Sophie la girafe til ny niese eller nevø

I går var vi på Babyshop for å handle en gave til det nye tante- og onkelbarnet vårt som kommer i løpet av mars. Jeg synes "Sophie la Girafe" er så fine, så vi kjøpte en pakke med både kosedyr og biteleke. Disse passer til både gutter og jenter, og hvis babydrømmen ordner seg for oss også etter hvert, så skal babyen få masse ting fra "Sophie la Girafe" Da jeg skulle betale, spurte dama i kassa om jeg var "VIP medlem" eller om jeg ville bli det så skulle jeg få 10% på kjøpet. Da hun registrerte meg, spurte hun om jeg har barn. Det føles ikke greit å si at man ikke har det, når man så gjerne skulle ønske at man hadde det. Håper snart det blir vår tur til å dra på handletur å kjøpe babyutstyr. Vi var innom IKEA etterpå og kjøpte seng til gjesterommet vi pusser opp. Min søster hadde spurt om vi kunne kjøpe smekker og noen andre småting for de med det samme. Merker at jeg instinktivt gjemmer babyting nederst i kurva, redd for å treffe på noen vi kjenner som tror vi kjøper til oss selv. Jeg er redd for å eksplodere i snørr og tårer hvis noen bekjente spør oss om når vi skal få oss barn.

Blodprøver på syklusdag 23

I dag har jeg vært på laboratatoriet på det lokale sykehuset, for å ta blodprøver på syklusdag 23. Da jeg var hos gynekologen for noen uker siden, fikk jeg beskjed om å komme til sykehuset i dag. Jeg har grudd meg til dette, og regnet med det var noen glass. Vi har tatt oss fri fra jobb denne uka, både jeg og mannen, for å kose oss med litt vinterferie sammen. Han kjørte den nesten fire mil lange veien til sykehuset med meg i formiddag. Vi fant raskt veien til laboratoriet, og jeg ringte på. Ut kom en liten, slank dame som så ut til å være rundt 25 år. Hun viste veien inn til prøverommet. Det var hun som skulle ta prøvene. Rommet var ikke så veldig stort, men det var lyst og fint. Det stod en profesjonell blodprøvestol ved vinduet. Hun fortalte at noen av prøvene kunne analyseres hos de, noen måtte sendes til sentralsykehuset i fylket og noen måtte fryses og sendes til Oslo. Skjønte raskt at det dreide seg om mange prøver, og jeg lukket øynene da hun klargjorde det sjette glasset i stativet. Da ville jeg ikke se mer... Det hele gikk veldig fort, og tror det ble opp i rundt ti glass. Nå er det bare å vente på svar, og det kan ta opp til to uker. I mellomtiden får vi kose oss med velfortjente fridager. Etter sykehusbesøket kjørte vi ned til sentrum, og kjøpte lunsj og distriktets beste kaffemokka. Snart er det vår i luften....


Månedens forsøk på befruktning; inseminering!

Tidligere i uka spurte mannen om vi skulle forsøke å inseminere meg med hans sæd, i tilfellet fertilitetsproblemet kan ha noe å gjøre med han "ikke kommer like godt" inni meg, som når han runker. Vi har lekt med tanken denne uka, og jeg bestilte sterile prøveglass og 5ml engangssprøyter uten nål. Jeg har også lest en del artikler på nettet hvordan folk pleier å gjøre dette. Det virker som det er mer vanlig å forsøke denne metoden, enn man tenker at det er.

Vi var lenge opp i natt, og rundt kl 01 fikk jeg sterke eggløsningssmerter, som varte i en drøy halvtime. Det kan stemme ut fra tida forrige mens startet. Mannen min runket i det sterile plastglasset, og dro sæden opp i engangssprøyten. Jeg la meg god til rette i senga, og førte inn engangssprøyten. Han trykket inn stempelet på sprøyten, og jeg lå med benene og rumpa høyt i rundt et kvarter. Hadde også et vibratoregg jeg fikk i adventskalenderen fra han, og fikk en god orgasme i løpet av det kvarteret. Håper det hjalp for at sæden ble trukket lenger inn i meg.  Det føltes litt spennende å gjøre noe nytt, og litt merkelig. Vi lurer på å gjøre det samme i kveld igjen, for vi har jo hele resten av måneden til nyte gode, gammeldagse kosestunder.

Det hadde bare vært så fantastisk om dette hadde ført til en graviditet! Da hadde vi fått oss en god latter. Håper endelig det skal klaffe for oss denne måneden. Termin ville blitt på min 29 års dag da, og en tur på fødestua måtte være den beste bursdagsgaven jeg kunne fått neste høst! :-)

Helg og snart tid for eggløsning!

Det har vært mye å tenke på i det siste, både på jobb og hjemme! Jeg glemte derfor helt bort at jeg skulle ta eggløsningstester, men kom på det i går ettermiddag da jeg merket at det begynte å bli ekstra klissete i trusa. Fant da ut at jeg måtte være omtrent på dag 13 i syklusen.

Stod opp i morges, på syklusdag 14, for å ta to forskjellige eggløsningstester. Vanligvis bruker jeg billige strimmeltester, men har nå også investert i Clearblue eggløsningstest med dobbel hormonindikator.

Jeg skulle sikkert ha begynt å teste tidligere. Clearblue sin test beskriver at man skal teste allerede fra dag 9 eller 10 i syklusen. Resultatet ble da positiv eggløsningstest på billigstrimmel, men bare en klar sirkel på Clearblue sin. Vet ikke hvordan man skal tolke dette resultatet?!

Da jeg tok ut testpinnen av den digitale avleseren, var det også to streker på strimmelen som hadde stått inni. Lurer på om det kunne bli noe feil med avlesningen? Skjønner meg ikke helt på denne testeren fra Clearblue. Det står at det enten skal komme en svak sirkel, et svakt blinkende smil eller et sterkt smil. Jeg fikk en klar og sterk sirkel. Det står ikke hva det skal bety! :-( Får bare vente og se hva som skjer og hvordan kroppen føles de neste dagene. Vi har ikke hatt sex siden onsdag kveld nå, for vi har lurt på om vi rett og slett har for mye sex... ;-)



Liv i pungen og ny ideer!

Da har mannen min fått svar fra fastlegen om at det var liv i sædprøven han var med i dag. De hadde svømt, og ser ikke unormale ut. Fastlegen er ikke spesialist innen feltet, og kan ikke si så mye om kvalitet, men heller om kvantitet. Er det liv, så er det håp! Jeg har masse egg og han har levende sædceller, så da må et eventuelt prøverør kunne være mulig om det ikke skjer noe på vanlig vis i løpet av året. Kjenner jeg er redd for at jeg kanskje må gjennom en lapraskopi, men får prøve å ikke tenke for mye på det enda. Først skal jeg til blodprøve på syklusdag 23, og så kan det være mannen må på sentralsykehuset for å ta en sædprøve som skal analyseres nøye. Foreløpig har mannens fastlege skrevet brev til gynekologen jeg var hos om dagens funn, så får vi høre om det holder.

Ellers har mannen min kommet på en ide om at vi kan forsøke å inseminere meg. Han mastruberer i et urinprøveglass, og sæden suges opp i en 5ml engangssprøyte. Sæden sprøytes deretter inn i skjeden, mens jeg har positiv eggløsningstest. I ettermiddag bestilte jeg diverse ting til neste ukes eggløsning. Lurer på hva de tenker på www.apotekhjem.no når de ser denne bestillingen? *tihi*

Fremprovosert ejakulasjon på glass

I dag er mannen min hos fastlegen for å se om det er levende spermiser i kroppen. Tror han grudde seg veldig, for han laget små "ynkelyder"i søvne i natt, og jeg føler meg skyldig siden det er jeg som har startet prosessen. Jeg kan ikke leve lenger i usikkerhet på om det kan være noe galt med en av oss eller begge to. Vi har forsøkt å få barn i 21 måneder, og da synes jeg det er nok å vente.

Ulykkelig

Mannen min var til samtale med fastlegen sin i går, og han har sagt at han kan se på en sædprøve til uka. Han kan kun se om det er liv eller ikke. Mannen min har sagt klart fra om at han ikke reiser til sentralsykehuset for å ta sædprøve og vil heller ikke ta blodprøve. Han skylder på sykehusskrekk... Han sier han kan være med på en fertilitetsklinikk og avlevere prøve der, men uten at det tas prøver av blod og sæd på forhånd så vil vi aldri kunne komme så langt. Det kan bli dette som setter en stopper for et prøverør for oss. Jeg er så utrolig skuffet, og kjenner i dag på at jeg ikke kan se for meg at vi kan leve et helt liv sammen, når vi har så ulike tanker om verdier i livet. Jeg er så glad i han, men vet ikke hvordan vi skal klare å finne ut av dette. Jeg hater også alt som har med blod og leger å gjøre,  men må se forbi det hvis vi skal ha noe håp tror jeg! Kan ikke skjønne at han ikke ser dette. I morgen er det morsdag, men akkurat nå føler jeg at det er en dag jeg aldri vil få oppleve for egen del. Det er tunge dager!

Utredning i gang

Jeg var så stresset i morges. Var sikkert på do 3-4 ganger og gjorde "bommelom" mellom kl 7-9, og sov ikke spesielt godt i natt. I dag er det dag fire i mensuka, så ikke så moro å skulle på gynekologisk utredning akkurat denne uka. Skulle ønske at min mann kunne vært med, men han var på jobb og tror egentlig han var glad for at han hadde den unnskyldninga.

Jeg møtte opp rett før kl 09.40 til undersøkelse på den lokale poliklinikken. Omtrent en gang i måneden kommer det en gynekolog dit. Jeg skulle jo egentlig vært der i januar, men gynekologen ble sykemeldt da og derfor kom jeg til en annen denne gangen.

Jeg henvendte meg i resepsjonen, der det satt to damer. Hun jeg snakket med snakket svensk. Jeg fikk beskjed om å vente på venteværelse. Like etter at jeg hadde satt meg kom det en dame ut fra undersøkelsesrommet, og hun gikk til resepsjonen for å betale. Jeg synes jeg ventet i en evighet etter det og da klokka nærmet seg 09.50, begynte jeg å svette i hendene. Like etter kom det ut en smilende liten blond dame i 50-årene og sa at jeg snart skulle få komme inn. Hun svinset litt fram og tilbake, og viste meg inn på et lite kontor uten vindu, der det satt en mann og ventet. Det var gynekologen. Tipper at han var i midten av 40-årene og snakket litt gebrokkent, men han var lett å forstå. Han stilte spørsmål som prøvetid, menssyklus, pms-plager, sexmønster, behåring, vekt, sykdommer, bruk av medisiner, røyk og mye mer. Han fortalte at vekta mi ikke hadde noe å si for problemer med å bli gravid, og fortalte at vekta ikke vil være noe problem om vi skulle ende med assistert befruktning.

Etter en samtale viste han meg ut til den smilende damen igjen. Hun gjorde i stand til undersøkelse. Det ble tatt en innvendig ultralyd. Det var en glassfiberaktig, kald, dildoaktig pinne, som skulle vise de innvendige organene mine på en skjerm. Det var kjemperart å se eggene i eggstokken på skjermen. Det var mange på venstre side, og nesten like mange på høyre side. Han utelukket med en gang at jeg har PCOS ut fra det han så, og etter å ha sett på behåring på kroppen. Han fortalte at personer med PCOS har eggene som "perler på en snor" mens mine var separate. Ellers sa han at alt så veldig normalt, og fint ut. Det at jeg hadde mensen gjorde ingenting, og det føltes faktisk ikke så flaut og rart ut som jeg hadde forestilt meg. Undersøkelsen var ikke med kontrastvæske, noe jeg trodde det ville ha vært.

Etter undersøkelsen snakket vi igjen om hva som skjer videre. Jeg må inn til laboratoriet på det nærmeste sykehuset, for å ta alle nødvendige blodprøver. Dette må gjøres på syklusdag 23. I tillegg må mannen min ta en sædprøve. Dette kan kun gjøres på sentralsykehuset i fylket der vi bor, og det er en 10 mils kjøretur for oss. Brev vil komme i posten i løpet uka. Brevet er en "billett" så bestiller man selv time når man ønsker. Etter det har kommet svar på disse prøvene, vil gynekologen kunne analysere hva som bør gjøres videre. Han fortalte at det er mulig det kan bli aktuelt å ta en lapraskopi (kikkhullsoperasjon for å se på innvendige organer) av meg, dersom det ikke finner noe galt med noen av oss på prøvene.

Mannen min, som har legeskrekk, ble derimot ikke spesielt glad da jeg kom hjem og fortalte dette. Han har ikke lyst til å ta sædprøve på sykehuset, og jeg vet rett og slett ikke hvordan dette skal gå. Nå har bestilt time hos fastlegene sin til i morgen, for å høre om det er andre måter å gjøre det på enn å måtte gå til sentralsykehuset.

Det er skumle tider vi går inn i. Kjenner jeg er litt redd, men hva er man ikke villige til for å bli mamma?!

Påminnelse fra sykehuset

Så tikket en SMS nettopp inn, med påminnelse om timen på torsdag. Jeg skulle jo opprinnelig ha vært til utredning 15.januar, men timen ble avlyst siden gynekologen hadde blitt syk. Denne gangen har jeg fått time hos en annen gynekolog. Gruer meg kjempemasse siden jeg har "kjempemensen" for tida. Håper de verste blødningene er over til torsdag. Det begynte natt til mandag, så det må jo i alle fall være mye bedre til torsdag. Timen er kl 09.40 på formiddagen. Har sagt på jobb at jeg skal komme etterpå, men håper ikke jeg skal bli så dårlig at det blir noe problem. Vil helst ikke at noen skal undre seg over hva jeg er på. Det er veldig får kollegaer som vet om dette...

Torsdag blir "D-dagen" for meg... Kanskje det jeg får vite er negativt, kanskje det er positivt, men sikkert mest sannsynlig er nok svaret nøytralt. Ingenting kan sikkert sees, men det kan likevel være noe som ligger og murrer i veien.

*spent på vent*

 

 

Spotting

Da jeg skulle dusje i går kveld, oppdaget jeg at jeg hadde begynt å spotte :-( Da er nok mensen på vei. Det er bare så typisk at mensen måtte være forsinket akkurat denne uka når jeg skal starte på utredning. Det blir "kleint" å komme dit med blødninger.... Urk :-( Håper det verste er over til da, slik at det bare er sånn "ettermensen" igjen!

To dager over IKM og negativ test

Fortsatt ingen mensen, og fortsatt negative test! Uff, hva skal dette bety? Føles som krise hvis jeg får den heftigste blødnigsdagen akkurat den dagen jeg skal til utredning (torsdag i uka som kommer). Får ta en ny test i morgen igjen, hvis mensen ikke har dukket opp til da. Spennede, men klarer nesten ikke å forestille meg at noe kan ha skjedd etter 20 mnd med prøving...