Spermieanalyse og blødning - litt for mye på et døgn?

Gårsdagen var tung!

For det første hadde vi vært uenige ettermiddagen og kvelden i forveien, fordi han ikke vil avlevere sædprøve. Jeg hadde fått meg fri fra jobb for å bli med han, og hadde lovet å gå inn på sykehuset så han skulle slippe å gå inn der selv! Jeg var helt utslitt da vi skulle legge oss. Satt på toalettet og gjorde nummer to, og da jeg skulle tørke meg oppdaget rødrosa/blodaktig slim på papiret. I toalettskålen lå det også to små rødrosa "algeaktige skyklumper". Det var jo fortsatt fem dager til mensen skulle komme! Jeg klarte ikke å finne ut om det kom fra det ene eller det andre stedet. Sov skikkelig dårlig, og klarte ikke la være å tenke på hva dette var! Mannen småynket i søvne, og stod etter hvert opp for å røyke og se tv. Tror han stresset for prøven som skulle leveres.

Jeg måtte formelig dra han ut av senga da klokka ringte kl 06.00. Vi skulle være på sykehuset mellom kl 08.30-09.00, og da må man nesten stå opp så tidlig for å kjøre 10 mil og rekke en "runkepause". Glasset kom heldigvis i posten på tirsdag, så til tross for motvillighet kom vi oss nå til slutt av sted. Jeg kjørte bilen og fylte bensin, mens jeg ventet på han som hadde "runkepause" på toalettet på en bensinstasjon et kvarter unna sykehuset. Da jeg parkerte ved sykehuset, ble vi veldig uenige. Han ville ikke gi meg prøveglasset han hadde i lomma, og jeg kikket på klokka og så at det bare var ti minutter igjen til jeg måtte være inne med dette på "Medisinsk biokjemi" Det føles ille å tvinge mannen sin til å avlevere sæd, men jeg kan ikke forstå hvordan han i det hele tatt kan vurdere noe annet når vi har prøvd å få barn i to år. Da jeg gikk ut av bilen sa han "faen" til meg. Jeg kjente tårene presset på da jeg gikk den lille bratte stien opp fra parkeringsplassen, og inne i ganga følte jeg meg helt rådvill og alene. Jeg surret rundt meg selv, men fikk nå spurt en dame og kom meg på siste minuttet inn på rett avdeling. Hun merket prøven og sa at de ville sende svar til lokalsykehuset vårt innen neste dag.

Jeg prøvde å glede mannen med at vi skulle "lunsje" i hjembyen hans på vei hjem og ta en tur på Clas Ohlson. Det gjorde vi også, men han virket veldig mutt! Dessuten hadde jeg blitt småforkjølet, og følte meg ganske utslitt. Spiste kyllingsalat med andpusten mine!

Da vi kom hjem, og fikk pustet ut, kom blødningene tilbake i tankene mine. Kan det har vært en festeblødning? Jeg murrer fælt i magen, og blødningen kom 9DPO. Ble så nysgjerrig at jeg tok en billigstrimmeltest i morges, 11DPO, men den ble negativ. Nei, sannsynligvis var det noe bare på grunn av stress.

Jeg kan ringe gynekologen i dag å få et svar. Mannen sa i går kveld at han ikke vil vite svaret uansett. Kjenner jeg er skuffet, og vet ikke om jeg skal ringe eller la det være i dag. Hvis alt er 100% med han må jeg til lapraskopi i løpet av våren, så jeg vil gjerne ha et svar på dette raskt. Dette betyr så ufattelig mye for meg!