Tanker i romjula

Nå har vi spist oss gjennom masse mektig julemat, både hjemme og hos familie. Dagene har vært ganske fulle av stress, og i dag er første dagen siden 20. desember som vi bare har vært hjemme og slappet av. Det har vært godt! Eller, vi var nå ute på en god spasertur, slik at jeg fikk prøvd det nye speilreflekskameraet jeg fikk til jul.

Det har vært mange tanker i jula. Jeg har holdt meg alkohol- og spekematfri, siden jeg er inne i månedens "usikre periode" ("DPO-land") fra 20. desember til 3.januar. Det er for så vidt ikke så farlig om jeg må droppe noe mat. Jeg kan gjerne være foruten disse tingene selv om det er jul! Etter nitten prøveforsøk tviler jeg sterkt på at jeg har blitt gravid nå, men det hadde vært fint med et julemirakel.

Det har vært tungt de siste ukene. Vi har fått mange julekort av søte små barn, og da kjenner jeg ekstra på at jeg skulle ønske vi også kunne sendt julekort med vårt barn. Planen var jo at vi skulle ha vært foreldre denne jula! Ekstra tungt har det vært å se det voksende magen til min søster, som venter nummer tre i slutten av mars. Alle spør henne om magen hele tiden. Jeg gleder meg på deres vegne, men skammer meg når jeg vet at tårene kommer til å renne hos meg når jeg skal holde denne lille babyen deres til våren.

Svigermor snakket også om hvor fruktbare den andre sønnen og svigerdattera hadde vært da de fikk det første barnet. Hun snakker gang på gang om at de skal ha blitt gravide på bryllupsnatta. Det er ganske frustrerende å høre på sånt snakk, og dessuten ble barnet tatt med planlagt keisersnitt rundt 10 dager før termin. Så befruktningen kan da aldeles ikke ha skjedd på bryllupsnatta, men snarere rundt en måned senere! Jeg skjønner ikke hvorfor hun prater om sånt når hun kjenner til situasjonen vår. Mannen min har nemlig fortalt henne dette, for å unngå at hun sier sånt rett i fjeset på meg... Det sårer meg når foreldre sier sånt. Det gjør at jeg føler meg enda mer mislykket!

I dag møtte vi attpåtil tante og onkel på spasertur. Hun fortalte om de to barna deres, og at de håper på å bli besteforeldre i 2015. Fetteren min og kona hans, som begge er et år yngre enn meg, har bestemt seg for å sette i gang prøveprosessen på nyåret og er visst åpne om det. De har ikke barn fra før! Jeg gleder meg selvfølgelig på andres vegne, men orker snart ikke å høre flere i nærmeste familie som skal ha barn før vi skal. Vi har jo snart prøvd i to år! Nå er det vår tur!!!

Jeg gleder meg til et nytt år, og til timeavtale hos gynekologen. Kanskje hun kan gi meg et svar på hva det kan skyldes at det tar så lang tid! Men nå er det fri en uke til. Vi må prøve å nyte dagene, og hverandre!

Julefri

Endelig har jula kommet innover meg. Fredag var siste arbeidsdag, og nå har jeg tatt ut avspasering til og med 2. januar. Det blir mye juleselskap og matlaging, men det blir godt å kunne sove litt lenge og legge seg litt sent. Hadde eggløsning på torsdag eller fredag, så skal holde meg alkoholfri i jula. Har fortsatt et lite håp, men det er ikke så stort lenger.

Ventet spent på å få time på sparket hos gynekologen forrige uke, i tilfelle noen ringte og avbestilte, men ingen telefon kom. Nå er datoen for undersøkelsen altså torsdag 15. januar. Det er under en måned til, så det gleder jeg meg til å få overstått. Spent på om jeg får noen svar på om det er noe som ikke stemmer med meg...

Nå får jeg prøve å nyte noe fridager! :-)

Vektsvinging!

Vekta går ned, og så går den opp, og så går den ned...

Den siste tida har det heldigvis gått ned (som er rett vei for meg)! Jeg holder meg på en vektreduksjon på -10kg siden etter fellesferien, og veier nå da altså 101,7 kg på strømpelesten med mine 177 cm. Har gått ned fra størrelse 50 til størrelse 48 i bukser, og gensere/topper passer nå i størrelse L til meg. Det er jeg ganske fornøyd med! Nå bare ikke jula komme og velte meg helt av pinnen. Jeg skal ikke lage Delfiakake og risboller denne jula, men kan ikke love meg selv at jeg ikke kommer til å smake hvis noen byr på...

Et lite skritt mot veien videre...

På fredag ringte jeg til sykehuset for å høre hvor langt jeg er kommet i køen for undersøkelse av gynekolog. Dama i telefonen fortalte at jeg var en av se neste på lista, men at jeg ikke ville få time før jul. Jeg er satt opp til den 15. januar kl 13.20. Selvfølgelig er dette akkurat en av de to dagene i hele året som avdelingen jeg jobber ved skal på kurs sammen med resten av likesinnede i hele fylket, og vi fikk vite i oktober at det var viktig at vi deltar disse dagene. Hvis jeg takker nei til undersøkelsen, kan jeg risikere ytterligere to måneders venting. Synes det har vært nok å vente fire måneder! Jeg har fortalt om denne private saken til min personalansvarlige, men fagsjefen på avdelingen der jeg jobber vet det ikke. Jeg ser henne veldig ofte, og vurderer om jeg blir nødt til å si det som det er til henne også. Jeg tror hun vil forstå det. Hun har åpent fortalt selv om sin ulykkelighet fra tidligere, og hun har selv vært gjennom behandling for UFB. Desverre gikk det aldri hennes vei, så hun ble ikke biologisk mamma. Egentlig har jeg ikke lyst til å si det til henne. Det kan rippe opp i ting for henne, og jeg synes det er vanskelig at for mange av de jeg har daglig kontakt med vet det. Jeg ble forresten satt opp på venteliste for å komme inn til akuttime hvis noen avlyser på onsdag eller torsdag i uka som kommer. Det hadde nesten vært like greit!

Dama i telefonen fortalte at sjekken ikke ville gjøre vondt, men at noen synes det er ubehagelig. Det blir en av de to kvinnelige gynekologene deres som skal ta undersøkelsen. Det er en undersøkelse som tar ca 40 minutter, og det skal blant annet tas innvendig ultralyd. Fikk ikke med meg om det er kontrastvæsketest også. Mannen min skal ikke være med. Han vil få en henvisning til sædsjekk senere. Han er forresten ikke noe glad for at veien videre åpner seg. Han synes at 20 måneders prøving er alt for lite for å gå videre til utredning, men det synes ikke jeg! Vi blir ikke helt enige, og han gir uttrykk for at han ikke har lyst til et prøverør dersom det ender med det. Det har vært noen tårer i helga, kan du si... Håper han innser hvor mye dette betyr for meg. Kanskje blir det aldri baby i magen på meg, hvis han ikke endrer holdning til dette... :-(

Betroelser i medarbeidersamtale

I går hadde jeg medarbeidersamtale med min personalansvarlige. Jeg jobber i en bedrift med flere avdelinger, så jeg ser ikke sjefen min hver dag siden vi ikke jobber på samme avdeling. Det blir stort sett til at vi treffes en gang i måneden, når det er møter for alle som tilhører min faggruppe. Sjefen min har opprinnelig samme utdanning som meg og alle de andre, men har tatt mer studier som "voksen" Hun vet derfor hva det vil si "å jobbe på gulvet". Hun er en positiv og hyggelig dame i slutten av 50-årene, som er godt likt av de ansatte. Jeg tror jeg må si meg heldig med å ha fått en slik sjef.

Vi gjennomgikk ønsker for framtiden, planer og arbeidssituasjonen min nå. Bedriften ønsker å gi meg mer ansvar, og sannsynligvis bedre lønn, i løpet av 2015. Hun ville ta opp med meg hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne tenke meg av det de kan tilby. Dette kan være spennende, og jeg vil da få nærmere samarbeid med en annen kollega som jeg fungerer veldig bra sammen med.

Jeg har hatt en del fravær pga. legeavtaler denne høsten i forbindelse med start av UFB-utredning, og nå venter jeg på innkalling videre i systemet. Jeg satt og kjente på at det ble feil å bare smile og nikke, uten å si noe om min private situasjon. Bestemte meg derfor for å fortelle henne om "problemet" vi har med at det ikke blir noen barn, og at vi nå er inne i et system for eventuell videre behandling. Hun var veldig sympatisk, og sa at heldigvis finnes det prøverør. Hun fortalte også om en av sine nærmeste som hadde vært UFB på 60-/70-tallet før IVF var oppfunnet, og det hadde tatt 13 år med prøving før det plutselig skjedde. Nei, så lenge kan vi ikke vente, for da går snart eggene mine ut på dato... ;-) Godt å ha fått luftet tankene. Sannsynligvis vil jeg være i normal jobbetilstand hele neste år, selv om en slik prosess skulle starte. Slikt tar tid! Jeg vil gjerne utvikle meg på arbeidsfronten også, og ikke bare på hjemmefronten! :-)

"Far from the others, close to each other..."

"Nobody sees, nobody knows,
We have a secret, can't be exposed
That's how it is, that's how it goes
Far from the others, close to each other
That's when we uncover, cover, cover
That's when we uncover, cover, cover
That's when we uncover"


Thanks to Zara Larsson for making a song that I personalized tonight.

Røyking kan redusere sædkvaliteten og minske fruktbarheten!

Mannen min røyker fortsatt, og jeg skulle gjerne ønske at han klarte å slutte med det når vi strever sånn den ene prøveperioden etter den andre. Vi vet jo ikke enda hva fertilitetsproblemet skyldes, men å røyke er uansett ikke positivt. Han hadde kjøpt en pakke i dag, så jeg tok bilde av "advarselen" utenpå pakken:

Fri fra jobb når man har de verste mensendagene?

Fri fra jobb når man har de verste mensendagene?
Ja, takk, gjerne i dag!

«Tante Rød» kom med en brak i går ettermiddag. Jeg har aldri hatt sykefravær en eneste dag på grunn av mensen. Har til og med hatt så kraftige blødninger noen ganger at det har blødd gjennom bind og truser og jeg har endt opp på do på jobb med papir stappet i skrittet mellom bukse og truse. Det er ikke smertene som er verst, men mer den store sorgen og skuffelsen hver måned når jeg forstår at det ikke har gått denne måneden heller. Nå skal vi til på prøveperiode 19 i jula, og det virker ganske håpløst å tro at en naturlig befruktning skal skje nå.

Den britiske legen, Gedis Grudzinskas, har gått ut med at han ønsker at kvinner får én til tre lønnede ekstra lønnede feriedager i måneden når «tanten» er på besøk.

Norske pensjonerte leger fnyser av utspillet, og synes dette er uhørt. Flertallet mener at mensen ikke er en grunn for fravær fra jobb. En av legene er redd for at en slik ordning vil bidra til diskriminering mot kvinner øker i arbeidslivet, og at kvinner blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet.

Japan og Indonesia har hatt «mensen-dager» i mange tiår, hvor menstruerende kvinner kan ta seg fri fra jobb. Ordningen begynte antageligvis som en følge av dårlige sanitære forhold for kvinner på jobb på 1920- og 30-tallet. I Japan ble det i 1947 innført en lov som godkjenner fridager for kvinner som er «sterkt plaget under menstruasjon».

Les artikkelen i sin helhet her.

I dag har jeg tatt 500mg Paracet og skal overleve dagen på en grei måte. Når jeg kommer hjem kommer nok tårene, og skuffelsen over at jeg ikke ble gravid denne måneden heller.

Når skal det blir vår tur?

Mensmurring

I morgen er det "IKM-dagen" i denne syklusen, og jeg aner svak mensmurring. Det var vel for godtroende å håpe på at noe skulle ha skjedd i vår prøveperiode 18... Får bare forberede meg på skuffelse, snørr og tårer i morgen.

Hipp hurra for MENSEN 16 år! :-)

 

Det var 2. desember 1998, og jeg hadde under en måned før feiret 12-årsdagen min. Jeg lekte fortsatt med Barbie, og puppene så ut som små myggestikk (hadde ikke begynt med BH). Forskrekkelsen var derfor stor da jeg en tidlig morgen oppdaget blod på rare steder. Mamma kom raskt til unnsetning, og konstaterte at dette nok var mensen som hadde kommet. Jeg gråt og gråt, og hadde ikke mye lyst til å dra på skolen. Jeg gikk siste året på barneskolen, og vi skulle attpåtil i kirka for å øve til juleavslutning på kvelden denne dagen. Mamma sa jeg måtte tenke at det var noe jeg skulle bli glad for, og at jeg en gang i tida ville kunne bli mamma til noen selv. Hun sa også at det som oftest ikke var så regelmessig det første året, så det var ikke sikkert det kom hver måned den første tida. Hun fant et bind i skapet, og gav det til meg. Følte meg bare kjempeteit! En liten unge som liksom skulle gå med ting voksne damer bruker i trusa. Kunne ikke skjønne at dette hadde skjedd?!

Selvfølgelig gikk jeg på skolen! Da jeg kom hjem, hadde mamma lagt en pakke "Always" på senga mi. Det satte jeg kjempepris på. Fra jeg var 12-17 år passet hun på å fylle opp mensrekvisitaene hver måned. En snill og god mamma! :-)

Etter hvert fikk jeg "porsjonspakker" fra både Always og Libresse, men første bindene jeg brukt så slik ut:



Mensen ble regelmessig fra første stund! Hver måned har den kommet med sin normale syklus på 27-30 dager. Nå har jeg vel vært gjennom nærmere 200 sykluser siden da, og mange flere skal det bli!

Nå håper jeg snart det kan klaffe med en baby, siden det har vært et stort ønske gjennom de siste 18 syklusene!

Hipp hurra for MENSEN 16 år! :-)

Lutealfaser - hva er normalt?

Jeg har lutealfaser på 12-14 dager. Snakket med legen i september om dette da jeg startet utredning av syklus, og hun sa dette var greit innenfor normalen. Spurte ikke da hva som var normalt eller unormalt. Nå har jeg googlet, og funnet en forklaring på dette.

Hentet fra www.hvordanbligravid.com

Jeg sliter med PMS, og har hatt ømme bryster siden fredag (7DPO). Det vil si at jeg stort sett alltid er øm i en uke før TR. Plagsomt! Kun to uker i måneden er "normale" når 6 dager går med til "Tante Rød" og 7 dager med PMS... Ikke like ille PMS-symptomer hver måned, men denne måneden har jeg hatt "überømme" bryster fra 7DPO, og murringer i "huset" siden 9DPO. Tviler sterkt på at jeg er gravid, når vi har prøvd så lenge uten hell. Er nok bare "PMS-monsteret" som har fest i kroppen min denne måneden også! 

Årets julepynt?

Barnløs jul i vente

Første søndag i advent.
"Ventetid"
Ja, det er slik hele det siste året har føltes!

Det er spesielt å gå rundt i butikkene nå i disse førjulstider. "Fantorangen, sjiraffen Sophie, Fisher Price..." Ja, det er så mange fine ting som man kan kjøpe til de små. Jeg tar meg selv i å stoppe opp ved lekene, og la tankene fare. I fjor på denne tida hadde vi allerede vært "prøvere" i flere måneder, og mitt største ønske var at vi skulle ha vår egen lille baby innen jul 2015. Nå har ytterligere ett år gått, og mitt største ønske for denne jula er nok en gang at vi skal være foreldre innen neste jul. Lurer på hvordan dette ender?


Nå er jeg midt i "DPO-land" og blir litt surrete av mange tanker i hodet. Har sluttet å tenke at jeg skal bli gravid "av meg selv" Det vil i så fall bare være en svær bonus. Venter fortsatt på time til gynekolog for videre sjekk. Nå har jeg ventet 2,5 måneder, og i informasjonsbrevet stod det forventet ventetid på opptil 3 måneder. Skulle ønske jeg hadde fått innkalling før jul!

Er det så lurt å ha på setevarmeren da, kjære?

I denne barnløse hverdagen, så skal alle metoder prøves ut. Mannen min er daglig røyker, og nå har han begynt å bruke setevarmeren i bilen også. Jeg synes han bør slutte med begge deler for å ivareta best mulig sædkvalitet. MEN, vi må jo forsøke å være litt romantiske også, og ikke bli helt fokusert på kroppen og hva som er mest heldig. Tror rett og slett at en blir litt tullerusk når en er inne i prøveperiode 18...

Fredag og verpesyk!

Endelig helg! Det har vært en strevsom uke på jobb. Nå blir det godt å koble av i helga. I kveld skal vi lage hjemmelaget pizza. Det er eggløsning i dag eller i morgen. Kjenner det på kroppen. Har nyst noen ganger i dag (håper ikke jeg blir forkjølet), og da har jeg kjent eggløsningssmerter i "musehuset" Har hatt utmettelige lyster det siste døgnet, og våknet mannen min med litt kos på senga før jobb i dag. I morgen skal vi på julemesse i distriktet. Mange lokale selger produkter de har laget. Jeg har ikke vært på denne årlige messa før, så synes det er på tide at vi tar en tur! :-)

Fin helg, men trøtt i kroppen!

Det har vært en fin helg! Vi besøkte mamma og pappa på lørdagen, og traff resten av familien min der. I går hadde vi feiring av bursdagen min for venner. Det var en hyggelig kveld! Vi hadde laget koldtbordmat og sjokoladefondant med hjemmelaget cookiedoughice. Godt å skeie ut fullstendig for en kveld.

Forrige uke veide jeg meg igjen, og da hadde gått opp 2 kg etter suppeuka. I dag var det ny veiedag, og nå har jeg gått ned 400g den siste uka. Må bare streve på hvis jeg skal nå tosifret til jul. Vekta er nå 103,2 kg. Har fortsatt litt igjen om jeg skal klare tosifret til jul. Føler meg stolt tross alt. Vekta er jo 8-9 kg mindre en etter sommerferien, så kan vel ikke forvente annet enn at det går litt opp og ned!

I kveld skal jeg kose meg med "Jakten på kjærligheten" og spise koldtbordrester. Det frister mest med hjemmelaget falafel, couscous og tzatziki!

Trenger å slappe av i kveld. Føler meg trøtt i kroppen et en fullstappet, men veldig koselig, helg! :-)

28 år og ingen ønskebaby!

Det var ikke slik jeg hadde sett for meg at bursdagen min skulle bli dette året! I fjor da jeg ble 27 år hadde vi bare vært prøvere i 5 måneder, og håpet om at det skulle skje lå stadig høyt på lista hver måned. Det var ikke før ved påsketider at jeg begynte å miste litt håpet etter 10 måneders prøving.

Jeg håpet på et under om at en positiv graviditetstest skulle komme i dag på min bursdag, men "Tantebesøket" kom på fredag og de siste dagene har egentlig føltes ganske tunge. Jeg tror jeg bør prøve å bli flinkere og sette mer pris på alt annet som er greit rundt meg!

I helga følte jeg meg veldig utakknemlig og vanskelig. Jeg gråt som om hele kroppen ville vrenges, og mannen min prøver å si noen trøstende ord som at; "Det ordner seg sikkert". Jeg tror tårekanalene ble tomme til slutt, og jeg føler meg bare oppgitt for at det virker som det går så lite inn på han... Han kjøper gaver og blomster, og forsøker å være snill og god. Jeg vet at han sikkert har en annen måte å takle dette på enn meg, og forhåpentligvis ønsker han seg dette like mye som meg. Jeg er villig til å gjøre det meste for at vi skal bli foreldre, og håper ikke at han "backer ut" hvis vi ender opp med behandling og prøverør.

Håper at lykken er større til jeg blir 29 år! :-)

"Tante Rød" var ikke velkommen til min bursdagsfeiring :-(

På mandag fyller jeg 28 år, og vi feirer bursdag med familien i morgen. Så her står jeg og lager koldtbordmat og kake med krampe i "musehuset" mitt :-( Familien til mannen min vet ikke at min søster er 4-5 måneder på vei med deres nummer tre, og det kan man jo begynne å se nå. Så jeg er redd det kan bli et tema om ikke vi snart skal få barn. Tror jeg kommer til å regelrett eksplodere dersom temaet kommer opp!

I morgen skulle vært min IKM-dato. Jeg klarer ikke å tenke tanken på hvordan de neste dagene hadde blitt om mensen ikke hadde kommet, og vi hadde oppdaget at jeg var gravid. MEN, slik skulle det selvfølgelig ikke bli. Det eneste jeg virkelig ønsket meg til 28-års dagen, nei det kommer jeg ikke til å få! :-(

*skuffet nok en gang*

 
"I'm feeling blue... :-("
 
 

 

"Danskene snur opp ned på sexundervisningen"

Leste nylig en artikkel om sexundervisning i Danmark, som i hovedsak gikk ut på at ungdommer skal oppfordres til å bli foreldre tidligere enn gjennomsnittet blir nå. De mener at det er alt for mye fokus på prevensjon, og ikke den delen om å faktisk bli gravid. Flere danske fertilitetsklinikker uttaler at infertilitet har blitt en "folkesykdom" og de mener at det er alt for mange som ikke begynner babyplanlegging før de nærmer seg 30. De mener at man minsker sjansen for å bli naturlig gravid med å vente for lenge.

Sitat:
"Som 20-åring har en kvinne 33 prosent sjans å bli gravid i hver syklus, men når alderen stiger, daler sjansen til 17 prosent for en 30-åring, og åtte prosent for en 37-åring."

Vi burde visst ha lagt fornuften til side, og kastet "dongen" for mange år siden... Kanskje ikke vi hadde sittet her som et fortvilet par på snart 28 og 34 år. Åhoi.

Bildet er hentet fra www.tidsskriftet.no

Artikkelen kan leses i sin helhet her.

Oppskrift på "Sjokomole"

Sunnere sjokolademousse. Denne skal testes i kveld! :-)

- 2,7 kg med "Rikshospitalets slankesuppe"

Jeg gikk ned -2,7 kg med dietten forrige uke. Nå har jeg gått ned over 10 kg siden i sommer! :-) *glede*

Min BMI nå:

"Rikshospitalets slankesuppe"

Jeg strever med vektreduksjon og etter en vellykket "suppekur" i august, forsøker jeg meg nok en gang! Mannen min følger med på mine kurer, men han kan også gå ned noen kilo. Etter at vi ble sammen for litt over 7 år siden, har vi begge gått opp ca 20 kg! :-( Åhoi, sånn kan det gå... ;-)

OPPSKRIFT:
Denne porsjonen er stor og holder lenge, men ved behov lager du bare mer.

2 bokser hermetiske tomater
3 store purre (event. vårløk)
1 pk eggnudler
1 bunt stangselleri
2 bokser grønne bønner (f.eks. brekkbønner)
2 grønne paprika
0,8 kg gulrøtter
Kylling- eller kjøttbuljong (ca. 2 l, ta 14 terninger fra pk. med 16)
Kutt opp grønnsakene og kok alt sammen.

UKEMENY:

Mandag:
Suppe og all slags frukt, utenom banan.

Tirsdag:
Suppe og grønnsaker, rå eller kokt. (OBS! Ikke erter, mais eller tørre bønner.) Spis en bakt potet med litt smør.

Onsdag:
Suppe, frukt og grønnsaker. (OBS! Ikke banan, og ikke poteter.)

Torsdag:
Suppe og minst 3 bananer. Så mye skummetmelk du orker.

Fredag:
Suppe, 280–560 g biff og 4 tomater.

Lørdag:
Suppe og masse kylling og grønnsaker.

Søndag:
Suppe, grønnsaker, brun ris, grillet fisk og usukret juice.



Dette kan du drikke:
Drikk masse vann, gjerne 6–8 glass om dagen. Du kan også drikke kaffe og te uten sukker.

Dette skal du unngå:
Mens kuren pågår, skal du unngå kullsyreholdig drikke og alkohol.

Godt det går nedover...

Min vekt og BMI 19.juli 2014:
 
      







Min vekt og BMI i dag:

Jeg er glad for at vekta går den rette veien. Snart kommer jeg innen for "BMI-kravet" for prøverør, og det er jo greit å være der siden vi ikke vet hvor det ender. Kjenner hjertet i halsen hver ettermiddag når jeg åpner postkassen... Har det kommer innkalling til GU-spesialist i dag? Nå er det 1,5 måneder siden jeg fikk vite at det er 3 måneders ventetid. En tur dit vil forhåpentligvis gi oss flere svar, og kanskje en henvisning til en fertilitetsklinikk. Nå er vi inne i prøveperiode 17, eller er det 18? Jeg har snart gått surr i disse månedene.

Eggløsningshelg og innhøsting av jordskokker

I dag er det eggløsningsdagen i denne måneden. Kjenner at det verker på de rette stedene, og det er mer fuktig i "miljøet". Mannen har "spart" siden tirsdag, så det ble en god orgasmisk start på dagen! ;-)

Bilde er hentet fra Mammanett.

I dag har vi også brukt litt tid i hagen for gjøre klart for vinteren med gressklipping, rydding og innhøsting. Vi spadde opp jordskokkene, og jammen hadde det blitt noen stykker i løpet av sommeren! De skal oppbevares på en mørk og tørr plass, så tenker jeg setter de i ei skoeske i boden til neste år. Kanskje vi kan bruke noen i supper i løpet av vinteren, men vi må spare noen til setting neste vår!

Bilde er hentet fra Bama.

"Bioteknologirådet vi kreve politiattest for å få assistert befruktning"

Jeg ble sjokkert da jeg leste overskriften i Aftenposten. Hvordan kan Bioteknologirådet, med Kristin Halvorsen i spissen, fronte noe slikt? Er det ikke nedverdigende nok i utgangspunktet, å henvende seg til fremmede personer i helsevesenet for å få hjelp til å bli foreldre?

Målsetningen sies å være for å forhindre voldelige og pedofile foreldre, men hvilke mennesker som går gjennom årelange utredninger og tøffe hormonbehandlinger er malplassert i denne gruppen av mennesker? Her står vi i startgropen av utredningsprosessen, og vet ikke hvor dette ender for oss og da blir man direkte sint av å lese noe sånt! Hva med alle de som får barn på egenhånd, skal ikke de settes i "gapestokken"? Er det slik å forstå at samfunnet tror at vi som er mindre fruktbare har en "skrue løs" også? Jeg vet at vi ville blitt verdens beste foreldre, og alle som tar et valg om å gå gjennom en slik prosess gjør ikke dette for moro skyld!

Assistert befruktning. Bilde er hentet fra Aftenposten.

Renate Kurszus som er styreleder i Ønskebarn, har uttalt at infertilitet og barnløshet er en medisinsk diagnose, og at det ikke er andre medisinske diagnoser i landet der man må vise politiattest for å få behandling.
Det er sjokkerende at Norge skal bli et slikt trangsynt sted, der man leter etter pedofile voldsmenn (og "voldsdamer") blant ulykkelige prøvere gjennom mange år!

Artikkelen kan leses i sin helhet her.

Medlemskap i Ønskebarn

Da har jeg meldt meg som medlem hos Ønskebarn. Jeg har funnet ut at vi kan lære masse nyttig for veien videre med å bli medlem der. Det koster kr 100,- ut året. Vanlig medlemspris for et år er kr 400,- eller man kan velge å være støttemedlem for kr 200,- pr år.

Tårefull helg

Jeg har vært skikkelig langt nede i helga, og har grått mye! Den negative spermtesten gikk veldig inn på meg. Jeg er så redd mannen min tror at jeg ikke vil bry meg om han på samme måte, eller at han er seksuelt dårligere, om han ikke har bra nok sperm. Jeg er jo like glad i han uansett hva som skjer, men prøver å få han til å innse at vi nødvendigvis ikke klarer å lage barn på egenhånd, og kan komme til å trenge hjelp med befruktning.

Samtidig er det veldig tungt å vente på innkalling til gynekolog som skal ta en grundig sjekk av meg. I brevet stod det at jeg kunne risikere å få tilbud om hastetime hvis noen avlyser i siste sekund. Ikke greit å vente på slikt, og ikke minst vente på svar på testene han skal gjøre.

Jeg har betrodd en del ting til min søster. Hun venter nå sitt tredje barn selv. Jeg fikk låne en bok fra henne som det stod mye fornuftig i både om svangerskap, uønsket barnløshet og mye mer. Boka er fra 2003, men mye er fortsatt relevant. Skal lese litt i den om kveldene nå.

Tung dag

Regnet øser ned ute. En uke med mensen er over, og vi startet helga med å ta en hjemmespermtest av mannen. Resultatet ser ikke så lovende ut. Ber og håper om at vi har gjort noe galt. Han blir vel nødt til å ta en ordentlig prøve hos lege etter hvert, men inntil videre føler jeg at vi lever enda mer i det uvisse.

Kjøpte testen på en butikk i Danmark.

Innholdet så slik ut.

Det skulle forskjellige væsker oppi spermen.

"T" ble lysere en refereansefargen, og det skal den ikke være :-(

Hyggelig seminar

To fine dager på seminar er over. Bodde på et fint og nytt hotell som ble bygget i 2013. Et av innleggene i dag var av en psykolog. Lærte masse om meg selv som jeg ikke visste om, som jeg nok kan få bruk for både på jobb og privat!

Fin utsikt fra hotellrommet jeg fikk i 5.etasje.  



Deilig og varme nye fliser som ble lagt i 2013. Liker nye hotell!

Hektisk uke!

Sov dårlig i natt! Mannen stod opp klokka fire for å rekke et fly. Han skal på jobbseminar i Oslo i tre dager. Når han kommer tilbake, drar jeg på en to dagers samling med jobben fra torsdag til fredag. Vi blir mye borte fra hverandre denne uka. Godt dette er eggløsningsuka, for da tror jeg vi måtte ha takket nei til begge deler! ;-)

Jeg veide meg forresten i dag. Mandag er veiedag! Gikk opp en halv kilo etter høstferien. Det ble visst litt for mye mat da. Nå er jeg tilbake der jeg var uka før ferien, og det føles bra! Hadde en flott "heitur" i går, og fikk trimmet 7 km (3 km rett opp). Så masse fint høstløv, og sildrende fjellbekker! Godt med en tur ut i høstværet. "Ut på tur - aldri sur!" (selv ikke når en har mensen) ;-)

Så kom månedens "Tante Rød"

Håpet er ute for denne gang. Får ikke sove fordi jeg har så sterke menssmerter. Sitter på do med en mellomting av kramper og mageknipe. Herlig :-( Oppdaget når jeg kom hjem fra jobb i går, at det hadde blødd (to dager før tida). Tok på bind, og tenkte ikke så mye mer over det. Reaksjonen kom i strigråt noen timer etterpå. Merkelig at jeg fortsatt gråter så ille hver måned det ikke går. Nå har det jo  gått 16 måneder, så skulle tro man blir vant til følelsen... Men, det er ikke lett å akseptere og forstå hvorfor denne barnløsheten skal ramme oss! :-(

12 DPO og sterke kramper

I dag er jeg 12 DPO, og har forferdelig kramper i magen. Det kjennes ut som om jeg har mensen, men det har jeg da altså ikke. Brystene er fortsatt ømme, men har gleden av å bruke sports-BH for tida. Fikk fjernet en liten utstående føflekk under den ene puppen denne uka, så må bruke mykt materiale en uke framover nå. Kjedelig å være i "DPO-land" når en kjenner og føler på alt som er i kroppen.

9 DPO (Days Past Ovulation)

Da er det 9 dager siden eggløsning. Fikk veldig ømme bryster i går, og har mye mensaktige smerter. Dette kan jo i og for seg virke som en vanlig måned med sterke PMS-plager. Det varierer mye fra måned til måned, men det er sjeldent at jeg kjenner sterke symptomer allerede en uke før mensen kommer. Våger ikke å håpe... Skuffelsen har vært alt for stor i alt for mange måneder allerede! Nå venter jeg på time til gynekolog, så får prøve å slå meg til ro med at det nok sikkert ikke skjer noe denne måneden heller. Det er sikkert bare PMS!

Hjemmespermtest på Bilka

Da har vi gått til innkjøp av hjemmespermtesten de selger på Bilka i Danmark. Den skal testet ut neste gang jeg får mensen ;-) Disse testene sier for øvrig bare noe om kvantitet og ikke kvalitet, og har derfor blitt litt negativt diskutert i legeverden. Det vil si at man kan finne ut om man har nok sædceller til å gjøre en kvinne gravid eller ikke, men den sier ingenting om kvaliteten. Mange som røyker får deformerte sædceller med nedsatt bevegelighet, så denne testen gir ikke noe svar på om man har det. Da gjelder kun godt og gammeldags mikroskop som finnes på sykehus. Jeg er mest redd for at mannen min som røyker kan ha deformerte sædcelle, men han vil ikke ta en sædprøve hos lege/på sykehuset. Han mener at det får komme etterhvert... Jeg venter på time til innvendig UL, så vi får se hvordan veien videre blir etter dette. Til tross for legeskrekk, var han nettopp hos legen i et annet ærend og da hadde han nevnt at vi prøver og ikke noe skjer. Forstod det slik at han hadde blitt anbefalt å kutte røyken, men han strever med dette! Nå har han trappet ned til 5 pr dag det siste året, så det er jo bedre enn før. Skulle bare ønske at han kunne kutte helt. Alt som kan forbedre sjansene må jo prøves. Jeg har jo gått ned 6,5 kg på to måneder, og tatt helt farvel med vin og sjokolade, så da synes jeg han også kan slite litt ;)

Jeg leste masse om sædtesting i en artikkel på nett. Dersom man er interessert finnes det mer her: http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article555938.ece

Ei ukes ferie

Da har jeg og mannen tatt oss ei ukes høstferie. Uka skal brukes til hyggelige gjøremål som dagstur (les handletur) til Danmark, tur i skog og mark og lignende. Startet helga med eggløsning, og har gjort vårt beste for å sette inn "billetter" for denne syklusen. Vi har snakket om å kjøpe spermtest i Danmark, men vi får nå se om de selger fortsatt. Det virker som det er så ymse med disse testene. De kan påvise om det er liv i spermen, men sier ikke noe om kvaliteten. Det vil si at man på en måte finner ut om man kan få barn, for er det liv så må vel alltids IVF-metoden kunne brukes. Slike tester gir visst ingen pekepinn på om man kan klare det på egenhånd mht. kvalitet. Prøver å slapp av om eggløsning, og har bare prøvd å lytte til hva kroppen vil denne måneden og ikke hva vi tror er rett tidspunkt.

Jeg strever også med vektreduksjon, og mandagen er veiedag. Jeg ble skikkelig glad i morges da vekta viser en reduksjon på -6,5 kg på de siste to månedene. Ble motivert nå! :-) BMI er nå på 33, men den skal bli mindre!!

Film om veien fra unnfangelse til fødsel

Fine dager i vente

Jeg ble heldigvis ikke syk. Hadde en snev av noe som snek seg bort igjen. I morgen er det siste dag på jobb før jeg skal ha en ukes høstferie. Begynner helga med eggløsning. Kjenner den er på vei. Skal kose meg neste uke med fine småturer, og skal virkelig prøve å slappe av! :-)

Sykdom på gang?

Våknet med skikkelig hodepine, mageknip og småkvalm. Uff, det er så mange som er syke, så håper ikke jeg også får noe nå! Kan jo ikke det!! Det er jo eggløsning til helga, og så skal jeg ta ut ferie hele neste uke! Må holde meg frisk, når det er så mye jeg gleder meg til ;-)

Fikk nå satt meg i bilen og kjørt de 2 milene til jobb, så får bare gjøre det beste ut av dagen.

Mandag - "veiedag"

Hadde gått opp hele 200 gram siden forrige uke. Triste saker... Heldigvis er det mandag og starten på en ny uke. Skal kose meg med sunn og god smoothie til "Jakten på kjærligheten" i kveld.

Etter en foreløpig effektiv dag jobb, planlegger jeg å bruke ettermiddagen og kvelden til husmaling og epleskrelling. Vi fikk masse epler i hagen i år, så skal lage eplemos og skrelle masse eplebåter til frysing.

I går satte vi opp meny for ukedagene. Forsøker å være litt sunn!
Mandag: Hjemmelaget lasagne og salat
Tirsdag: Hjemmelaget kyllingpai og salat
Onsdag: Hjemmelaget lapskaus
Torsdag: Stekt torsk, poteter og grønnsaker
Fredag: Crispy chicken i tortillalefser og salat
Jeg finner motivasjon til å gå ned i vekt, i det at sjansen for å bli naturlig gravid sikkert vil økes ved vektnedgang! :-)

I dag kom det et brev fra Sykehuset...

I dag kom det brev fra den gynekologiske avdelingen på det nærmeste sykehuset. Det stod hva gynekologen het, og at det var en ventetid på opp til 3 måneder. Fastlegen forespeilte meg at det kunne ta opp til 6 måneder, så vi får bare se hva som skjer videre.

Gruer meg til en slik undersøkelse. Vet ikke helt hva det går ut på, men tror det er snakk om kontrastvæske i egglederne og en innvendig ultralydpinne i skjeden. Får ta det som det kommer.

Det stod ikke noe i brevet om mannen skulle være med, men regner med de vil prate med han/sjekke han også. Nå er det ikke selve timen vi har fått, så det kommer sikkert mer informasjon etter hvert.

Noen som vet mer om en slik prosess?

Nå er det fredag og helg. Vi skal kose oss med hjemmelagde pizzaboller og Idol! :-)

Hormonblodprøvene er normale! :-)

Hormonprøvene jeg tok på mandag var normale. Da er det bare å vente på time til videre utredning. Vet ikke om jeg skal være glad eller ikke for at alt ser normalt ut. Det hadde nesten vært bedre om jeg hadde hatt en hormonforstyrrelse, for da ville det kanskje vært en tablett som kunne hjulpet.

Vi er jo to om å forsøke, så det trenger jo nødvendigvis ikke å være meg det er noe galt med. Mannen min har ikke tatt noe sædprøve. Han sier han kan ta en sånn "hometest". Noen som har erfaring med dette? Er det noe å stole på, da?

Blodprøve syklusdag 3

Da har mensen kommet i vår PP16, og jeg har tatt blodprøve på syklusdag 3 i dag. Det ble en god "blåveis" :-(

Vektreduksjon de siste to månedene

I dag hadde jeg "veiedag" og til min store glede har vekten gått ned 5,5 kg de siste 2 månedene! :-) Det gir meg lyst til å fortsette med daglig trim og et sjokoladefritt liv fram til jul for å se om det kan gå enda lenger ned over tid!

Jeg har som tidligere skrevet alltid strevd med overvekt. Mitt mål er å komme ned til 95kg i løpet av de neste 6 månedene. Jeg MÅ komme meg innenfor BMI-grensen for prøverør, i tilfelle det blir vei å gå for å bli foreldre. Orker ikke å bli "dømt" av fertilitetsdoktorer pga. min vekt, og må reise hjem uten uforrettet ærend.

Min vekt og BMI 19. juli 2014:



 

Min vekt og BMI 19. september 2014:

Hvordan kunne jeg ende som en ulykkelig og sjalu barnløs?

Det skal innrømmes at det føltes som et piskeslag i ansiktet å få SMS fra min søster en sen kveld, med en gledelig nyhet om at de venter nummer tre nå. Dette skjedde for to uker siden, og etter 14PP hadde jeg få uker før ringt legen og stod på vent for utredning og er nå inne i en prosess med blodprøvetaking før vi skal bli sendt videre i systemet. Jeg føler meg så slem når min reaksjon på familiens glede er at jeg har lyst til å lukke meg inn på et rom og gråte. Jeg burde jo være glad på deres vegne, men det er så vanskelig når livet mitt føles "frynsete" fra før på grunn av egen barnløshet. Hvorfor skal noen få mange barn, når vi ikke en gang kan få ett? :-( Nå har det gått to uker, og jeg har fordøyd saken og snakket med min søster. Hun hadde skjønt i sommer at vi strever med dette, og syntes visst ikke det var noe greit å si til oss. Uff, føler meg på en måte så egoistisk over reaksjonen, men jeg kan jo ikke være annerledes enn jeg er. Ingen andre enn min mann vet at jeg gråt da jeg fikk SMSen den kvelden. Og, ja, jeg gleder meg jo selvfølgelig på deres vegne når jeg bare har fått "kulaen ned" Nå gleder jeg meg bare til veien videre for vår del også, og håper det ordner seg på en eller annen måte!

Ironisk å finne denne korken rett foran føttene mine på en tung dag. Kanskje jeg bør sette mer pris på de gode tingene, selv om ikke alt er som man kan ønske seg?!

Alle generelle blodprøver i orden! :-)



I dag fikk jeg brev fra fastlegen. Alle de generelle blodprøvene jeg tok denne uka var normale. Det er jo en god start da. Nå er neste sted blodprøver på syklusdag 3.



Første møte med fastlegen

Jeg har fått ny fastlege for ikke så lenge siden, og har kun vært der en gang tidligere. Dette ble på en måte et av mine første "ordentlige møter" med fastlegen.

Hun kikket på syklustabellen jeg har laget for det siste året, og ut fra den mener hun at jeg har eggløsning og stabile sykluser på 28-30 dager. Det var jeg jo ganske sikker på selv også da! Vi snakket ellers om kropp og syklus. Hun snakket også om røyk og alkoholbruk. Vi er begge måteholden med alkohol. Mannen min røyker, noe som sikkert ikke er bra for "spermisene" så håper han klarer å slutte i løpet av høsten.

Jeg har slitt med overvekt siden jeg var liten, og har nå en BMI på 34. Legen fortalte at man kan ha en sunn kropp om man er stor, og at det viktigste er at man spiser sunt og er i bevegelse. Jeg har kuttet all "lørdagsgodt" den siste måneden, og har vært skikkelig streng med meg selv for å komme ned i vekt. Ser at det går sakte men sikkert nedover. Ingen vet hvor dette ender og skulle det ende i prøverør, har jeg alt for høy BMI til å kunne få slik behandling.

Legen tok også en gynekologisk undersøkelse. Hun sa det ble sjekket for celleforandring, bakterielle sykdommer og kjønnssykdommer. Det er visst prosedyre når man skal henvises til utredning. Før jeg ble sammen med mannen min, tok jeg en slik test bare for å være helt sikker på at alt stod bra til i de organene, og da var alt fint så kan ikke tenke meg noe forandring nå!

Tilslutt tok jeg en blodprøve for å sjekke generelle verdier. Noen i familien min har ulike former for diabetes, og greit å være på den sikre siden jeg er overvektig. Det gikk veldig fint, selv om jeg er stresset over å ta blodprøver. Siden de ikke traff i den ene armen, er jeg nå blå på begge ;-)

Skal tilbake på syklusdag 3 (tredje mensdag) for å ta nye prøver der de skal sjekke hormonnivåene mine. Når disse er tatt vil legen henvise til spesialist, og det kan ta opp til 6 måneder før man får time der.

Godt at utredningen har startet!

Time bestilt hos fastlegen til utredning

Nå har PP14 kommet, og etter en lang og avslappende sommer har jeg bestemt meg for å bestille time hos fastlegen for å starte utredning. Dersom denne sommeren ikke førte til en graviditet, så er det i alle fall ikke "stå-på-viljen" det kommer an på! :-)

Jeg lurer på hva legen kommer til å si, og hva som skal gjøres de neste månedene framover. Gruer meg. Jeg er enda litt der at jeg ikke liker å ta blodprøve, og ingen vet hvordan denne veien ender... En blodprøve er nok ingenting i denne sammenhengen!

Jeg har en tante jeg vil at skal dø...

Jeg har en tante jeg vil at skal dø
Hun heter "Tante Rød"
Hun kommer hver måned
Jeg holder på å dåne
Nå må hun snart holde seg borte
Og gjøre dagene mine mindre sorte
Hvis hun hadde tatt et hint
Så ville jeg snart vært mamma nå
Jeg er sint!
Nå er hun snart på retur
Da blir jeg kanskje litt mindre sur
Nye sædbyger ventes i "de indre dalstrøkene"
Håper snart vi er familieforøkende


God helg! :-)

"Men du, du har jo mulighet..."

I disse tider drives det store vervekampanjer for å få nye tillitsvalgte på arbeidsplassen. Hovedtillitsvalgte har vært særlig på to av oss som er de yngste ansatte som er fagorganiserte, og vil ha oss til hoved og vara. Dette høres ikke så fristende ut, og det kan fort bli mange upopulære,  avgjørelser spesielt under lokale lønnsforhandlinger.

I går brukte min kollega "kortet" jeg også ville brukt om jeg kunne; at han skal bli førstegangsfar i løpet av året som kommer og at det ikke passer. Så snur fagforeningsdama seg igjen til meg og sier; "Men du, du har jo fortsatt mulighet da!" Årh, kjenner det koker i kroppen! For det første vil jeg ikke bli tillitsvalgt, og føler meg presset opp i et hjørne, og for det andre så skal andres babylykke poengtere for hvor god tid jeg (ufrivillig) har.

Og det er sikkert velment når de nærmeste som vet at vi prøver ber meg om å stresse ned, men i alle dager, tror de ikke jeg allerede har forsøkt på det?!?

Nå skal vi inn i PP11. Håper snart det klaffer... Eggløsning i mai er et par dager etter min manns 34 års dag. Håper vi har en baby til neste gang han har bursdag! :-)

Det svir...

Synes det spirer og gror hos flere vi kjenner, og vi er "stuck in the moment" i PP9. Folk begynner å spørre; "Skal ikke dere snart ha en liten en...?" "Jo" har jeg lyst til å si. Hadde det ikke vært noe problem hadde jeg snart vært mamma nå. Har en uggen følelse av at noe er galt...

Jeg hadde aldri sett for meg at ønsket og håpet om å bli mamma noen gang skulle bli så stort. Det er godt å kjenne på, selv om jeg føler meg nedstemt for tida.

Men, nå er det fredag!

I morgen er det helg, og månedens eggløsning er på vei *forventning*