjon. Men skikkelig sugetak er veldig viktig. :-)

    Du er sikkert helt utslitt av amming hver andre time!!! Denne første tiden er hardest, det vil bli bedre uke for uke!

    Men nå må jo snart helsesøster komme på banen og, sånn at du får veid gutten? Tipper han får i seg godt med mat, så flink som du er! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg ikke pumpet siden tirsdag. Var i kontakt med helsestasjonen, og fikk hjemmebesøk i går så de anbefalte å roe ned litt med pumping hvis vekta hans hadde gått opp. Nå veier han 3420 gram, og da har han gått opp litt over 30 gram per dag siden vi reiste fra sykehuset og det sa helsesøster at var helt perfekt. Har fått litt mer troa nå.

      Ingen tvil om at han suger godt. I går hadde vi 14 (!!!) ammerunder på et døgn. Fant ut at jeg hadde brukt 7-8 timer på amming det siste døgnet. Helsesøster sa også at det kan tyde på økedøgn. Håper det er mer normalt i dag. Man blir vanvittig sliten! Følte ikke at brystene klarte å bli "sprengt" mellom hver gang han ønsket mat. Håper bare jeg får nok! :-)

      Følte faktisk det gikk bedre med knoppene utover dagen i går til tross for at de blir så vanvittig mye brukt. Fant forresten ut at jeg hadde prøvepakker på ammeinnlegg. Nå har jeg testet Medela, Avent og Libero. Fant ut at ingen av disse klistret seg fast i huden, og at Libero synes minst mellom klærne. Satser på å kjøpe en pakke fra Libero i dag. Håper å komme en tur alene på butikken. Det har jeg ikke gjort siden fødsel...

      Slett
  5. Du er kjempeflink!
    Jeg husker at på det verste ammet jeg 18 ganger på ett døgn. Jeg var jo aldeles utpumpa! :-) husk at mykt bryst ikke betyr tomt bryst. Etterhvert skal brystene være ganske myke hele tiden, uten særlig spreng. Så kjekt at han legger godt på seg!

    Hvordan går det med knoppene?

    Leste akkurat fødselshistorien igjen, du skriver veldig levende! Jeg er så glad for at det gikk ba med deg og lillemann!
    Hvordan går det med stingene?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, amming er en hel vitenskap og mye usikkerhet. Tenker jeg er glad for hver dag han har fått kun morsmelk av meg. Vet aldri når det plutselig skjer noe som gjør at det ikke går lenger. Greit å vite at brystene faktisk blir myke etter hvert. Blir fortsatt harde når det er lenge siden siste jeg har ammet. Knoppene er heldigvis bedre. Hjalp med masse Mama Mia og Medela brystsalve! :-) Synes også det ble bedre etter at jeg begynte å ha i engangsammeinnlegg.

      Veldig fint at fødselshistorien min blir lest :-) Ser på statistikken at det er et av innleggene som har blitt mest lest på bloggen. Kjennes ut som stingene fortsatt er der, men har ikke våget å se selv. Nå har jeg bestilt time til 6 ukers kontroll, og det er nå 3 uker til i dag. Håper at jeg blir "friskmeldt" i underlivet da!

      Slett
  6. Tror ikke du skal være redd for å ikke ha nok melk, de aller aller fleste har det! :-) Stol på kroppen din! Kom over denne artikkelen på Babyverden
    http://www.babyverden.no/blogg/ammehjelper-bloggen/morsmelk-og-selvtillit/

    Så kjekt at sårheten gir seg, jeg håper sånn at det går seg helt til!

    Hehe, jeg turte heller ikke se meg nedentil før leenge etter fødsel. Så for meg at alt var et stort gapende hull. ;-) Håper alt har grodd som det skal, og at du virkelig kan gå videre etter den harde fødselen!
    Hvordan er det å være mamma da? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det å være mamma blir mer og mer naturlig. Føler et sterkere bånd til han for hver dag dim går og nå i helga har jeg lekket melk på nettene når jeg hører han våkner og lager lyd. Har kommet fram til at lillegutt må bli storebror en gang om vi får til en til. Fødselsskrekk skal ikke stoppe meg. Men først skal vi kose oss med en fin gutt alene iallefall 2-3 år. Gleder meg til å være mamma.

      Slett
  7. Så godt! Etter å ha følgt din blogg i 1,5 år+ er det veldig rørende å lese! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er hyggelig å gjøre en blogg som i utgangspunktet kun handlet om ufrivillig barnløshet om til svangerskap og livet med barn også. Synes det er fint å beskrive hele spekteret av følelser fra det å sårt ønske et barn, gjennomgang av fertiltietsbehandling, skuffelse, graviditet, komplikasjoner, glede og det å være mamma og utfordringer og gleder det medfører. Håper å fortsette med skrivingen selv om dagene ikke strekker til i den grad de gjorde før.

      Slett